Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Utfordring: Hvordan reduserer vi frafallet?

Av 24/04/2013 i Utdanning

Denne uken kom søkertallene fra Samordna opptak.  Ungdommens planer er ikke alltid like lett å forutsi. Men ønskene er mer stabile enn vi tror. For NTNU var det fire flere primærsøkere enn i fjor, totalt 11495.

Magisk grense på 30 % jenter

NTNU har stadig meget god søkning. En viktig utfordring er  å redusere frafallet. Her fra immatrikuleringen. Foto: NTNU/IVT-fakultetet.

NTNU har stadig meget god søkning. En viktig utfordring er å redusere frafallet. Her fra immatrikuleringen. Foto: NTNU/IVT-fakultetet.

Vi hadde en gledelig økning i fjor. At nivået holder seg er derfor veldig positivt, og ingen selvfølge. 10,1% av alle søkere hadde NTNU på førsteplass.

Flere jenter enn noen gang  velger teknologi. Etter høstens opptak er ferdig har vi antagelig passert den magiske grensen for 30% jenteandel på disse fagene. Endelig ser vi resultater etter en langsiktig og bred rekrutteringsjobb. Vi kan håpe på at en kultur er i ferd med å endres.

Kjente fag mer populære

Et annet trekk vi ser i årets søkning, er at årsstudier i «kjente»  skolefag  er blitt mer og mer populær. Ungdommene synes det  er mindre skummelt å forplikte seg i ett år. Det gledelige er at mange finner faget og studiene så spennende at de ønsker å fortsette på  en bachelorgrad.

Nå endrer vi reglene slik at studenter fra årsstudier kan søker seg intern  overgang til 2. år i bachelorstudiene  hvis karakterene er gode nok for programmet de ønsker å begynne på. Det vil gjelde alle interne overganger mellom NTNU studieprogram. Det gagner ikke noen å komme «bakveien» inn på et studium.

Mangler tilhørighet

Ungdommene viser oss tillit ved å velge NTNU. Det forplikter og motiverer oss til å legge forholdene til rette slik at de skal lykkes med sine studier. Frafall er en utfordring ikke minst for studentene selv, men også for oss.

Studentene søker gode læringsmiljø. Flere studenter sier at de mangler følelse av tilhørighet til  studieprogrammet første året. Det kan vi absolutt gjøre noe med. Allerede nå blir det viktig å forberede hvordan nye studenter tas i mot, ikke bare i de første fadderukene men  gjennom hele det første året. Jeg vil gjerne oppfordre til å løfte fram gode eksempler på tiltak som bedrer dette.

Mindre frafall øverst på ønskelista

Jeg hører gjerne hva studentene selv ser kunne forbedres. En reduksjon i frafall er øverst på min ønskeliste i kommende periode.

Les mer om årets søkertall i Universitetsavisa og på Adressa.no.

Stikkord: , , , , , , , , , , , ,

2 kommentarer

URL for tilbakesporing | RSS feed for kommentarer

  1. Martin Ystenes sier:

    For flere år siden la jeg tallene for de største gruppene i en Studmag-undersøkelse inn i et regneark og så etter korrelasjoner med hvor fornøyd studentene var med studiet. Jeg finner dessverre ikke dataene eller filen igjen, men resultatet var overraskende og overraskende tydelig:

    Det var ingen korrelasjon med fornøydhet med miljøet (ekstrem spredning).
    Det var en svak positiv korrelasjon med fornøydhet med lærerens fagkunnskaper.
    Det var en svak negativ (!) korrelasjon med fornøydhet med lærerens pedagogiske ferdigheter.
    Det var en sterk positiv korrelasjon med angivelsen med hvor mye de jobbet.

    Det siste stemmer med flere undersøkelser som viser at det som skaper størst motivasjon på en arbeidsplass er følelsen av å ha gjort en innsats. Måloppnåelse har selvfølgelig også av betydning, men bare hvis det føles fortjent.

    Jeg har fulgt dette prinsippet i flere år: Studentene skal føle at de jobber med faget, og at jobbingen betaler seg. Det betyr igjen at de må se resultatet av jobbingen.

    Studentene er kommet for å jobbe og for å få en utdannelse. Mye kan være negativt, men det mest negative er om de kommer hjem etter endt semester og føler at de ikke har kommet noe videre. Det betyr at man må stille krav og ha ambisjoner. Da mister man kanskje noen, men man beholder de som ønsker resultater av studiet. De er i flertall og det er de man ønsker å ha med videre.

    Mitt tredje punktet er: Data forstyrrer mer enn det hjelper, og de forstyrrer andre enn de hjelper. Få PC’ene ut av forelesningssalene, og gjerne ut av øvingstimene. Jeg har gjort det de siste årene, og tilbakemeldingene fra referansegruppene har hele tiden vært at det var bra og riktig.

  2. Jonas Persson sier:

    -> Ystenes
    Intressant med PC, men menar du data vid presentationerna eller för studenterna som hjälpmedel?

    Det är viktigt för studenterna att bli tagna på allvar och att dom känner att dom lär sig. Men man får inte göra misstaget att tillrättalägga för mycket. I slutänden är det studenternas eget ansvar. Men vi kan och bör göra så mycket som möjligt för att hjälpa dom. Dock kommer dom med ett baggage som inte alltid är anpassat till universitetsstudier och där kan vi göra en del för att få dom hitta rätt läringsstil. Men då måste vi vara medvetna om att allt vi gör i samband med undervisning påverkar, allt från information om pensum till eksamen. Mycket ligger i det dolda budskapet som vi alltför ofta tar för givet och som inte alla studenter ser och som de behöver hjälp med.
    Här kan oförmåga att se vad för nytta de har av en specifik kurs verka demotiverande, kan vi inte kommunicera detta är det allvarligt.
    Som föreläsare måste man känna sina studenter så väl som möjligt.

    Som Sun Tzu sa:
    «It is said that if you know your enemies and know yourself, you will not be imperiled in a hundred battles; if you do not know your enemies but do know yourself, you will win one and lose one; if you do not know your enemies nor yourself, you will be imperiled in every single battle.»

    Det gäller även när det gäller undervisning

Toppen