Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Kunnskap for en bedre verden?

Av 03/01/2014 i Utdanning

– Det må være fantastisk å være student ved et universitet som har «Kunnskap for en bedre verden» som visjon, sa utenriks- og bistandsminister Børge Brende nylig til våre studenter. Ja, vi vil gjerne at det skal være fantastisk å være student ved NTNU. Men ikke glem at vår visjon også omfatter deler av verden som preges av mangelfull helse, fattigdom og nød.

Å formidle kunnskap til nytte for land i utvikling er da heller ikke noe nytt for NTNU. Opp gjennom årene har mer enn to tusen kandidater fra land i Afrika og Asia fått sin utdanning her. Etter hvert er mer og mer av innsatsen blitt rettet mot oppbygging av kapasitet for forskningsbasert undervisning i utviklingslandene selv. Forsknings- og undervisningskapasitet i Nepal innen vannkraft, med laboratorier for vassdragsanalyser, vannkraftmaskiner og elektrisk kraftforsyning, er ett slikt eksempel.

Vi kan bli bedre

Utviklingsrettet og -relevant forskning og utdanning drives ved alle fakulteter. Underdal-komiteen som utredet det nye universitetet i 1995, pekte på muligheter og utfordringer som ville oppstå for samarbeid og befruktning på tvers av fag og fagmiljø. Slik at ingeniørenes og medisinernes praktiske løsningsorientering kunne bli veiledet av humanistenes, natur- og samfunnsviternes forståelse av kultur, miljø og samfunn. NTNU har kommet til at utviklingsrettet virksomhet må ha basis i fagmiljøene integrert i den øvrige virksomhet. Likevel; skal det innrømmes – det er stadig utfordringer i å utnytte muligheter som ligger i vårt faglige mangfold.

Jeg har tro på studentene som pionérer i denne sammenheng. Den entusiasmen som våre studenter la for dagen da ISES, International Student Energy Summit, ble arrangert i sommer, lover godt. Også etableringen av «Ingeniører uten grenser» er spennende. En gruppe med bakgrunn fra Entreprenørskolen dro nylig til Øst-Afrika for å etablere virksomhet rundt fornybar energiforsyning. Slike framstøt synliggjør nytten av tverrfaglig samarbeid. Kanskje studentene ikke er like opptatt av å holde sin faglige sti ren, som våre forskere?

«Mener NTNU svikter idealistene»

var en overskrift i Adressa her om dagen. Rektor svarer at NTNU gjennom sin tematiske satsing motiverer og legitimerer innsats mot de globale utfordringer verden står overfor – også u-land. Samtidig vil han fortsette å effektivisere de administrative systemene, for å gjøre hverdagen lettere for prosjektledere og forskere.

Likevel må vi konstatere at idealisme ikke er nok. Konkurransen om menneskelige ressurser (les: tid) er stor, også i vår virksomhet. Når idealistene bruker tid på kompetanseoppbygging og forskningssamarbeid til beste for fagmiljø i u-land, må likevel primæroppdraget vårt – undervisning og veiledning av egne studenter – skjøttes.

Ekstra oppgaver krever ekstra ressurser

Norad opprettet i 2013 et nytt program, NORHED, for finansiering av norsk innsats for kompetanseoppbygging i Sør. Et av temaene i programmet er helse, herunder reproduktiv helse. En svær utfordring i fattige land. En nestor på dette feltet hos oss er professor Sturla Eik-Nes. Han er en av verdens fremste eksperter på ultralyd i fostermedisin, og har mange års erfaring fra Sør-Afrika med opplæring i bruk av dette. Nelson Mandela selv var glødende opptatt av å bedre svangerskapsomsorg og nyfødtmedisin. Professor Eik-Nes sin idé var å utnytte mobilnettet til å sende ultralyd-bilder slik at jordmødrene ved sykestuene i distriktene kan få støtte av fjern-diagnostikk og veiledning gjennom telemedisin til å gjøre enkle livreddende inngrep.

Sturla Eik-Nes søkte derfor NORHED med sikte på å lede et femårs opplærings- og kapasitetsbyggingsprogram i Sør-Afrika, i tråd med FNs tusenårsmål om tre firedels reduksjon i dødeligheten blant gravide og fødende innen 2015. Stor var i alle fall min forbauselse da jeg hørte at prosjektforslaget ble avslått av Norad, basert på uttalelse fra et panel av internasjonale eksperter. Ikke fordi søkeren var ukvalifisert, prosjektet dårlig planlagt, manglet institusjonell forankring e.l. Nei, «The project is of doubtful relevance in the South African context».

Det er ikke lett å være idealist, men må det være så vanskelig?

 

Stikkord: , , , ,

Stengt for kommentar.

Toppen