Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Det er med rankinger som med sport: Konsentrerer vi oss om arbeidsoppgavene, kommer resultatene.

I dag ble en av de mest anerkjente internasjonale universitetsrankingene, Times Higher Education World University Ranking (THES) publisert. 

I skrivende stund vet jeg ennå ikke NTNUs nøyaktige plassering, dette blir sannsynligvis offentliggjort i løpet av dagen.  Men vi er plassert i gruppen nr. 251-275 blant verdens universiteter. I fjor var NTNU nr. 273.  Plasseringen på rankingen er uansett ikke det viktigste tallet for vårt forbedringsarbeid. Noen få plasser opp eller ned på rankingen sier ikke mye om hvordan vi endrer oss.

Vi skårer best i kategoriene internasjonalisering, med 57.7, og oppdragsinntekter fra næringslivet, 49.7. Disse utgjør imidlertid bare til sammen ti prosent av totalresultatet.

På undervisning skårer vi 26.9 (utgjør 30 % av totalresultatet), forskning 26.9 (vekt på 30 %) og siteringer 41,5 (vekt på 32,5 %). Når det gjelder undervisning, utgjør halvparten av vektingen omdømme, det vil si hva andre synes om oss. Resten, dvs “faktadelen”, utrykker kvaliteten på læringsmiljøet på en indirekte måte, gjennom hhv antall PhD-kandidater og antall opptatte studenter pr vitenskapelig ansatt. Dette forteller jo ikke noe om hvor stor del av disse personellressursene som brukes på utdanningsvirksomhet. Også bevilgning pr ansatt og uteksaminerte PhD-kandidater pr uteksaminert bachelorkandidater teller i utdanningsindikatoren, uten at det kan sies å ha en direkte sammenheng med læringsmiljøet.

 For forskning utgjør omdømme hele to tredjedeler av rangeringen. Siteringer er den eneste kategorien som er basert utelukkende på fakta.

Nyttig informasjonskilde

NTNUs mål er å være internasjonalt fremragende både i forskning og undervisning. Vi bruker en rekke kilder og verktøy for å måle om vi utvikler oss i riktig retning, og for å velge tiltak som fungerer; det må være sammenheng mellom diagnose og terapi. 

Rangeringer er én viktig informasjonskilde. THES-rangeringen som ble publisert i dag, omfatter indikatorer som utvilsomt kan brukes for å vurdere aspekter av NTNUs generelle kvalitet og som til en viss grad sammenfaller med våre strategiske ambisjoner Det gjelder forhold som vårt internasjonale omdømme som forsknings- og utdanningsinstitusjon, hvilken påvirkningskraft vi har, målt gjennom siteringer og i hvilken grad vi er internasjonalt orientert. 

Ingen analyse

Rankingen sier mindre om i hvilken grad vi lykkes med å realisere andre mål i strategien: Løser vi samfunnsoppdraget vårt, slik det er nedfelt i vår visjon “Kunnskap for en bedre verden”? Blir vår kunnskap tatt i bruk i samfunnet rundt oss? Klarer vi å etablere mer robuste faggrupper og konsentrere den faglige virksomheten? Følger vi våre grunnleggende etiske verdier?  Disse forholdene sier rankinger ingen ting om. Og de sier heller ingenting om hvorfor situasjonen er slik. Dette er analyser vi må gjøre selv.

Bruke konstruktivt

Vi kommer uansett til å bruke rangeringen konstruktivt, som informasjonskilde og diagnose av tilstand og utvikling på områder som er viktige for et universitet. Vi vil følge nøye med på hvordan vi endrer oss på de enkelte indikatorene. Det er en informasjonstype som vi kan bruke i vårt forbedringsarbeid.  Siteringsindikatoren vil vi følge spesielt nøye med på, for å finne ut hvor vi har styrker og hvor vi har svakheter. Vi vil så langt det er mulig, sette i verk tiltak og øke innsatsen basert på denne analysen.

Kommet for å bli

Jeg fikk et spørsmål fra redaktøren i Universitetsavisa, om jeg begynner å bli trøtt av rankinger. Det å bli trøtt er i grunnen ingen opsjon. Rankinger er kommet for å bli, og vi må forholde oss til dem.  Som jeg har skrevet her, vi skal bruke dem konstruktivt i vårt systematiske forbedringsarbeid.

