Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Campusutvikling ut av dødvanne?

Som de fleste av dere antagelig har registrert gjennom media, er campus-saken på nytt satt på dagsorden. Bakgrunnen er et initiativ fra SV, som tirsdag denne uka tok opp saken både i formannskapet og i fylkesutvalget. Begge steder ble saken positivt mottatt, og forslag om å ta opp saken på nytt fikk tverrpolitisk tilslutning.

I det enstemmige vedtaket i Fylkesutvalget, heter det: «Sør-Trøndelag fylkeskommune skal innta en aktiv rolle for å realisere en samlokalisering av NTNU og HiST i sentrumsområdene sør av Trondheim. Fylkesordføreren vil derfor ta initiativ til et møte med rektor ved NTNU, rektor ved HiST og politisk ledelse i Trondheim kommune med tema by- og transportutvikling, arealbehov og mulig samlokalisering av deres virksomheter. Fylkesordføreren vil også be om et møte med statsråden for å drøfte raskere finansiering av NTNU og HiSTs arealbehov og muligheter for samlokalisering.»

Ikke drøftet i styret

Jeg vil understreke at dette initiativet ikke har vært drøftet verken i NTNUs ledelse eller i styret. For egen del ser jeg imidlertid med positiv interesse på at lokale myndigheter både i kommune og fylkeskommune nå slutter opp om et initiativ for å sette samlokalisering av NTNU og HiST på agendaen.

Det er svært viktig for NTNU å få arealsituasjonen for humaniora og samfunnsfag satt på den politiske dagsorden. Jeg opplever at denne saken har vært politisk blokkert de siste årene, på en måte som har vært meget uheldig for utviklingen av disse fagområdene. Derfor ønsker jeg også velkommen et initiativ som kan få saken ut av denne låste situasjonen.

Campusplan

En liten rekapitulering er på sin plass. NTNU har en campusplan fra 2007 med tre hovedelementer: En del på og rundt Gløshaugen og på Øya (teknologi, realfag, medisin), en på Dragvoll (humaniora og samfunnsvitenskap) og en på Kalvskinnet (NTNU Vitenskapsmuseet). Forut for denne planen var det en omfattende utredning om samlokalisering som inkluderte Dragvoll-miljøene og HiST, rundt Gløshaugen/Øya. Finansieringen var planlagt gjennom verdirealisering ved salg av universitetets arealer på Dragvoll til boligformål. Det innebar en risikoeksponering for universitetet som var vanskelig, og som var den viktigste årsaken til at en del av styret ikke gikk inn for samlokalisering da saken ble behandlet i 2006. Det var avgjørende for sakens utfall at det ikke kom politiske signaler om vilje til å gå inn for prosjektet i følgende statsbudsjett.

Betydelig vekst

Mye har skjedd ved NTNU det siste tiåret, også etter 2006. Både studenttall og antall tilsatte ved NTNU har vokst.

På utdanningssiden har det fra 2002 til 2011 vært nesten 20 % vekst, målt som avlagte årsenheter (fulltidsstudenter), som gir et godt bilde av studieaktiviteten. Fra 2006 har veksten vært 12 %. Veksten har stort sett vært i alle studieområder, men størst i innenfor sivilingeniør­utdanningen, lærerutdanning og medisinrelaterte studier. Data- og informatikkfagene opplevde tidlig i forrige tiår en svikt i søkningen, noe som var en del av en nasjonal trend. De senere års vekst har tatt igjen denne svikten, slik at disse fagene nå omtrent er tilbake der de var i 2002. De humanistiske fagene har også hatt tendens til rekrutteringsproblemer, men er i 2011 også på et produksjonsnivå nær det største de har hatt de siste 10 årene.

Vi er inne i en ytterligere vekstfase i utdanningsvirksomheten på grunn av utviklingen av demografi og studietilbøyelighet. Effekten av de studieplasser vi alt er tildelt, men som kommer fullt ut først i 2015, øker utdanningsvirksomheten med ytterligere ca. 5 %, størstedelen av dette vil komme på Gløshaugen. Vi kan vente ytterligere vekst i de kommende år.

Doktor­grads­utdanningen har også vokst betydelig, dels gjennom tildeling av stipendiatstillinger over statsbudsjettet, og dels gjennom eksternfinansiert forskning. Totalt hadde NTNU 46 % flere årsverk i 2011 enn vi hadde i 2002, fra ca. 3500 til drøyt 5100 årsverk. Størst har veksten vært ved Det medisinske fakultet, hvor det er 2,5 ganger så mange årsverk i 2011 i forhold til 2002. Etter 2006 har veksten på Dragvoll vært lavere enn ved andre deler av NTNU.

