Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Ocean Space Centre – et høyst realistisk luftslott

Da planene om et nytt et nytt maritimt forskningssenter – Ocean Space Centre – til en prislapp på tre milliarder kroner først ble lansert, var det mange som karakteriserte senteret som et luftslott.  I dag fikk «luftslottet» en solid forskaling, i form av den såkalte KS1-rapporten.

Det er regjeringen ved Finansdepartementet som har bestilt kvalitetssikringen, og det var næringsminister Trond Giske som møtte opp på Tyholt for å ta i mot rapporten.

Næringsminister Trond Giske ga sterk anerkjennelse til til maritime og marintekniske fagmiljøene i Trondheim – representert ved Sintefsjef Unni Steinsmo og NTNU-rektor Torbjørn Digernes. Foto: Thor Nielsen.

 

Investering til 3 milliarder

Trond Giske startet med å gi honnør til alle som jobber i dette fagmiljøet. Rapporten er en solid attest til et fagmiljø som er internasjonalt ledende.  Som representant for de som må stå for den vesentlige delen av investeringen, den norske stat, er statsråden naturlig nok opptatt av kostnadene. Tre milliarder er mye penger. Til sammenligning kostet Realfagbygget i overkant av én milliard – riktignok i kroneverdien fra år 2000. Dersom OSC blir realisert til denne prisen, vil det ikke bare være den største kompetanseinvesteringen noensinne i Trondheim, men også en ruvende investering nasjonalt.

Næringsministeren har imidlertid flere regnestykker å ta vare på. Og slo fast at dersom etableringen av et slikt senter kan bidra til å redusere kostnadene i Nordsjøen med bare en prosent, vil investeringen allerede være inntjent. 

Maritim stormakt

Jeg tror det er mulig å realisere Ocean Space Centre. Og jeg mener at det er samfunnsøkonomisk riktig å gjøre det. 

Norge er en marin og maritim stormakt. Fiskeri, havbruk, skipsfart, og petroleumsvirksomhet til havs er bærebjelker i vår eksportvirksomhet. Disse næringene utgjør mer enn 40 prosent av verdiskapningen og mer enn 70 prosent av Norges totale eksport. Alle næringene er sterkt kunnskapsbaserte – det er vår kunnskap om virksomhet til havs som er grunnlaget for verdiskapingen.

Dagens marintekniske laboratorier på Tyholt har bidratt til å utvikle kunnskap for de teknologisprang som har skjedd i næringene de siste 30-40 år. Når vi ser hvilke verdier som er skapt, særlig i petroleumsvirksomheten til havs, er det klart at den investeringen som ble gjort for 30 år siden har gitt en enorm samfunnsmessig avkastning.

Verdiskaping og bærekraft

En ny investering i milliardklassen kan derfor begrunnes ut fra det framtidige verdiskapingspotensialet. Det gjelder ikke bare for norsk næringsliv og for det norske samfunnet, men for verdenssamfunnet. Forskningen vil kunne utvikle kunnskap som gir bidrag til å løse til de globale utfordringer verden står overfor. Bærekraftig løsning av energi- og miljøutfordringer, transport, råvarer og mat til en voksende befolkning krever at vi i enda større omfang utnytter havoverflaten, havrommet og ressurser på og under havbunnen.

NTNU og SINTEF har et av verdens beste og største forskningsmiljøer innenfor marin teknikk. NTNUs Centre for Ship and Ocean Structures (CeSOS) hevder seg i forskningens fremste front.

Kvalitetssikringsrapporten peker på at det er en krevende internasjonal konkurransesituasjon for norsk marinteknisk forskning, og at dersom det ikke foretas investeringer for å bringe forskningsinfrastrukturen opp til toppnivå i internasjonal sammenheng, så vil vi gå inn i en forvitringsbane som om ikke mange år vil bety nedleggelse av den markedsrettede forsknings­virksomheten ved MARINTEK.

Trekkplaster

Når CeSOS nå blir avløst av et nytt senter for fremragende Forskning – AMOS (Autonome Marine Operations and Systems), med et estimert budsjett de neste 10 årene på nærmere 600 millioner kroner vil det bidra til at vi opprettholder og styrker vår kompetanseposisjon i marin teknikk.

Men for å få uttelling for en slik forskningssatsing må fagmiljøet også ha det ypperste av forsknings­infrastruktur, både for den grunnleggende forskningen, og for den anvendte forskningen som skal  gjøre kunnskapen nyttig i samfunnet. Vi vet av erfaring at kombinasjonen av et sterkt fagmiljø og ypperlig forskningsinfrastruktur er et trekkplaster som vil tiltrekke seg talent fra hele verden.

Og utdanningsvirksomheten er et vesentlig element i senteret. Kandidatene som leveres fra senteret utgjør kanskje den største verdien  – de tar med seg kunnskap og kompetanse ut i samfunnet og skaper verdier i et helt yrkesliv. En laboratorieinfrastruktur som svarer godt på utdanningens behov, vil øke kvaliteten på kandidatene.

Kan ikke unnlate å investere

Gjennom en god sammenheng mellom utdanning og forskning i senteret, og gode koblinger til næringer og fagmiljø i de regionene som etterspør kompetansen, vil vi legge det beste grunnlaget for å gjøre det framtidige Ocean Space Center til en suksess, både utdanningsmessig, forskningsmessig og næringsmessig.

En nasjon som er så avhengig av verdiskaping fra havet, kan rett og slett ikke unnlate å investere i det framtidige utviklingspotensialet som ligger i et slikt senter. 

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Stengt for kommentar.

Toppen