Vi kommer derimot aldri til å forsøke endre vår plass på rangeringene ved krumspring og fortolkninger som pynter på tallene. For å bruke et uttrykk fra sportsverdenen: “Vi skal konsentrere oss om arbeidsoppgavene og ikke resultatet”. Da vil vi i også få resultater på rangeringene.

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , ,

8 kommentarer

URL for tilbakesporing | RSS feed for kommentarer

  1. «Arbeidsoppgavene» er åpenbart skvalder og administrasjon. Fortsett, Torbjørn, så holder NTNU seg som beste norske Universitet nordenfjelds

  2. Jørgen Hovelsen sier:

    Vi kan ikke argumentere med at rangeringene ikke tar hensyn til våre egne strategier. Rangeringer utformes basert på hva som er ansett å være et godt universitet.

    På den annen side er jeg enig i at vi ikke skal «triske med tallene» for å komme høyere på rangeringene. Men kanskje det vil gi merverdi dersom man gjør endringer som gjør at man blir plassert høyere.

    Det blir som med innføring av IT-systemer. Hvorfor må man tilpasse IT-systemet til organisasjonen? Kanskje mye av strukturen/logikken i IT-systemet faktisk er fornuftig å ønskelig å føye seg etter.

  3. Torbjørn Rundmo sier:

    Hva skal NTNU gjøre for å bedre sin possisjon på universitetsrangeringene? Det synes å være en sammenheng mellom omfanget av eksterne ressurser til forskning og resultater på disse rangeringene. I Norge har vi en stor instituttsektor og store deler av forskningsmidlene både fra NFR, næringsliv og offentlig forvaltning går til prosjektvirksomhet i denne sektoren, som er private forskningsstiftelser og bedrifter uten noen formelle relasjoner til universitetene. Millionene forvaltes av SINTEF og andre stiftelser mens universitetsansatte forsker for kanppenåler og interne småforskningsmidler. NTNUs ledelse bør derfor arbeide for at en større del av eksternfinansierte midler kanaliseres til forskning administrert av og gjennomført i egen institusjon. NTNU-byråkratiet og kontrollørvirksomheten knyttet til eksternfinansierte aktiviteter er også et hinder. De interne støttesystemene bør bygges ned til et slik nivå at det ikke skaper unødvendig merarbeid og irritasjon for de vitenskapelig ansatte i søknadsprosessen. Enkelte av oss kan ha opplevd en ledelses- og administrasjonskultur i forbindelse med søknadsprosesser som dessverre er slik at det er lite motiverende å arbeide for eksternt finansiert forskning tilknyttet egen institusjon. Det andre NTNUs ledelse derfor bør gjøre, er å rydde opp i disse administrative systemene. Det tredje problemet er NTNUs beslutningssystem. Dessverre lider det av et demokratisk underskudd, som har betydning for hvor godt vi er i stand til å fungere som vitenskapelig ansatte og som et universitet. Styringsdmodellen ved NTNU bør derfor på sikt revideres. Skal NTNU gjøre det bedre på universitetsrangeringene bør det demokratiske underskuddet i styringsmodellen ikke lenger være et ikke-tema.

  4. Tore R. Jørgensen sier:

    Selvsagt er det alt for lenge siden rektors kommentar ble skrevet, men nå er det snart helg og jeg kan glede meg over fint vær for en gang skyld. Dessuten er målet for uka nådd.

    Flere av de mange som henvender seg hit for å søke til vår doktorgradsutdanning, er høflige. Noen skriver at de ønsker seg til dette meget kjente og renommerte universitetet. Jeg spurte en av de en gang hva hun mente og fikk til svar at NTNU var rangert blant de 300 beste universitet i verden. Var ikke det bra!! Dessuten var IME sine fagfelt enda bedre. Vel, dette synet gjelder sikkert ikke alle. Jeg mener – ikke alle er kjent med NTNU, men vi betyr noe for noen som har et annet perspektiv på verden enn norske medier.

    Så tenkte jeg at sannelig er det forbausende at dette universitetet i utkanten av Europa kan bli så høyt rangert. Vi holder til i en småby hvor flyforbindelse knytter oss til andre enn en liten lokalbefolkning. Småbyuniversitet i Europa kan nå mange med både bil og tog, men mange er bak på lista. Vår by har ikke spesielt mye industri eller annen verdiskapende virksomhet. I alle fall er det ingen lokale som vil eller kan bidra vesentlig til at universitetet kan utvikle seg. Tvert i mot forventes at universitetet skal dra lokalmiljøet fram. På samme måten vil byen at FIS skal fremme Trondheims interesser og ”noen” skal bære fram idretten. For få av de som har muligheter lokalt vil bidra til andre enn seg selv. Det er vel egentlig mot de fleste ods at NTNU rangerer på listen over de 300 beste.

