Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Nytt år med store internasjonale muligheter

Et nytt år gir nye muligheter. I denne første bloggen min i det nye året, har jeg lyst til å snakke om NTNUs internasjonale muligheter.

Nå er jo ikke internasjonalisering noe nytt, heller ikke innen forskning og høyere utdanning, og jeg vet jeg har mine ord i behold når jeg sier at det er kommet for å bli. Likevel vil jeg påstå at det har skjedd en endring i måten vi internasjonaliserer på innenfor vår sektor de siste årene.

Forsker-til-forsker er fundamentet

NTNUs forskere og faggrupper har et stort internasjonalt faglig kontaktnett og deltar i mange ulike internasjonale sammenhenger. Det er dette som er fundamentet som vårt internasjonale samarbeid hviler på, som er selve bærebjelken i NTNUs internasjonalisering. Sånn har det internasjonale samarbeidet blitt drevet, og slik må det også være i fortsettelsen. Det er de personlige engasjementene og de faglige vennskap som bygges over år som er den viktigste drivkraften i vår internasjonalisering.

Det nye ligger i nødvendigheten av – i tillegg til enkeltforskeren og forskergruppens engasjement – å ha en sterkere institusjonell oppmerksomhet på internasjonalt samarbeid. Det gjelder selvfølgelig å legge institusjonelt til rette for at enkeltforskeren og forskergruppen kan bedrive internasjonalisering, men det er mer enn det. Det dreier seg om å knytte det institusjonelle og det forskerdrevne sammen. La meg illustrere dette.

I mange år har NTNUs fagmiljøer samarbeidet med kinesiske forskningsmiljøer. Arkitektene og marinteknologene var de første NTNU-miljøene som for mer enn 20 år siden kom i kontakt med meget gode kinesiske fagmiljøer og startet et langsiktig samarbeid med disse. Mange flere er kommet til, og med utgangspunkt i det mangfoldige samarbeidet vi har, besøkte en større NTNU-delegasjon Kina i mai/juni 2010. Ni forskergrupper deltok og 21 universiteter ble besøkt i fem kinesiske byer. Tre avtaler om Joint Research Centers med ledende kinesiske universiteter ble signert under NTNU-delegasjonens besøk, i tillegg til en rekke mer generelle samarbeidsavtaler. En fjerde avtale om etablering av ytterligere et Joint Research Center vil bli skrevet under i påska, når jeg besøker Tsinghua University for å være med på feiringen av deres 100-års jubileum.

Kina-samarbeidet vekker oppsikt

NTNUs samarbeid med Kina vekker oppsikt nasjonalt og internasjonalt. Næringsminister Trond Giske ga NTNU en million kroner i jubileumsgave, til å støtte videreutviklingen av NTNUs Kina-samarbeid, og tildelingene fra Forskningsrådet til støtte for Kina-samarbeid innenfor Forskningsrådet energiprogrammer viser at NTNU er den dominerende aktøren nasjonalt. 11 av 16 tildelinger før jul gikk til NTNU og SINTEF. Av disse gikk seks til NTNU, til støtte blant annet til Joint Research Centres. Vi har løpende dialog med Forskningsrådet om samarbeid om Kina, og vi diskuterer nå hvordan en ny institusjonell modell for internasjonalt samarbeid kan etableres med utgangspunkt i våre Joint Research Centres. Forskningsrådet har vært lydhøre og åpner nå for en slik modell i sin nye internasjonale strategi.

Mitt hovedpoeng er likevel at uten den forsker-til-forsker-kontakten og det engasjerte arbeidet som er lagt ned av forskergruppene gjennom mange år, ville de institusjonelle strukturene ikke vært mulig. Motsatt håper og tror jeg at den institusjonelle forankringen gi helt andre muligheter for oppmerksomhet nasjonalt og internasjonal, forpliktelse hos de internasjonale samarbeidspartnerne og ikke minst langsiktig finansiering, både egen og ekstern.

En meget viktig oppgave for oss i 2011 er å sikre at de Joint Research Centres som er etablert får en god start, og at de virkelig blir de sterke drivkrefter de er ment å være i vårt videre samarbeid med ledende kinesiske universiteter og fagmiljøer.

India i 2011

Som de fleste har oppdaget har vi i 2011 særlig oppmerksomhet på samarbeid med India. Det er flere grunner til dette. Det er stor oppmerksomhet på India som en voksende forsknings- og utdanningsinstitusjon både nasjonalt og internasjonalt. Den norske regjeringen har etablert en egen India-strategi som peker ut forsknings- og utdanningssamarbeid som en av fire hovedområder for norsk-indisk samarbeid. Forskningsrådet har etablert et eget India-program der så langt tre av NTNUs fagmiljøer har fått tilslag.

