Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Gi oss en dose sunnmøring!

 

"Det å oppleve livskraftige, innovative skipsverft i verdenstoppen på nær sagt hvert nes, hver øy eller i annenhver vik, er enestående." Her fra Kleven verft. (Foto: Kleven/Fuglefjellet)

«Det å oppleve livskraftige, innovative skipsverft i verdenstoppen på nær sagt hvert nes, hver øy eller i annenhver vik, er enestående.» Her fra Kleven verft. (Foto: Kleven/Fuglefjellet)

Dette er en hyllest og takk fra teknologiens høyborg NTNU. Takk for energi, skapervilje og skapertrang. Takk for utålmodighet, ulikhet og kulturelle forskjeller. Vi i akademia trenger næringslivets styringsfart. Nå ser vi resultater av koplingen mellom NTNU, Høgskolen i Ålesund og næringslivet på det maritime området.  Sammen kan vi skaffe oss ankerfeste i nordområdene også.

Topplederkonferansen

Tirsdag 15. oktober arrangeres Topplederkonferansen på NTNU.  Da samles toppledere fra akademia og næringsliv fra hele Midt-Norge for å gyve løs på reelle utfordringer i regionen. Sunnmøringene står ved roret på det maritime området.  Flere års nyskapende samarbeid, gir nå resultater.

I 2011 tegnet NTNU og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) en avtale om studentutveksling og undervisningssamarbeid.  Målet var å etablere et tett samarbeid på mastergradsnivå innen skipsdesign.  Det handler om å dele på lærekrefter og fasiliteter. I Trondheim har vi sterke lærekrefter i form av mange professorer, vitenskapelig ansatte, laboratorier og langt flere studenter enn i Ålesund. HiÅ har nærheten til industrien. Den nærheten er veldig godt formalisert. HiÅ bygges opp som en viktig partner for industrien. Høgskolen driver også forskning og passer på at utdanninga som gis er så god som industrien har sjans til å bygge den opp til å være. HiÅ er en av de viktigste kildene til tilgang på kompetanse i regionen.

Vinn-vinn

I utgangspunktet er det heller få NTNU-studenter med målbevisste planer om å flytte til  Ulsteinvik eller Herøy. Det er gjerne Oslo eller Statoilhovedkvarter i Stavanger som er målet for framtidsdrømmene. Å motivere for andre valg er derfor veldig viktig. Avtalen gjør at NTNU-studenter tar turen til de mange skipsverftene på Sunnmøre. Studentene ved HiÅ får anledning til å komme på forsknings og laboratoriebesøk til Trondheim. En opplagt vinn-vinn-situasjon, vi deler på kompetanse og på nærhet til industrien. Det er en veldig god modell.

Nyskaping og samarbeid går aldri ut på dato. Men det er ikke selvsagt at det går av seg sjøl. Det er både en fysisk og en kulturell avstand mellom Trondheim og Ålesund. Derfor er det viktig å holde arbeidet i gang og være bevisst på at dette er en vedvarende prosess.

Livskraftig og innovative skipsverft

Den maritime Sunnmørsklynga er helt unik. Det er verdens flotteste maritime klynge.  Det å oppleve livskraftige, innovative skipsverft i verdenstoppen på nær sagt hvert nes, hver øy eller i annenhver vik, er enestående. Det som har gjort dette mulig, vil vi gjerne la andre ta lærdom av.

Hva gjør sunnmøringen så god? Vi tror det er konkurranseinstinktet og evnen til å tro at det umulige er mulig. Det måtte de sikkert ha trodd sunnmøringene, da de i gamle dager tok årene fatt for å ro helt til Lofoten for å delta på lofotfiske. Det skal drivkraft og mot for å legge ut på en slik ekspedisjon.

Janteloven gjelder ikke

Forretningsinstinkt og arbeidsmoral ligger i kulturen på en annen måte på Sunnmøre enn ellers i Norge. Vi får en opplevelse av at Janteloven ikke gjelder der på samme måte som andre steder. Det gjør at det er lov å vise at en får til noe.

Hvordan preger disse kulturelle trekkene dagens maritime satsing?  Det er fascinerende å komme til Ulsteinvik og oppleve verftene Kleven og Ulstein som konkurrerer om å bygge verdens beste båter fra hver sin kant i kommunen. Samtidig så deler de erfaringer. – Vi samarbeider der vi kan og konkurrerer der vi må, er ledestjerna. Det å få til det er lettere sagt enn gjort, men det får de til der.

Industribyggeren Idar Ulstein døde i fjor, en bauta og pioner på mange måter. Da han fant ut at engelsk var viktig for å kunne håndtere internasjonale kunder, ville han sende sine ansatte på engelskkurs. Men dersom de ansatte fikk økt språkkompetanse, ville de øke i verdi og han risikerte at konkurrentene kom og ville kjøpe dem ut. Det ville ikke bli et problem, dersom alle verftene i området sendte sine ansatte på engelskkurs. Slik ble det. Dette er en historie som sier mye om samholdet i den maritime klyngen.

Praktiske problemstillinger

Det som skiller Topplederkonferansen fra andre konferanser, er at næringsliv og akademia setter seg sammen for å løse praktiske problemstillinger i såkalte workshops. I fjor tok vi tak i nye miljøkrav i maritim sektor. I år er det Midt-Norge og nordområdenes rolle som er tema.

Hvilken posisjon skal den maritime næringa og fagmiljøene i Midt-Norge ta i nordområdene?  I takt med økt industrialisering starter kampen om de nye løsningene, innovasjonene og etter hvert også kontraktene. Det handler om å gjøre avanserte operasjoner under nesten alle mulige værforhold og fortsatt opprettholde sikkerhet og beredskap.  Hvordan skal vi få til det?

Nord-Norge har liten kapasitet til å drive denne utviklinga sjøl. I følge Tor Husjord i Maritimt Forum Nord har de verken infrastruktur, kapital, folk eller kompetanse til å gjøre dette alene. Det trengs samarbeid fra sterke miljø ellers i Norge. Midt-Norge framstår som et veldig attraktivt miljø å samarbeid med gjennom NTNU og  SINTEF i Trondheim og den maritime kompetansen på Sunnmøre.

Styringsfart

Sammen skal vi ta tak i mulighetene. Vi skal ha et bevisst forhold til hvordan vi samarbeider med nordnorske miljø slik at regionen kan bli sterkere på håndtering av nordområdene sjøl. Et fotfeste i nord vil kunne være en stor mulighet for mange, både faglig og industrielt.  Sunnmøringene har rodd målbevisst mot nord før. Denne gangen skal vi sammen mønstre en større flåte. Samarbeid gir god styringsfart.

Bloggen er basert på en kronikk i Sunnmørsposten 9. oktober 2013.

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , ,

Stengt for kommentar.

Toppen