Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Selvfølgelig skal vi fortsette å samarbeide i Norden!

Og med institusjoner og fagmiljøer i Brasil og Japan og USA – og med partnere i utviklingsland!

Torsdag i forrige uke vedtok NTNUs styre en internasjonal handlingsplan for NTNU for perioden 2011-2014 innenfor rammene av strategien vår Kunnskap for en bedre verden. Planen er den mest ambisiøse NTNU har hatt på det internasjonale området og jeg er både stolt og ydmyk i forhold til det arbeidet som nå skal gjøres på alle nivåer i NTNU for å realisere målene som er satt.

Aktiv deltakelse i Europa

I handlingsplanen blir samarbeid i Europa og med kunnskapsinstitusjoner i Kina løftet fram som hovedprioriteringer i planperioden. Det betyr at vi skal legge inn ekstra ressurser, energi og engasjement og arbeide systematisk og strategisk både faglig og politisk med disse samarbeidsrelasjonene i perioden.

Samarbeid i Europa både innen forskning, utdanning og innovasjon kommer vi ikke utenom. Deltakelse i de europeiske forsknings-, innovasjons- og utdanningsprogrammene er å betrakte som et pålagt oppdrag fra våre eiere. Programmene gir muligheter for samarbeid med de beste fagmiljøene i Europa så vel som utenfor. Og vi ser at EU som internasjonal utdannings-, forsknings- og innovasjonspolitisk aktør blir en stadig viktigere premissgiver for norsk kunnskapspolitikk. Aktiv deltakelse i Europa blir dermed avgjørende for NTNU som kunnskapsinstitusjon.

Kinasamarbeid som modell

I tillegg er altså samarbeid med Kina som en etablert og kommende stormakt innenfor kunnskapsfeltet prioritert. Noe av bakgrunnen for dette er at NTNU har et komparativt fortrinn når det gjelder Kina, nasjonalt – og kanskje skal jeg også driste meg til å si – internasjonalt. NTNU har langvarige samarbeidsrelasjoner med kinesiske universiteter innenfor mange fagområder. NTNU får stor oppmerksomhet for Kina-samarbeidet nasjonalt og internasjonalt. Etableringen av Joint Research Centers i samarbeid med ledende kinesiske universiteter i 2010 er en modell som blir lagt merke til. Det er viktig i de neste par årene å ytterligere styrke samarbeidsrelasjonene med Kina og ta ut det potensialet som ligger her.

Disse prioriteringene betyr ikke at den bredt anlagte internasjonale virksomheten som foregår ikke skal fortsette. Planen “skal ikke begrense, men tvert imot understøtte det omfattende og løpende arbeidet som gjøres i alle fagmiljøer kontinuerlig på det internasjonale området.” Samarbeidet med USA som verdens ledende kunnskapsnasjon er meget viktig og videreutvikles kontinuerlig gjennom flere kanaler. India 2011 markerer at NTNU ønsker å utforske mulighetene for nærmere samarbeid med indiske institusjoner.  Vi følger nøye utviklingen av det nye nasjonale programmet til støtte for samarbeid med partnere i utviklingsland. For å nevne noe.  

Identifisere de beste

Planen hviler på to hovedgrep: vi skal bygge strategiske internasjonale partnerskap, og vi skal systematisk koble utdannings-, forsknings- og innovasjonskomponenter innenfor partnerskapene. De strategisk viktige partnerne for NTNUs faggrupper vil befinne seg innenfor ulike institusjoner og i ulike land. Det avgjørende er at de beste miljøene internasjonalt innenfor det enkelte fagområde identifiseres og at langsiktige relasjoner til disse bygges.

Mer mobilitet

Og planen har andre viktige prioriteringer enn de rent geografiske. Vi ønsker mer mobilitet for både vitenskapelig ansatte, doktorgradskandidater og studenter. I dag har mellom 20 og 25 prosent av studentene som avlegger en grad ved NTNU et utenlandsopphold av minst ett semesters varighet. Her ligger vi omtrent på landsgjennomsnittet for de norske universitetene.  Vi ønsker å øke andelen som reiser ut. Målet er at innen 2014 skal 40 prosent av NTNUs studenter ha utenlandsopphold som en integrert del av studiet sitt ved et godt internasjonalt lærested.

Ph.d.-undersøkelsen som ble gjennomført i 2009 viser at 13 prosent av NTNUs ph.d.-kandidater har et lengre utenlandsopphold i et internasjonalt fagmiljø av 3 måneders varighet eller mer i løpet av doktorgradsperioden sin. Dette synes vi er en for lav andel. Vi ønsker at 25 prosent skal ha opphold i et ledende internasjonalt forskningsmiljø innen 2014 og at alle våre kandidater skal knyttes til internasjonale prosjekter og nettverk.

Vi ønsker også at flere av våre fast vitenskapelige ansatte skal ha utenlandsopphold og at det fra institusjonens side legges bedre til rette for dette slik at flere ser muligheten for å gjennomføre et lengre opphold i et ledende internasjonalt forskningsmiljø.  Internasjonal mobilitet og særlig lengre forskningsopphold i forskningsmiljøer med høy internasjonal kvalitet bidrar til kvalitet i egen forskning og til å bygge viktige internasjonale nettverk og partnerskap for den enkelte forsker, faggruppe og NTNU som institusjon. Og de relasjoner som skapes kan i neste omgang føre til rekruttering av gode internasjonale forskere til NTNU. Også dette er et sentralt element i planen.

Tydelig, spiss og ambisiøs

En statssekretær hevdet nylig noe tørt på en konferanse om internasjonalisering i forskning og høyere utdanning at “internasjonaliseringen er kommet for å bli”. Han har nok rett i det. Aldri tidligere har det vært så stor politisk oppmerksomhet på internasjonalt samarbeid innenfor kunnskapssektoren, så sterke drivkrefter i gang for å fremme internasjonalisering av høyere utdanning, forskning og innovasjon og en så sterk tro på kunnskapsbaserte løsninger. Den internasjonale handlingsplanen skal være et verktøy som skal hjelpe oss å navigere og agere i dette landskapet. Styret hadde bedt om en konkret plan med tydelige mål og tiltak. Det har styret – og NTNU – fått. Og nettopp konkretiseringene i form av mål og tiltak avstedkom en meget viktig og engasjert diskusjon i styret. Resultatet er en tydelig, spisset og ambisiøs plan. Nå står implementeringen for tur. Jeg tror det blir et utfordrende og interessant arbeid som jeg ser fram til med forventning.

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Stengt for kommentar.

Toppen