Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

En milepæl på veien mot et bærekraftig samfunn

I går hadde jeg gleden av å delta ved åpningen av vårt nyeste forskningssenter for miljøvennlig energi (FME), CenSES. Der var også olje- og energiminister Ola Borten Moe, som jeg skal komme tilbake til, og gledelig mange både fra våre samarbeidspartnere og egne fagmiljøer.

Klimaforliket

FME-sentrene ble opprettet som en direkte følge av Klimaforliket i Stortinget i 2008. De åtte første FME-sentrene ble etablert i 2009 og arbeider hovedsakelig med teknologiske løsninger innenfor fornybar energi, energieffektivisering, energiplanlegging og CO2-håndtering.  NTNU deltar i seks av de åtte sentrene , og på alle seks områdene.  I 2010 ble det besluttet å etablere tre nye sentre, med fokus på samfunnsvitenskapelig energiforskning.

Begrunnelsen er åpenbar: Det er ikke mulig å løse et så fundamentalt samfunnsbehov som energiforsyning, uten en grunnleggende forståelse av samfunnet det påvirker, og de samfunnsmessige rammebetingelsene det må løses innenfor. Løsningene må derfor skapes i fellesskap av samfunnsvitere, humaniora-fagfolk, og teknologer. På samme måte som det trengs høy teknologisk kompetanse; er det viktig med inngående kunnskap om kommersialisering, kulturer, politikk og samfunnsliv.

Landslag

Ved NTNU er vi utrolig glad for at vi har fått til CenSES som et landslag med deltakelse fra Høgskolen i Sogn og Fjordane/Vestlandsforskning, UiO, NHH/SNF, SINTEF og IFE.

Dette er en gruppering som sammen representerer en meget stor faglig bredde på kompetanse som er nødvendig for å forstå de samfunnsmessige aspektene av det å skape et bærekraftig globalt energisystem

Fullt utbygd vil senteret bestå av mer enn 70 professorer, forskere og dr.grads-stipendiater fra åtte ulike forskningsmiljøer. Senteret ledes fra NTNU, mens forskerne i praksis vil sitte geografisk spredt og samarbeide virtuelt. Vi har store forventninger til resultatene. Ikke minst ser vi fram til etableringen av en forskerskole som skal utdanne fremtidas miljøeksperter.

Europeiske energiambisjoner

Energiforskning er trolig det heteste globale forskningsområdet akkurat nå. EU vedtok i 2007 en ambisiøs plan for en grønnere energiframtid. The Strategic Energy Technology Plan (SET-Plan) har formulert to mål i to tidsperspektiv:

I 2020: Redusere drivhusgassutslipp med 20 prosent, ha 20 prosent fornybar energi av totalforbruket, og redusere energiforbruket med 20 prosent.

I 2050: Redusere drivhusgassutslipp med 60-80 prosent.

For å svare på utfordringene i SET-Plan, har de store forskningsinstituttene i Europa etablert European Energy Research Alliance (EERA), som har definert 6-8 fellesprogrammer innenfor de tematiske områdene i SET-Plan. Før året er omme, regner de med å ha 12-13 slike programmer.

European University Association (EUA) er invitert til å være observatør i styret (Executive Committee) for EERA; en oppgave jeg har fått i oppdrag av EUA å ta meg av. EUA har også satt i gang et arbeid for å samordne Europas universiteter innenfor energiforskning. Ca 160 universiteter har meldt seg som deltakere i det som er kalt European Platform of Universities engaged in Energy Research (EPUE). Jeg leder styringskomiteen for dette initiativet, og jeg ser det som betydelig utfordring å organisere en slik plattform slik at den kan gi universitetene en tydelig stemme i Europas energiforskningspolitikk, og være et verktøy for å koordinere universitetenes bidrag slik at de best mulig kan bidra til å nå målene i SET-Plan.

Norges ansvar

Det er en helt klar oppfatning blant universitetene, at det er stort behov for å mobilere kompetanse fra humaniora og samfunnsfag for å finne de løsningene som realiserer den nye energiframtiden. Jeg opplever at de av mine rektorkolleger som kommer fra rene tekniske universitet, arbeider frenetisk med å knytte til seg humanistiske og samfunnsfag. For meg setter dette åpningen av CenSES inn i et tydelig internasjonalt perspektiv.

Og nettopp derfor er CenSES også et svært aktuelt eksempel på at NTNUs visjon, Kunnskap for en bedre verden, har et konkret innhold. Vi har et ansvar, både nasjonalt og som del av en globalisert verden.

Dette ansvaret trakk også Ola Borten Moe fram i sitt åpningsinnlegg. Han minnet om at dersom vi regner med alle energiformer, er Norge verdens tredje største eksportør av energi. Det gir oss store muligheter som nasjon, men det gir oss også et særskilt ansvar.

Olas utfordring

Olje- og energiministeren presenterte også noen konkrete utfordringer til CenSES, ikke minst i forhold til formidling. Han oppfordret til å være synlig, på nasjonale og internasjonale arenaer, til å formidle forskningsresultater til andre fagmiljøer – men også til allmennheten. – Delta i det offentlige ordskiftet, slik at dere påvirker meg som privatperson, var Olas utfordring, ikke bare til forskningssenteret, men til NTNU og akademia i sin helhet. Det er en utfordring vi må ta på dypeste alvor, og som faktisk er en forutsetning dersom CenSES skal lykkes med sine mål.

Jeg tror vi i framtiden vil se på åpningen av CenSES som en viktig milepæl på veien mot et mer bærekraftig samfunn. Og jeg er i hvert fall ikke i tvil om at verden trenger CenSES.

Stikkord: , , , , , , , , , , ,

2 kommentarer

URL for tilbakesporing | RSS feed for kommentarer

  1. Når Rektoratet snakker om «teknologiske løsninger innenfor fornybar energi», vitner det om en fullstendig mangel på forståelse av de grunnleggende lover i fysikkens verden.
    Termodynamikkens første lov sier at ingen energi kan forsvinne eller oppstå. Det finnes dermed ikke noe som heter «fornybar» energi, som måtte være en motsats til «ikke-fornybar energi».
    Muligens har NTNUs styre kommet opp med modifikasjoner av termodynamikkens lover, men det er nok bare sprøyt slik det meste NTNUs styre bedriver!
    Rektor forstår tydeligvis like lite av naturvitenskap som han forstår av «ledelse»

  2. David Nicholson sier:

    Som fysiker er Rektor nok kjent med fysikkenslover. Uttrykket “fornybar energi” har en egen definisjon som er innarbeidet (særlig hos politikere) og har en spesielle betydning i forhold til termodynamikk. Med denne betydning er det ikke i konflikt med termodynamikk som de fleste forstår. En annen eksempel er når vi omtaler et elektron som “partikkel.”

    Kanskje den siste setning er det som kalles “rather gratuitous” og er derved urelevante og muligens usaklig? Kan være en god ide å la en god venn leser igjennom kladden først?

Toppen