Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

En campus for framtida

Campusutvikling må sees i et langsiktig perspektiv. Vi trenger en campus som er fleksibel nok til å møte framtidige krav til arealer og lokaler som vi i dag bare aner konturene av. Samling i én campus kan utløse faglige synergier, og kan være et godt grep for å nå NTNUs strategiske, overordnede mål. Det kan sees som fullføringen av intensjonen med visjonen for NTNU fra etableringen i 1996. Men dersom det er en risiko for at et samlokaliseringsprosjekt går på bekostning av andre viktige formål for NTNUs utvikling, skal det ikke gjennomføres. Kort sagt: Vi ønsker den campus som samlet sett er best for NTNUs evne til å levere kunnskap for en bedre verden.

50 års perspektiv

NTNUs visjon og vårt samfunnsoppdrag er kunnskap for en bedre verden. I mer enn 100 år har vi skapt verdier – økonomisk, kulturelt og sosialt – og bidratt til å legge grunnlaget for det moderne Norge. Det skal vi fortsette med. Vi skal utnytte vår teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil, faglige bredde og tverrfaglige kompetanse til å møte de store, sammensatte utfordringene Norge og verdenssamfunnet står overfor.

NTNU tar mål av seg til å bli et fremragende universitet i internasjonal målestokk. Det krever at vi selv har fagmiljøer i verdensklasse og at vi søker samarbeid med andre ledende kunnskapsmiljøer i verden. Vi må kunne gi de beste lærerne, forskerne og faggruppene utviklingsmuligheter uavhengig av område, og slik at vi kan møte den internasjonale konkurransen og tiltrekke oss de beste hodene. Det krever at vi har førsteklasses laboratorier og infrastruktur for forskning og utdanning. Det krever at vi har tilstrekkelige, hensiktsmessige og fleksible arealer, som gir rom for vekst og utvikling i lang tid framover.

Spørsmålet om campusutvikling må sees i dette perspektivet. Vi må ha en løsning som tar høyde for NTNUs reelle behov i minst 50 år, og er fleksibel nok til å møte framtidige krav til arealer og lokaler som vi i dag bare aner konturene av. Den fleksibiliteten må inkludere muligheten til å lokalisere – og samlokalisere – ulike grupper av fagmiljøer på ulike steder, ut fra nye konstellasjoner og behov som måtte oppstå i framtida.

Grunnlag for regjeringens beslutning

Kunnskapsdepartementet har gitt NTNU mandat for konseptvalgutredning (KVU). Utredningen skal gi regjeringen grunnlag for å treffe beslutning om hvordan NTNUs nåværende og fremtidige arealbehov skal møtes.

Mandatet sier om oppdraget at «Prosjektutløsende behov er tilstanden på anlegget på Dragvoll. Anlegget er underdimensjonert i forhold til dagens aktivitet og tilfredsstiller ikke krav til rasjonell undervisning og forskning. Det er behov for påbygning, renovering og ombygning av anlegget.»

Dette tolker vi som en anerkjennelse av NTNUs behov som er beskrevet i tiltak 1 i NTNUs campusplan. Investeringens størrelse på mer enn 750 millioner kroner, gjør at regjeringen ønsker å sette prosjektet inn i et helhetsbilde for å finne tjenlige løsninger for NTNU sett i et tidsperspektiv på minimum 50 år. Med utgangspunkt i dagens campusløsning, og NTNUs campusplan, skal alternativet med lokalisering av Dragvoll-miljøene nær Gløshaugen/Øya også vurderes. Dialog med departementet bekrefter at utredningen ikke skal avgrenses til å handle om Dragvoll-miljøenes behov, men omfatte NTNUs campusbehov i et langsiktig perspektiv.