Andre holdninger i dag?

Uten at det er gjort systematiske undersøkelser, ser jeg ikke bort fra at holdningene til en mulig samlokalisering er noe annerledes ved NTNU i dag enn i 2006. Det tverrfaglige samarbeidet har utviklet seg mye, og erfaringene flere steder er nok at det går lettere når man er lokalisert i nærheten av hverandre. Det er særlig tilfelle om man er avhengig av felles fysisk forsknings­- og undervisningsinfrastruktur, og når det skal tilbys tverrfaglige studietilbud.

Skal et samlokaliseringsprosjekt ha noen mulighet til å vinne aksept i NTNU-befolkningen, må noen forutsetninger helt klart være på plass:

  • Det må være klart at det skal etableres en bygningsmessig kvalitet som representerer dagens «state-of-the-art» standard.
  • Risikoen for fullfinansiering må ikke bæres av NTNU. 

Presserende behov

I perioden etter 2006 er flere av campusplanens elementer blitt enda mer presserende:

  • Behov for økt kapasitet/nybygg for humaniora og samfunnsvitenskap.
  • Magasinbehov og utbygging for Vitenskapsmuseet på Kalvskinnet har blitt påpekt av departementet som presserende. Det er behov for å utvikle laboratorier i forbindelse med en ESFRI-infrastruktur for CO2-håndtering.
  • Et kunst-, arkitektur- og musikksenter i Høgskolebakken har rykket fram i tid på grunn av veksten på Gløshaugen.
  • Innovasjonssenter, som skal skape grunnlag for at NTNU skal oppfylle sin samfunnsoppgave i å stimulere til nyskaping i samfunnet, er aktuelt.

Andre laboratoriebehov er også aktualisert i tilknytning til veksten i energiforskningen. I tillegg har det kommet forslag om et havromslaboratorium på Tyholt, hvor NTNU er partner med en minoritetsandel.

Samlet vil kostnadene forbundet med en eventuell samlokalisering og øvrige byggebehov, utgjøre så store beløp at en realisering av dem gjennom den ordinære byggekøen i Kunnskapsdepartementet vil ta ti til tjue år.

Humsam-løsning er førsteprioritet

For NTNU har en løsning av arealforholdene på Dragvoll vært førsteprioritet siden 2006. For å skape utviklingsrom for humsam-fagene, dette løses.

Dermed kan samlokal­isering stille NTNU i en vanskelig situasjon. Å sette et stort samlokaliseringsprosjekt først i prioriteringskøen, vil kunne skyve de andre prosjektene ut i tid på en slik måte at andre viktige formål blir skadelidende. Samtidig kan ikke løsning av arealbehovene for humsam-fagene skytes ut i tid uten betydelige negative effekter. Skal samlokalisering være mulig, må det derfor kunne realiseres parallelt med at de andre behovene blir løst på en tilfredsstillende måte.

Det kan oppnås ved at en betydelig del av finansieringsgrunnlaget for dette prosjektet fortsatt kan skapes gjennom realisering av verdier på Dragvoll, uten at prosjektet gjøres avhengig av det for fullfinansiering.

Byplanmessige fordeler

Kommunen og fylket ser store byplanmessige fordeler ved en samlokalisering av NTNU og HiST i sentrumsnære områder.

Det er ikke vanskelig å se disse sidene av den videre utviklingen av de to store utdanningsinstitusjonene i byen. Likevel må jeg minne om at den situasjonen vi har i dag er basert på politiske prosesser på 1970-tallet. Resultatet av disse ble at det ble satt av 1500 mål på Dragvoll for framtidig universitetsvirksomhet. Etter betydelige investeringer og slik historikk, er det klart at å gjøre om dette er krevende, ikke minst på grunn av kostnadene knyttet til det. Det er ikke uten videre mulig for NTNU å «avskrive» disse verdiene på egen regning. Her må vi invitere til dugnad.

Klare politiske signaler

Den viktigste forutsetningen for at det skal ha mening for NTNU å se på samlokalisering på nytt, er klare politiske signaler om at det vil være støtte for et slikt prosjekt. Det har vært lokal politisk støtte i Trondheim for et samlokalisert NTNU i nesten ti år. Det avgjørende er at det kommer klare signaler fra regjeringsnivået og Stortinget.

Skjer det, bør NTNU se på en mulig samlokalisering med friske øyne.

– – – –
Se tallene for utvikling i studieproduksjon og antall årsverk :   Utvikling 2001-2011

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , ,

Stengt for kommentar.

Toppen