Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Nyttig møte med stortingspolitikerne

Forrige uke hadde vi i NTNU-ledelsen vårt årlige møte med trøndelagsbenken på Stortinget. Som vanlig var det godt oppmøte fra begge trøndelagsfylkene og de fleste partiene, og gode og konstruktive samtaler. Vi føler alltid at vi har politikerne solid i ryggen etter disse møtene, selv om de også – heldigvis – er gode til å stille kritiske spørsmål.

Vi er opptatt av at disse møtene ikke skal fungere som en klagemur, men at vi får fram det vi har lykkes med. Denne gangen var det derfor naturlig å starte med jubileumsfeiringen, som har vært en god profilering og synliggjort universitetet på en veldig god måte denne høsten.

Vi vil skape mye mer

Mottoet ”vi har skapt mye – vi vil skape mye mer”, høstet positive kommentarer. Det kan også brukes om nyskapingsvirksomheten.

Universitetene og forskningsinstituttene har fått en viktigere rolle i kommersialisering av forskningsresultater. For NTNUs del kan vi vise til positive resultater. 270 høyteknologiske bedrifter med til sammen 3700 ansatte er etablert i trondheimsområdet, med utgangspunkt i byens utdannings- og forskningsmiljøer. Vår TTO troner på toppen nasjonalt når det gjelder kommersialiseringer. Og ikke minst; NTNU er rangert som fjerde beste universitet i verden, foran Harvard og en rekke anerkjente institusjoner, på næringslivskontakt.

Det er en viktig samfunnsoppgave som universitetene er tildelt; men den må følges opp med finansiering. Vi er svært bekymret for at det motsatte nå skjer. I forslaget til statsbudsjett reduseres bevilgningene til FORNY. I verste fall kan det føre til at TTO må nedskalere virksomheten. Og tomme såkornfond vil ramme utviklingen i nyetableringer. I den politiske retorikken står innovasjon gjerne øverst på lista, men det er betimelig å utfordre politikere på viljen til å legge ressurser bak retorikken.

Konklusjonen i møtet var at det vil være nyttig å få til et arrangement der stortingspolitikerne kan møte våre folk på nyskaping, sammen med representanter for de lokale såkornfondene. Det skal vi få til!

Yngrebølgen må finansieres

Stortingspolitikerne var som vanlig opptatt av utdanningstilbudet og søkningen til studiene. Det var hyggelig å kunne fortelle at vi ved NTNU i år har flere studenter enn noen gang – i alt 20 300. Men det krever også plass og ressurser!

Vi har god tilgang av søkere, og innenfor de aller fleste studietilbudene er det større tilgang av velkvalifiserte søkere enn det antall studieplasser vi tilbyr. Vi har i dag en reelt større studieproduksjon enn vi har finansiering for. Lærerutdanningen har for eksempel på kort tid klart å legge forholdene til rette for en betydelig økning studenter.  Skal økningen fortsette, er det store utfordringer knyttet til praksisplasser, undervisningsarealer og ressurser.

De nye studieplassene til NTNU som ble foreslått i statsbudsjettet, gir et kjærkomment handlingsrom til å kunne ta imot flere kvalifiserte studenter enn det ellers hadde vært mulig. For å opprettholde kvaliteten på utdanningen for et stadig større antall studenter, kreves det imidlertid en styrking av basisbevilgningen.

Det haster også med å få løst arealmangelen på Dragvoll. Mangelen på arbeidsplasser for forskere og studenter er så prekær at det vil være vanskelig eller umulig å få til en ytterligere vekst i de fagmiljøene som i dag har tilhold på Dragvoll.

Bedre studiefinansiering

Som vanlig på disse møtene, var også studenttingslederen med. Og Amund Aarvelta sørget for at både studiefinansiering og studentboliger ble grundig diskutert. Studentene har min fulle støtte i begge disse sakene. Bedre studiefinansiering vil øke studiekvaliteten og føre til bedre gjennomstrømming. Og det er naturligvis god samfunnsøkonomi!

Det samme gjelder studentboliger. Det er positivt at det skal ferdigstilles 315 nye studentboliger i Trondheim neste år. Men det er det fortsatt et meget stort behov for studentboliger for norske og internasjonale studenter. Vi fikk fortalt politikerne at NTNU nå må stramme inn på antallet internasjonale studenter, fordi vi ikke har mange nok boliger å tilby. Det rammer i neste omgang våre ambisjoner om internasjonalisering – som også våre politiske myndigheter er opptatt av.

Balansert forskningsfinansiering

Vi fikk også en god dialog om forskningsfinansiering, og balansen mellom øremerkede midler til tematiske satsninger, og den grunnleggende, langsiktige forskningen. Selv om det naturligvis er en viss politisk uenighet mellom de ulike partiene – og heller ikke fullstendig samsvar mellom våre oppfatninger og politikernes, oppfatter jeg at vi langt på vei har sammenfallende syn på viktigheten av å styrke den langsiktige, ”frie”, forskningen.  Så gjenstår det å sette penger bak ordene.

Som det ble uttrykt rundt bordet; politikernes dilemma – og særlig statsråders – er at de blir målt på kortsiktige resultater, helst innenfor en fireårig valgperiode. Jeg setter min lit til at vi også har politikere som er modige og framsynte nok til å satse på det som kaster av seg også langt inn i neste generasjon.

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Stengt for kommentar.

Toppen