Hele campusplanen inngår

Dette betyr så langt vi forstår, at hele NTNUs campusplan kan inngå i denne utredningen. Hvis utredningen begrenses til enkelte tiltak i campusplanen, vil det ikke være mulig å vurdere helheten og om det er mulig å finne langsiktige og tjenlige løsninger på aktuelle tomter. Valg av konsept for framtidig lokalisering for NTNU, må derfor baseres på en vurdering av reelle behov for en 50 års utvikling for hele NTNU.

Styrets fem forutsetninger

Regjeringen legger opp til at NTNUs styre kan vurdere ulike campusløsninger når denne utredningen er ferdig. Styret vedtok i oktober fem forutsetninger for å vurdere en éncampusløsning. Disse forutsetningene er: 

1.  Lokalisering må utløse samlokaliseringssynergier

2.  Det må kunne skje i en utviklingstakt som tilfredsstiller behovene for NTNUs utvikling

3.  En ekstraordinær investering – ikke avhengig av direktebevilgning over budsjettrammene under Kunnskapsdepartementet – for å gjenskape kapasitetene som i dag eksisterer på Dragvoll.

4.  Driftsøkonomien må ikke forverres som følge av prosjektet

5.  Det må sikres tomtekapasitet for minst 50 års utvikling.

Ingen avklaring

Mandatet som nå foreligger, gir ingen avklaring på styrets fem forutsetninger. Vi forventer imidlertid at utredningen vil føre til avklaring på forutsetning 1 og 5, og at regjeringen etter konseptvalg følger opp med nødvendige avklaringer om framdrift og økonomisk risiko (2,3,4) med den campusløsning som vedtas.

Det er uansett ikke aktuelt å legge energi og ressurser i en omfattende, langvarig planprosess, uten klare politiske signaler om en finansieringsløsning som innebærer at den økonomiske risikoen ikke skal bæres av NTNU, men av staten.

Betydning for Trondheim

Valg av campusløsning for NTNU vil også ha stor betydning for Trondheim. Trondheim kommune har signalisert at de ønsker en samlokalisering, og har igangsatt tiltak i egen organisasjon for å ta tak i saken med det utgangspunkt. For NTNU kan det utelukkende være vurderingen av hva som tjener NTNUs utvikling best, som må være grunnlaget for vår beslutning. Uansett hvilken campusløsning som til sjuende og sist gir de beste rammebetingelser for at NTNU skal nå sine faglige og strategiske, overordnede mål, vil vi søke støtte fra byens politikere for å få denne gjennomført.  

NTNU kan utvikles både gjennom en videreutvikling av Dragvoll-campusen, og i en mer samlet løsning. Det er vurderingen av kvalitetene i alternativene, og oppfyllingen av de forutsetningene som styret har formulert som bestemmer hvilken innstilling vi lander på, og den beslutningen ligger mellom ett og to år fram i tid.

Snarlig løsning for humsam

Uansett forventer jeg at vi får til en snarlig avlastning for humsam-fagene på Dragvollcampusen. Plassforholdene begrenser nå utviklingen av disse fagene, og de kan ikke vente på en første forbedring til et permanent byggeprosjekt er gjennomført, heller ikke i en tomcampusløsning. Det må derfor finnes midlertidige løsninger.

Fullføre visjonen fra 1996

Jeg mener at éncampus kan utløse faglige synergier, og at det kan være et godt grep – av flere – for å nå NTNUs strategiske, overordnede mål. Det kan sees som fullføringen av intensjonen med visjonen for NTNU fra etableringen i 1996. Det dreier seg om å gjøre det lettere å utdanne mennesker med nye kompetanseprofiler, og å drive forskning i grenseflatene mellom eksisterende fagdisipliner. Jeg tror at bidrag til kunnskap for en bedre verden – NTNUs visjon og strategi – finnes der.

Samtidig har vi gjort det klart at dersom det er en risiko for at et samlokaliseringsprosjekt går på bekostning av andre viktige formål for NTNUs utvikling, skal det ikke gjennomføres.  

Med andre ord: Vi ønsker den campus som samlet sett er best for NTNUs evne til å levere kunnskap for en bedre verden.

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Toppen