Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Næringspolitikk uten virkemidler

Av 22/11/2010 i Nyskaping

Det uttalte målet for Regjeringens næringspolitikk er størst mulig samlet verdiskapning. I forslaget til statsbudsjett heter det at Regjeringen vil føre en næringspolitikk som legger til rette for et nyskapende, kunnskapsbasert og miljøvennlig næringsliv, og at tilgang på kompetent kapital spiller en nøkkelrolle når det gjelder innovasjon og verdiskapning.  Dette er vel og bra. Men når det kommer til konkrete virkemidler er det alvorlige mangler i forslaget til statsbudsjett.

Riktignok er det lagt inn ressurser rettet mot kommersialisering av miljøteknologi og støtte til kommersialisering av forskningsresultater gjennom en ny periode med FORNY-programmet. Men der Næringsdepartementet (NHD) øker bevilgningene, reduserer andre (KRD, LMD), slik at summen blir en reell nedgang. I tillegg reduseres bevilgningene til Innovasjon Norge. Over ulike poster reduseres i alt bevilgningene til tidlig fase-finansiering av kommersialisering fra forskning fra 135 til 109 millioner.

Hele verdikjeden

Universitetene og forskningsinstituttene har fått en viktigere rolle i kommersialisering av forskningsresultater. Eksempelvis er 270 høyteknologiske bedrifter med til sammen 3700 ansatte, etablert i Trondheimsområdet med utgangspunkt i byens utdannings- og forskningsmiljøer. En slik utvikling forutsetter at hele verdikjeden fra ide til for nyetableringer må fungere.

I tillegg til nødvendigheten av tilgjengelig kapital i tidlig fase, er utdanningskapasiteten av entreprenører, infrastruktur, service og støttefunksjoner for oppstartsbedrifter viktig for at kommersialiseringen skal være vellykket. En tilstrekkelig forskningsbase hvor nye ideer kan utvikles og kommersialiseres er selve basisen for ny kunnskapsbasert industri.  Derfor er det meget bekymringsfullt at forslaget til Statsbudsjett reduserer bevilgningene til FORNY.

Mangler midler til såkorn

Det er også svært overraskende at det mangler midler til nye såkornfond. Dette er aktive eierfond som er spesialiserte på den tidlige fasen av et selskaps liv, hvor det fortsatt er betydelig teknologi- og markedsrisiko og selskapet ennå ikke har salgsinntekter.

Såkornordningen fra 2006 er en vellykket modell der hver statlige krone har generert nesten seks kroner fra private investorer inn i selskapene. Så langt er det investert i 75 selskaper og tilført 1250 millioner kroner i egenkapital i disse selskapene. Betydningen av såkornmidler bekreftes i en evaluering av Menon Business Economics og Nordlandsforskning (2009), hvor over 80 prosent av selskapene slår fast at deres prosjekter ville stoppet opp eller blitt sterkt forsinket uten kapitaltilførsel fra såkornfondene.

Bekymringsfullt 

Det fremgår av forslaget til Statsbudsjett at de fire landsdekkende såkornfondene forventes å være fullinvesterte i løpet av 2010 eller tidlig 2011. De fleste av de distriktsrettede såkornfondene antas også å gjennomføre sine siste nyinvesteringer innen utgangen av 2011. Deretter vil det kun være midler igjen til oppfølging av eksisterende porteføljeselskaper. Det betyr at tilgangen på risikokapital for nye selskaper i såkornfasen strupes fullstendig om kort tid.

Dette er svært bekymringsfullt for Norges konkurransekraft fremover. Det er et stort potensial for utvikling av morgendagens vekstbedrifter gjennom kommersialisering av FoU-resultater. Tiden er knapp, og vi har ingen selskaper å miste.

En forkortet utgave av dette blogginnlegget har stått på trykk som kommentar i Aftenposten.

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Stengt for kommentar.

Toppen