    Likevel tror jeg det er rett som rektor skriver. Vi får konsentrere oss om oppgavene og gjøre så godt vi kan. Så får vi se hva det medfører. Vi har mange forbedringsmuligheter, inklusive noen lokale byråkratiske som andre har påpekt. Noen ganger er det fint vær og ikke alle flinke folk liker storbyene. Så, kanskje flere flinke vil bosette seg her uten å bli skremt av køene hos politiet eller avslagene på boligmarkedet?

  5. Fred Lista sier:

    Bortforklaringer..

    «Keep doing what you always did, and you’ll keep getting what you always got.»

    Ressursene til disposisjon forsvinner i byråkratiet, med at hvert institutt konkurrerer på pris og kjøper fra f.eks sentraladministrasjonen. DMF synes sentral-IT ble for dyrt, og drifter heller selv. All forskning viser at sentralisering er kostnadseffektivt. Flere folk som ikke produserer sparket => flere vitenskapelige kan ansettes = høyere ranking.

    NTNU er et middelmådig universitet som det er latterlig vanskelig (Gløs) å få toppkarakterer på i forhold til andre, bedre, universiteter i verden. Jeg tror nesten alle som drar utenlands i snitt får høyere karakterer enn de gjør på NTNU, utvekslingsstudentene som kommer hit klager på det samme. Dette gjør det håpløst å konkurrere om internasjonale arbeidsplasser.

    Dette er ting som vil gjøre NTNU mer attraktivt. Dette er dog bare et mindretall. Mesteparten må staten ta på seg. NTNU, såvidt jeg vet, får penger per student som tar eksamen. Dvs like mye for 1. års psykologi, som en sivilingeniørstudent. Det koster MYE mer å utdanne en siv.ing. Sammenslåingen med Dragvoll fører til flere 1000 i enkelte klasser (per 1 vitenskapelig ansatt) og dette resulterer i MYE lavere score på det området. Dette MÅ NTNU gjøre for å få råd til å utdanne siv.ingene. Som nevnt er også lønningene for lave, for lite ressurser til forskning osv. Dette er staten sin feil. Sånn går det når vi har en lavt utdannet kunnskapsminister som ønsker å fjerne karakterer og eksamen i både ungdomsskole og på vgs (WTF?)

  6. Lars B sier:

    Forutsetningen i bloggen er at RANKINGEN viser de KVALITETSMESSIGE REALITETER ved NTNU. Det finnes et vell av bevis mot en slik antagelse. Derfor er det merkelig, ja nærmest forstemmende, at NTNUs rektor tydeligvis legger noe slikt til grunn for sin argumentasjon.

  7. Anne Katharine Dahl sier:

    Jeg minner om at alle kommentarer skal være underskrevet med fullt navn, og at du må oppgi en verifiserbar e-postadresse (som ikke blir synlig for andre). Det KAN gjøres unntak fra dette, men som hovedregel vil alle innlegg fra anonyme – eller ikke verifiserbare – avsendere bli slettet.

    Mvh Anne K. Dahl, moderator

  8. Torbjørn Digernes (tidligere rektor) Torbjørn Digernes sier:

    Jeg ser ikke på verken denne eller andre rankinger som som å gi et uttrykk for alle relevante kvaliteter ved et universitet. Det har jeg sagt i mange sammenhenger. Men en del av enkeltindikatorene som denne undersøkelsen omfatter, gir en indikasjon av hvor vi står, særlig på forskningsproduksjon og siteringer av publisert forskning. Den er svak på utdanningskvalitet.
    Jeg ser den største svakheten ved undersøkelsen som å være den relativt store vekten som fortsatt ligger på omdømmevurderinger både for forskning og utdanning. Disse har begrenset verdi som kvalitetsindikasjoner. Ellers er disse undersøkelsene nok kommet for å bli, og det er ikke mulig å ignorere dem. Det blir nå utprøvet en større ny rankingundersøkelse, U-Multirank, som fanger opp flere dimensjoner av en institusjons profil, og vi ser fram til å se hvordan denne blir mottatt.

Toppen