Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Digitale verktøy i undervisningen: Vi har en lang vei å gå!

Av 12/04/2012 i Utdanning

Hvordan står det til med digitale verktøy og hjelpemidler i UH- sektoren?

Norgesuniversitetets monitor – Digital tilstand 2011 – viser at det ikke har skjedd mye på tre år. Studentene har større forventninger en institusjonene kan møte. Lærestedene tilrettelegger primært for å bedre informasjonsflyten (bruk av epost og digitale læreplattformer), men har få eller ingen strategier for hvordan teknologien skal fremme refleksjon og egenaktivitet.  Konklusjonen er at høyere utdanning fortsatt  har utfordringer når det gjelder å utnytte teknologiens potensial som støtte for studenters læring.

Ildsjeler holder området i gang

Monitoren fra 2008 viste at det er ildsjeler og engasjerte medarbeidere som holder området i gang. Mange ledere anså dette som mer viktig enn strategier og handlingsplaner. Monitoren oppsummerer at det er tankevekkende at lederne vurderer et forhold som ikke er organisatorisk forankret, men basert på enkeltpersoner, som det viktigste forholdet for å fremme bruk av IKT i undervisning og studier. Det samme er situasjonen tre år senere. Dette er ikke særlig lovende for hvordan dette feltet vil utvikle seg framover.

Avstand mellom forventning og tilbud

Ganske snart (15 år går ganske fort!) får vi studenter som har trykket på Ipader  lenge før de kunne bokstaver eller tall. Måten barna lærer  å orientere seg på i den digitale verden vil bli forskjellig fra dagens studenter.  Det er skremmende at avstanden mellom forventning og tilbud vil bli enda større.

Jeg håper at både forskningsrådsprogrammet Utdanning 2020 og Norgesuniversitetets forskningsmidler vil prioritere utdanningsforskning som er relevant for UH-sektoren framover. Det bør stilles krav til at prosjektene som settes i gang er forankret i gode institusjonelle strategier, slik innsikten kan spres internt i organisasjonene. Fagmiljøene i UH-sektoren  trenger økt innsikt i hvordan gode læringsprosesser skapes gjennom digitale hjelpemidler.

Vi har en lang vei å gå på NTNU også. Evaluering av It’s learning i 2010 viste at vi brukte dette systemet primært som arkivskuffer, selv om systemet har et  mye større potensial. Det er god grunn til å stille spørsmålet: Hvorfor er det slik ?

Senter for fremragende utdanning

På NTNU vet jeg at det jobbes godt i noen miljøer, men mitt inntrykk er at dette ikke er godt kjent blant oss ledere på ulike nivå og heller ikke blant våre ildsjelers kollegaer.  Her har vi som ledere et stort ansvar i å trekke fram i lyset de som gjøre innovativ undervisning på nye måter. Det må være like viktig å gjøre dette som å trekke fram gode evalueringer av forskning. De miljøer som klarer BÅDE eksellent undervisning og eksellent forskning burde stå øverst. Ingen i kombinert blir verdensmester ved kun å ha gjennomført langrenn på best tid!

Sivilingeniørutdanningen lyser nå ut midler til et pilotstudium for å økt bruk av IKT i basisfagene i studiet. Jeg håper mange av våre gode utdanningsmiljøer innen teknologi og naturvitenskap ser sin besøkelsestid og flagger en interesse. Det kan gi muligheter til å utvikle noe nytt her. I 2013 vil det komme en ny utlysning for senter for fremragende utdanning . En god søknad tar tid å etablere. Et pilotprosjekt kan være en meget god start.

Hva trenger dagens studenter?

I Oslo har de i lang tid jobbet med et spennende prosjekt som er relevant for våre teknologimiljøer, Computers in Science Education. En av hovedpersonene der, professor Tom Lindstrøm (fra matematisk institutt ved UiO), har holdt foredrag i en seminarserie som er satt i gang hos oss – for øvrig et flott initiativ! Foredraget med tittelen  «Beregninger for alle? Hva trenger dagens studenter?»   ble tatt opp på video - jeg vil varmt anbefale å se den!

Stikkord: , , , , , , , , , , ,

Toppen