Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Kunnskap for framtida – og en bedre verden

I dag har styret vedtatt NTNUs strategi. Det er ingen sluttstrek i strategiarbeidet, men en milepæl. Jeg har hatt en god følelse gjennom denne prosessen. Det var derfor godt å høre fra flere styremedlemmer at de deler opplevelsen av at dette har vært en involverende prosess. Det innebærer at svært mange har deltatt underveis, og kjenner eierskap til strategien. Nå starter neste trinn, som har flere krevende øvelser.

 Samfunnsoppdraget 

I arbeidet med å revidere strategien, har vi lagt sterk vekt på vårt samfunnsoppdrag, både det nasjonale og det ansvaret vi har som del av en globalisert verden. Det er nettopp dette ansvaret som er løftet fram i overskriften ”Kunnskap for en bedre verden”.

Samfunnsoppdraget må defineres mer presist enn det som sies i strategiplanen. I første trinn i denne prosessen, blir fakultetene og instituttene bedt om å melde tilbake hva de ser som sine bidrag i dette oppdraget. Utover høsten vil vi så integrere dette til en samlet beskrivelse for NTNU, og så må vi ta konsekvensene av det inn i handlingsplaner på alle nivå i organisasjonen.

Indikatorer

Den andre krevende øvelsen vi står overfor, er å utvikle de indikatorene vi skal bruke til å måle om vi når de målene styret har vedtatt i dag. Noen indikatorer vil favne alle fagfelt, men vi har også vært tydelige på at det skal være rom for fagspesifikke indikatorer ut fra internasjonale normer innenfor den tradisjon som gjelder for de enkelte fag. Indikatorsettet må vi utvikle sammen, både de kvantitative og de kvalitative indikatorene. Dette arbeidet regner vi med vil ta så lang tid at vi i 2012 må nøye oss med et foreløpig indikatorsett.

Som en del av arbeidet med å definere ytelsesstandarder, skal fagmiljøene også identifisere internasjonalt anerkjente universiteter å sammenligne seg med, slik at de kan vurdere sin kvalitet, nivå og utvikling i forhold til disse.

Internasjonalt  fremragende

Styret fastholder klart ambisjonen om å være internasjonalt fremragende, og det er synliggjort ved å la det stå som undertittel for strategien. I dag presiserte styret dette videre med følgende formulering i kapitlet Visjon: ”Vårt mål er å være internasjonalt fremragende. Vår forskning og utdanning skal være høyt ansett i internasjonale fagevalueringer. På utvalgte områder skal vi ha fagmiljøer som hevder seg i internasjonal toppklasse.”

En del av bestillingen som går til til fakulteter og institutter, er å fortelle hvilke fagmiljøer de har ambisjoner om skal hevde seg på et slikt nivå. NTNU skal sørge for å ha mekanismer hvor både fakulteter og institusjonsnivået legger ressurser inn for å oppnå dette. Det forventer jeg må skje gjennom et spleiselag mellom fakultet/fagmiljø og institusjonsnivået. Det viktige er at ambisjonen om å nå et slikt mål må være klart forankret i miljøet selv. Styret vil ta stilling til konkret utforming av slike ordninger.

Bedre framtid eller bedre verden?

Helt til slutt, etter det jeg vil kalle en særdeles god og konstruktiv debatt, kom styret tilbake til temaet som åpnet diskusjonen: Hva skal barnet hete?  Skal visjonen være ”Kunnskap for en bedre verden”, med ”Internasjonalt fremragende” som undertittel? Eller skal vi opprettholde ”Internasjonalt fremragende” som hovedoverskrift?

I siste minutt – i en fotballkamp ville dommeren muligens sagt det var en scoring på overtid – ble et tredje alternativ lansert: ”Kunnskap for en bedre framtid”. Styrets salomoniske løsning var å overlate den endelige avgjørelsen til rektor – etter en utsjekk av hvordan dette blir mottatt i organisasjonen.

Jeg sentrer, stadig med en fotballmetafor, ballen videre til de som har knadd ord og setninger gjennom prosessen. Jeg mener både ”Kunnskap for en bedre verden” og ”Kunnskap for en bedre framtid” er gode visjoner. Hva mener du?

* * * * * *

Strategien er nå vedtatt. 
Endelig versjon finner du her: NTNUs strategi – endelig versjon 

Stikkord: , , , , , , , , , , ,

4 kommentarer

URL for tilbakesporing | RSS feed for kommentarer

  1. Eirik Lien sier:

    Når vi bruker en komparativform av adjektivet (bedre) ligger det som en (både grammatisk og logisk) forutsetning at vi sammenlikner med noe som vi vet hva er og kjenner til. «En bedre verden» betyr vel at vi mener en bedre verden enn den vi har i dag. Det er greit, og gir en logisk mening. «En bedre framtid» blir for meg ulogisk, fordi vi ikke kan sammenlikne den med en annen framtid – siden vi ikke vet hva den er, uansett. Mener vi i stedet en bedre framtid enn den nåtida vi har nå eller den fortida vi har hatt? Eller mener vi en bedre framtid enn den vi ville ha fått uten NTNUs strategi?

    Jeg synes ikke NTNU i sin strategi skal synliggjøre sin akademiske visjon og strategi med uttrykk som er ulogisk og logisk-språklig sett er umulig.

  2. Vemund Warud sier:

    En bedre framtid – for hvem? Forskerne? Studentene? Norge? «De fattige»?
    En bedre framtid – hvor? I Trondheim?

    Det er noe høyst uhåndgripelig med «en bedre framtid». Ikke alle har det så ille, så med «en bedre framtid» menes vel en bedre framtid for verden generelt. Dvs, NTNU ønsker å bidra postivt i verden, der man trenger forbedringer. Så da blir det ganske mye mer konkret og håndfast hvis man ønsker å bidra med «Kunnskap for en bedre verden».

  3. Kirsti Jensen sier:

    Potet eller pottit?

    Begge forslagene har med det jeg synes er viktig, nemlig budskapet om at vi VIL noe med kunnskapen vår.

    Selv om jeg er enig i at «Kunnskap for en bedre verden» kan føles noe mer håndfast, etterlater det de samme spørsmålene: hvilke deler av verden skal vi bedre, og sammenligner vi med verden nå, verden før eller verden slik den kunne blitt?

    Begge relaterer uansett til både tid og sted, men der «verden» understreker at vi tenker bredt geografisk, understreker «fremtid» at vi tenker langsiktig.

    Mine assosiasjoner med «Kunnskap for en bedre verden» går først og fremst i retning av inkrementelle forbedringer: hva er utfordringer med verden i dag, og hvordan kan vi reparere der det kreves?

    «Kunnskap for en bedre fremtid» blir for meg mer visjonært: hvilken fremtid ønsker vi oss, og hvordan kan vi komme dit?

    Forskjellen er ikke så stor, og NTNUs virksomhet omfatter begge varianter. Samtidig er spørsmålet om «potet» eller «pottit» gjerne noe som det knytter seg stort følelsesmessig engasjement til, noe Styret tydeligvis har forstått.

    Personlig holder jeg en knapp på «Kunnskap for en bedre fremtid.»

  4. Mads Bye sier:

    Jeg vil legge inn forslag om å kalle det «Innovasjon med kvalitativt målbar forbedring av generelt kunnskapsnivå». «Kunnskap for en bedre fremtid» blir så konkret og megetsigende.

Toppen