Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Kunnskapssøk og formidling i 100 år

Denne uka feirer NTNU Universitetsbiblioteket 100 år. Norges eldste vitenskapelige bibliotek, med røtter tilbake til det Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i 1768, etablerte seg på NTH i 1912. Det er dette 100-årsjubileet som feires nå.

Fra biblioteksjef Lisbeth Tangen har jeg fått et lite innblikk i bibliotekhistorien, som henger tett sammen med NTNUs egen historie.

Den første «bibliotekaren» ved NTHs hovedbibliotek ble tilsatt 1. september 1912. De første tre årene holdt biblioteket til i bibliotekarens kontor i tredje etasje i Hovedbygningen. Biblioteket startet med en boksamling som besto av tre større gaver, bl.a. 300 bind med matematisk og mekanisk litteratur, 500 bøker innen vannbygging og noe sosialøkonomisk og juridisk litteratur.

Da NTH åpnet i 1910, var det bare hovedfløyen mot nord som var ferdigstilt. Midtfløyen mot sør var klar til innflytting først i 1915. Der fikk biblioteket blant annet en lesesal med 76 plasser og litteraturen ble tilgjengelig i åpne hyller.

Kalde hybler ga godt besøk

Med tilsetting av John Ansteinsson som hovedbibliotekar i 1920, fikk bibliotekaktivitetene et betydelig oppsving. Litteraturtilgangen økte og utlånet ble mangedoblet bare i 1920-åra. At besøkstallet var ekstra høyt noen år skyldes nok til dels studentenes dårlige boforhold, og dyrt brensel. Da boforholdene bedret seg de neste årene, gikk besøkstallet nemlig noe ned.

Ansteinsson var inspirert av moderne amerikanske bibliotekmetoder. Han så ikke på biblioteket som et mål i seg selv, men et middel til å tjene den institusjonen det var en del av. Kontakten med den faglige aktiviteten ved Høgskolen ble innskjerpet. Ansteinsson gjennomførte også kurs i informasjonssøking for NTHs studenter. Dette er viktige oppgaver for biblioteket den dag i dag.

Det er likevel et langt sprang fram til dagens moderne kunnskapssøk- og formidling. Hoveddelen av bibliotekets litteraturanskaffelser skjer nå i elektronisk form. Overgangen har vært rask. I løpet av få år gikk mer enn 90 prosent av tidsskriftene fra å være i papirform til å kun være elektronisk tilgjengelig. Utviklingen vil fortsette, nå er det e-bøkene som kommer for fullt. Forskere og studenter har tilgang til bibliotekressursene med et tastetrykk – om de befinner seg på NTNU eller ute i verden.

Arbeidsplass og møteplass

Samtidig ser vi at studentene også oppsøker bibliotekene og at bruken øker. For mange studenter er biblioteket både en viktig arbeidsplass og en sosial møteplass. Å øke antall leseplasser og grupperom er et viktig mål for NTNU. Biblioteket på Dragvoll flyttet i 2011 ut mindre aktuell litteratur og fikk dermed frigjort areal til over 100 nye leseplasser og grupperom til studentene.

Jubileer gir anledning til både tilbakeblikk og refleksjon om veien videre. Universitetsbiblioteket har fra en enkel begynnelse utviklet seg til et moderne vitenskapelig bibliotek med stor variasjon i tilbudet. UB består i dag av 11 bibliotek fordelt på NTNUs små og store campus, og et omfattende tilbud av elektronisk litteratur. Bibliotekets tjenester er en viktig del av NTNUs infrastruktur for forskning og utdanning.

Kake og kunnskap

Vi har all grunn til å være stolte av universitetsbiblioteket vårt, og det er all grunn til å feire! Fra mandagens kakefest har feiringen fortsatt med en rekke spennende populærvitenskapelige foredrag. Slik sett skjer feiringen i bibliotekets rette ånd.

Jeg gratulerer biblioteket, alle dyktige medarbeidere md biblioteksjef Lisbeth i spissen,  og de mange ivrige brukere, med jubileet og ønsker lykke til med feiringen!

Stikkord: , , , , , , , , , , , , ,

Stengt for kommentar.

Toppen