Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Tid for veivalg

Onsdag denne uka fikk styret en orientering om innspillene som har kommet fra fakultetene på utkastet til ny strategi. Flere av styremedlemmene ga anerkjennelse til engasjementet som er lagt ned i organisasjonen, noe det er lett å slutte seg til. Jeg er imponert over både kvaliteten og omfanget av høringssvar. Her er det gode forbedringsforslag, som jeg regner med vil finne veien inn i sluttversjonen av dokumentet.

Støtte til samfunnsoppdraget

I det store og hele er det god oppslutning om forslaget. Visjonen om at NTNU skal være internasjonalt fremragende og ambisjonen om generell høy kvalitet og noen miljøer i internasjonal toppklasse, får tilslutning. Det samme gjør vekten på grunnleggende langsiktig forskning. Tverrfaglighet vektlegges, samtidig som det er ønske om konsentrasjon og spissing. Det blir en balanseøvelse å utmynte dette i praktisk politikk på en måte som gjør at vi oppnår den forbedring vi er på jakt etter. Viktigst i så måte tror jeg det vil være at de enkelte fagmiljøene er dyktige til å ta større initiativ sammen.

Jeg merker meg med glede at det er sterk oppslutning om å forankre vårt arbeid i samfunnsoppdraget. Noen ønsker også at dette skal bli enda tydeligere og forsterkes som budskap.

Veivalg

Det er noen områder hvor vi implisitt leser at det er en viss avstand mellom synene til fakultetene, samtidig som det etterspørres en klargjøring av hva som ligger i ordene som er brukt. Det gjelder i bredt hva som legges i ”NTNUs profil”, og hva som legges i  hovedprofilen og konsekvensen av det, og hvordan balansere en tydelig hovedprofil mot bredde og tverrfaglighet.

Andre avveininger gjelder balansen mellom grunnleggende og anvendt forskning, og mellom forskning og utdanning. Noen har stilt spørsmål ved om forskningsbasert utdanning er NTNUs viktigste oppgave. Etter min oppfatning er det ikke viktig å rangere hvilken oppgave som er viktigst, men å sette forskning og utdanning i sammenheng, og være bevisst på hvordan disse bidrar til det vi leverer til samfunnet.

Krav til studentene

Et annet tema som har engasjert mange i høringsprosessen, er i hvilken grad vi kan og skal stille krav til studentenes medvirkning. Vi er gjerne med på å stille krav til studentene, og min oppfatning er at dette må gå begge veier; vi skal forvente at studentene er aktive bidragsytere, samtidig som studentene skal forvente at deres ressurs blir brukt aktiv av universitetet.

Ikke for detaljert

Det er et gjennomgående ønske at strategien ikke må bli mer omfangsrik. Samtidig er det kommet mange ønsker om tilføyelser. Utfordringen i den videre prosessen vil i stor grad handle om redigering, finne en knappere form og ikke minst å velge en detaljeringsgrad som gjør strategien levedyktig i ti år framover. Vi må ikke låse oss fast i alt for detaljerte bindinger, for eksempel når det gjelder faglige satsinger. Disse må vi forvente vil endre seg over en så lang periode som ti år, og vi må ha fleksibilitet til å justere slike valg underveis.

Jeg vil avslutte med å takke alle som har bidratt for engasjementet og for arbeidet. Hvert eneste innspill er grundig lest og vurdert. Jeg tror alle skjønner at selv om det ikke vil være mulig å finne igjen alle sine egne kommentarer i den endelige versjonen, er det summen av bidragene som til sjuende og sist blir en strategi vi alle kan føle eierskap til.

Stikkord: , , , , , , , , , , ,

Stengt for kommentar.

Toppen