Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Marsjordre for Dragvoll-løsning

I går behandlet styret regjeringens initiativ til en konseptutvalgsutredning (KVU) som skal legge grunnlaget for framtidig valg av campusløsning for NTNU. KVUen skal lede fram til en beslutning om hvordan NTNUs nåværende og framtidige arealbehov skal møtes.  Det er med andre ord ikke et valg av campusløsning som skal gjennomføres nå. Det kommer i neste omgang, etter at utredningen er ferdigstilt og kvalitetssikrerne til regjeringen har sagt sitt – antagelig en gang rett før sommeren 2014.

Utålmodighet

Det er betydelig frustrasjon ved NTNU over at vårt departement synes å ha valgt å overse den tydelige prioritering som NTNUs styre har gjort gjennom vedtak om campusløsning i mer enn ti år. Derfor synes jeg det er positivt at Kristin Halvorsen har gått inn i denne prosessen med et klart løfte om at NTNU skal få en politisk avklaring av konseptvalget, som gjør at vi kan komme videre med vår utvikling.

 

Det haster med å få en løsning på arealbehovet på Dragvoll. Foto: NTNU Info

Men situasjonen som har rådet til nå, har ledet til utilfredsstillende arbeids- og læringsmiljø, og den vil forverres ytterligere når det nå synes klart at prosessen foran oss kan lede til at det går seks-åtte år eller mer, før nye lokaler er innflyttingsklare. Derfor var det ikke overraskende at styret var unisont på å vektlegge behovet for straksløsninger for å bedre arbeidsforholdene på Dragvoll. De forsterket den utålmodigheten som var uttrykt i mitt vedtaksforslag, om at «det er avgjørende å få midlertidige løsninger som kan avhjelpe arealbehovet på Dragvoll i mellomperioden», gjennom å be om en orienteringssak om hvilke muligheter som finnes for dette.

Vi er allerede i gang med saken, og skal komme tilbake til styret den 19. mars med en rapport om hvordan disse mulighetene ser ut.

Langsiktige behov

Det er knapt noen andre saker som er så egnet til å skape debatt og engasjement, både i styret og i organisasjonen, som spørsmålet om hvilken campusutvikling som er best for NTNU. Det er ikke overraskende. NTNU har identifisert mange behov i vår campusplan, og alle fagmiljø er opptatt av at vi ikke gjør enkeltbeslutninger som går ut over andre viktige behov som NTNU har.

Vi trenger å se langsiktig på campusutviklingen for å sikre at NTNU kan vokse på en harmonisk måte inn i framtida. Vi skulle gjerne ha konkretisert disse langsiktige behovene best mulig, men det blir nok ikke tid til en bred prosess innenfor den tidsplanen som er lagt for KVUen. Men kanskje kan det være mulig å ha en parallell prosess med noe lenger varighet som tegner et bredere langsiktig bilde og at resultater fra dette arbeidet kan være klart på det tidspunkt det kommende styret skal ta stilling til resultatet av KVUen.  Da vil styret se hvilke konkrete avveiningsbehov som må gjøres.

Forutsetningene står fast

I oktober vedtok styret fem forutsetninger  for å vurdere en annen campusløsning enn dagens. Ingen skal være i tvil om at de var alvorlig ment. I dagens vedtak står styret fast ved at disse må avklares med Regjeringen før endelig valg av campusløsning blir gjort. I klartekst betyr dette blant annet at vi må ha klare politiske signaler om en finansieringsløsning som innebærer at den økonomiske risikoen ikke skal bæres av NTNU, men av staten.

Beslutningsgrunnlag gjennom utredning

Jeg leser både på og mellom linjene i de mange engasjerte debattinnleggene som har stått på trykk, en frykt for at KVUen er en skinnmanøver, og at det i realiteten styres mot samlokalisering. Jeg vil gjerne si at fra min side at er det en klar forutsetning at KVUen utreder to reelle løsningsalternativer, som begge ivaretar NTNUs behov for faglig strategisk utvikling og vekst.

Det er ganske åpent om de forutsetningene styret har lagt til grunn vil kunne oppfylles i begge alternativer. Hvis ikke det er tilfellet, så ser jeg det slik at NTNUs valg i realiteten styres av den situasjonen. Hvis begge alternativer oppfyller forutsetningene, vil man veie ulike egenskaper ved alternativene for å velge det som vurderes best å samsvare med NTNUs strategi og samfunns­oppdrag.

Det ble også understreket av flere av styremedlemmer i dag; spørsmålet om valg av alternativ skal styret komme tilbake til når KVU-prosessen er til veis ende. 

Jeg ser også at gjennomføring av en KVU har den klare fordelen – rent bortsett fra at vi omsider får saken ut av dødvanne – at den vil sette en endelig stopper for mulige omkamper.  Jeg er overbevist om at NTNU kan utvikle seg godt i begge de to løsningene vi er bedt om å utrede. En fortsatt stillstand ville derimot vært et alvorlig hinder for videre utvikling.

Politisk forankring uansett valgutfall

Noen har tidligere tatt til orde for at hele saken utsettes til etter valget til høsten.  Ett av argumentene er at det kan skje et politisk skifte, og at dette kan influere på prosessen. Til dette vil jeg si at saken uansett må forankres på nytt etter valget, uavhengig av om det blir et nytt politisk flertall eller ikke. Mulige skifter av personer i beslutningsposisjoner kan påvirke politiske føringer.

Denne saken har dessuten så store dimensjoner og vil trenge så lang tid å gjennomføre at vi trenger bred politisk oppslutning; den kan ikke stå og falle med skiftende politiske konstellasjoner.

Ikke tape tempo

Grunnen til at det er viktig å komme i gang med utredningsarbeidet nå, er først og fremst at vi ikke bør risikere å tape tempo ytterligere. Regjeringen har gitt tydelige signaler om at vi ikke vil få fortgang i Dragvoll-utbyggingen uten en KVU. Nøkkelen til en raskest mulig løsning for Dragvoll ligger derfor i å få gjennomført KVUen innenfor tidsfristen ved kommende årsskifte.

Samtidig skal NTNU arbeide kontinuerlig for at også de andre tiltakene i campusplanen – som omfatter utbygging på Kalvskinnet, ESFRI og samling av kunst- og musikkmiljøene – kan realiseres så raskt som mulig.

 Drahjelp fra KD

Uansett står situasjonen på Dragvoll aller øverst på agendaen. Vi må så snart som overhodet mulig finne både kortsiktige og mer varige løsninger som sikrer gode lærings- og arbeidsmiljø for studenter og ansatte på Dragvoll.

I en sak der tilliten til departementet kan virke nokså tynnslitt i noen av miljøene våre, vil det være et godt grep fra våre eiere å yte drahjelp til gode interimløsninger for Dragvoll-fagene.

Les mer om saken og styremøtet i Universitetsavisa.

Stikkord: , , , , , , , , , , , , ,

Stengt for kommentar.

Toppen