I februar reiser rektoratet til India. Med oss har vi åtte forskergrupper som skal besøke universiteter og forskningsinstitutter i en rekke byer i India for å presentere oss for hverandre og diskutere potensialet for faglig samarbeid. Jeg håper at rektoratets deltakelse vil bidra til den institusjonelle forankringen og forpliktelsen som er særlig viktig i mange asiatiske land, men det er forskergruppene som igjen må være drivkraften i de samarbeidsrelasjonene som skapes.

Forut for NTNU delegasjonens besøk i India,  deltar jeg i statsråd Tora Aaslands delegasjon til India. Det er med en viss ærefrykt jeg skal delta i et panel i regi av World Sustainable Forum, på ”Delhi Sustainable Development Summit 2011”, sammen med blant andre Afghanistans president Hamid Karzai og presidentene i Den Dominikanske Republikk og på Seychellene. Jeg håper at jeg også i denne sammenheng kan markedsføre NTNU som en interessant samarbeidspartner for ledende indiske universiteter og fagmiljøer.

Og ikke minst arrangerer vi India 2011 i oktober. Programmet for uka er under utvikling og de foreløpige skissene er imponerende. Her blir det konferanser, workshops, seminarer og forelesninger innenfor internasjonal politikk, språkvitenskap, religion, materialteknologi, IKT, urbanisering og byutvikling, marin og maritim sektor, sosialt entreprenørskap og helsevitenskap, for å nevne noe. Det blir indisk musikk, film og mat. De fleste kulturinstitusjonene i byen er med oss og setter opp et mangfold av spennende arrangementer i løpet av uka.

Det europeiske forskningsområdet og FP8

De europeiske forsknings- og utdanningsprogrammene er en meget viktig internasjonal arena for oss. Blant annet er energiforskningen i en rivende utvikling. Jeg er EUAs representant inn i noen av de europeiske prosessene på dette området, og sist høst var jeg regelmessig i Brussel et par ganger hver måned. Det er ingen ting som tyder på at det blir færre turer til Brussel i 2011.

Når jeg bruker såpass my tid på deltakelse i utviklingen av det europeiske forskningsområdet, er det fordi de europeiske forsknings- og utdanningsprogrammene blir stadig viktigere for oss og vil få økt betydning i årene som kommer. Her må vi følge med i timen. Det er ikke bare snakk om rammeprogrammene for forskning. Det er European Technology platforms, Joint Technology Initiatives/Joint Undertakings, European Institute for Innovation and Technology EIT, European Research Council ERC og European Strategy Forum for Research Infrastructure ESFRI. Det er Europe 2020, Innovation Union and Key Enabling Technologies. Alt dette og mer til, må NTNU har et bevisst forhold til.

I desember diskuterte dekanmøtet og Sentralt forskningsutvalg i et seminar hvordan vi skal forberede oss til det neste rammeprogrammet som startet opp i 2014. Samtidig har det 7. rammeprogrammet fortsatt tre år igjen og de årlige budsjettene for FP7 øker dess lenger ut i rammeprogramperioden vi kommer. Mest penger blir faktisk delt ut i FP7 siste leveår i 2013.  Seminaret konkluderte med at det er en god utvikling når det gjelder deltakelse i FP7. Vi deltar nå i mer enn 60 prosjekter, og tilslagsprosenten vår har gledelig nok økt fra 15 til 18 prosent det siste året. Tildelingene våre fra EU-kommisjonen ligger på nivå med Universitetet i Bergen og noen millioner Euro over Universitetet i Oslo.

Hvordan vi skal ordne oss for å lykkes i resten av FP7, er et meget viktig anliggende, samtidig som vi må forberede oss på alle de nye initiativene som utvikles innenfor ERA. Det var en interessant observasjon at vi under diskusjonen med dekanene og prodekanene, etter hvert helt  sluttet å snakke om ”hvorfor”, og utelukkende fokuserte på ”hvordan” delta i ERA.

Internasjonal campus

Jeg kan ikke blogge om internasjonalisering uten å nevne de internasjonale studentene. I 2011 kommer NTNUs campus til å bli den mest internasjonale campus vi noensinne har hatt. Mellom 1800 og 2000 internasjonale studenter kommer til å prege universitetet. De representerer mer enn 80 nasjonaliteter og er en fantastisk ressurs for oss, både faglig og kulturelt.

De internasjonale mulighetene er mange i det nye året. Jeg gleder meg!

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Stengt for kommentar.

Toppen