Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Vårt globale samfunnsoppdrag – en refleksjon på FN-dagen

Mange av NTNUs  fagmiljøer er  engasjert i globale utfordringer innenfor helse og velferd, energi og klima, miljø og ressursutnytting.

Mange av NTNUs fagmiljøer er engasjert i globale utfordringer innenfor helse og velferd, energi og klima, miljø og ressursutnytting.

FN-dagen 24. oktober er en god anledning til å stoppe opp og spørre hvordan NTNU som universitet kan møte de store globale utfordringene.

I tråd med vår strategi, er det klart at vi skal bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt. Vi har også tradisjon for å bidra til kompetanse­bygging i utviklingsland. Mange fagmiljøer er også engasjert i globale utfordringer innenfor helse og velferd, energi og klima, miljø og ressursutnytting, menneskerettigheter og tverrkulturell dialog.

Relevans for FNs mål og verdier

Da FN for tre år siden inviterte universiteter verden over til å bidra til FNs mål og verdier, var det naturlig at NTNU skulle slutte seg til The UN Academic Impact – initiative. Hvert år gjennomfører fagmiljøene mange prosjekter og arrangement av relevans for FNs mål og verdier, men vi har sjelden synliggjort det ved å henvise til FN eller til at vi er medlemmer av UN Academic Impact. Det må vi gjerne gjøre i større grad.

Grønne landsbyer

I årsrapporten jeg sendte til FN tidligere i høst, trakk jeg fram tre tiltak som viser noe av bredden i NTNUs engasjement for globale utfordringer. Det første tiltaket jeg trakk fram var rettet mot NTNUs største ressurs; studentene. Oppslutningen om «Mission Rio» i fjor bekrefter at studentene er interessert; 800 studenter grep muligheten da Eksperter i team tilbød landsbyer med bærekraftig utvikling som tema. Mission Rio-prosjektene ble stilt ut på Technoport konferansen til inspirasjon for deltagende forskere og næringslivsledere. Beste student-team fikk dessuten være med den norske delegasjonen til klimakonferansen i Rio. Det var stor spennvidde i prosjektene fra nye konsepter for grønn teknologi til pedagogiske spill for barn som vil lære om klimautfordringene. Erfaringen inspirerte til å danne nye «grønne» landsbyer i 2013 i et samarbeid mellom NTNU-faglærere og regionalt næringsliv.

Akademisk frihet – ikke en selvfølge

Akademisk frihet er en selvfølge for norske forskere. I mange andre land må forskere drive betydelig selvsensur og i verste fall risikere trakassering, fengsling og død for sine meninger. Grasrot-bevegelsen Scholars at Risk prøver å hjelpe forskere som er forfulgt i sine hjemland ved å tilby dem forskningsopphold i et trygt land. I fjor tok NTNU for første gang imot en av disse forskerne. Forskeren har det siste året vært tilknyttet et relevant fagmiljø på Dragvoll. For NTNU er det en solidarisk handling, og jeg er glad for at Styret har bevilget midler slik at vi kan tilby ett års opphold også til andre forfulgte forskere i årene som kommer.

Global helsedag

Mitt tredje eksempel handlet om universitetet som arena for dialog om globale spørsmål. I år som i fjor, arrangerer NTNUs medisinske fakultet, HiST og St.Olavs Hospitals Global helsedag. Den årlige konferansen fungerer som møteplass for forskere, studenter, klinikere og eksterne ressurspersoner og stimulerer til samarbeid og engasjement for globale helseutfordringer. I år handler det om utdanning av helsepersonell og helseteknologi i lavinntektsland.

Utfordring

Dette var bare tre eksempler. Jeg vet at mange studenter og forskere er engasjert i forskning, utdanning, formidling og nyskaping av relevans for globale utfordringer. Fortsett det gode arbeidet!

Avslutningsvis vil jeg spesielt utfordre NTNUs nye tematiske satsinger til å ta initiativ; en konferanse, et forskningsprosjekt, en nyhetsmelding fra forskningen – som markerer NTNUs globale engasjement i pakt med FNs mål og verdier.

 

Stikkord: , , , , , , , , , , ,

Stengt for kommentar.

Toppen