Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Strategiprosessen i gang: Stort engasjement om viktige veivalg

Universitetet er, i likhet med resten av landet, i ferd med å våkne av feriedvalen, og snart er et travelt høstsemester i full gang. Selv har jeg benyttet sjansen til å starte litt tidligere, og  har brukt noen dager i de stille sommerukene på å fordype meg i tilbakemeldingene fra organisasjonen i strategiprosessen. Det har vært givende lektyre!

Bred medvirkning

Bred medvirkning i organisasjonen har vært en forutsetning for strategiprosessen. I mars sendte rektoratet derfor en invitasjon til fakultetene, instituttene, Vitenskapsmuseet, arbeidstakerorganisasjonene, Studenttinget og DION, om å bidra i videreutviklingen av strategien. Vi ba om svar på en rekke konkrete spørsmål, som spente fra visjoner og verdier til faglig utvikling, strategisk evne og forståelse av vårt samfunnsoppdrag.

Engasjement fra mange

Innspillene som kom inn på forsommeren, har vært særdeles interessant lesning, og jeg vil allerede nå gjerne takke for innsats og engasjement fra mange i dette. Vi har fått mange reflekterte bidrag til å utvikle både visjon, verdigrunnlag, og samfunnsoppdrag. Til sammen gir innspillene et meget godt grunnlag for det videre arbeidet med strategien.  

Det er tydelig at opplevelsen av NTNU som et breddeuniversitet med en hovedprofil i naturvitenskap og teknologi, der det er rom for de enkelte fags egenart, og der samarbeid på tvers av faggrenser om samspillet mellom natur, samfunn, kultur og teknologi skal være en viktig del av virksomheten, er vel befestet i hele organisasjonen.

KKK som verdigrunnlag

Kreativ, konstruktiv, kritisk var visjonen i den aller første strategien som ble utviklet for NTNU i 1996. Tilbakemeldingene er klare på at ”KKK”, som den populært har blitt kalt, fortsatt fanger opp viktige deler av verdigrunnlaget vårt, selv om det i drøftingene blir lagt ulik vekt på de tre K-ene. Målet om kvalitet i forskning og utdanning holdes høyt. Samtidig etterlyser flere omtale av medarbeideres arbeidsmiljø og studentenes læringsmiljø i verdigrunnlaget fra KKK.

Internasjonalt fremragende

Formuleringen om NTNU som ”internasjonalt fremragende” drøftes av flere. Det understrekes at NTNU, med sin ressurstilgang og faglige bredde, ikke kan være i internasjonal spiss på alle fagfelt. Men samtidig sier de fleste at man ønsker å være i internasjonal toppklasse på noen utvalgte områder. Prosessen for å definere disse områdene er ikke kommet like langt i alle deler av NTNU, men intensjonen om å komme i mål med dette, er tydelig.

NTNUs grunnlag og identitet

Jeg gleder meg over mange gode innspill til formuleringer i en visjon eller overordnet ”formålsparagraf”, og elementer som bør være en del av NTNUs verdigrunnlag og identitet.

Jeg kan bare trekke fram noen eksempler i denne omgang: Kunnskap for et bedre samfunn; bidra til bærekraftige løsninger på nasjonal og globale utfordringer; bidra til å muliggjøre fremtidens bærekraftige vekst, velferd og livskvalitet; ansvarlig nyskaping; ansvar og kritisk refleksjon; respekt for den andre; medvirkning; profesjonell, ansvarlig, skapende og omtenksom.

Denne opplistingen yter naturligvis ikke rettferdighet til alle innspillene som er kommet, men den er et representativt knippe. Jeg anbefaler alle å bruke litt tid på se på bidragene, når disse snart legges ut på nett. De gir et godt bilde av hva som er tankene i og om organisasjonen.

Det å ivareta universitetets fundamentale samfunnsoppgave i fri og uavhengig forskning, langsiktig og nysgjerrighetsdrevet kunnskapsutvikling vektlegges.

Endimensjonal ranking lite fruktbart

Det er en nokså enstemmig oppfatning at det ikke er særlig fruktbart å knytte overordnet måloppnåelse til en plassering på en endimensjonal rankingliste. Dermed har vi ikke et entydig svar på hvordan vi skal kunne etterprøve forbedring og resultater oss. I mitt hode må en slik etterprøving bygge på at fagmiljøene definerer sine mål ut fra internasjonal aksepterte standarder for kvalitet og ytelse i eget fag, og at man finner gode fagfellemiljøer ute som man sammenligner seg med.

Ingen sovjetisk femårsplan

Vi har fått mange gode innspill om samfunnsoppdraget, både slik fakulteter og institutter definerer det for seg selv, og hva som bør være med i NTNUs formulering av oppdraget. Utfordringen vår her er å unngå to grøfter:

Den ene er at vi definerer for smalt og for rigid hva vi skal prioritere. Et universitets virksomhet må være åpen. Den må kunne utvikles på en dynamisk måte, og kan ikke styres som en sovjetisk femårsplan.

Den andre er at vi lager generelle formuleringer, der det meste av det som kan tenkes å foregå innenfor et universitet, kan defineres inn. Da får vi ikke den konsentrasjonseffekten vi trenger for å kunne gi signifikante bidrag med de ressurser vi har til disposisjon, og beskrivelse av samfunnsoppdraget får ingen endringskraft.

Løsningen på dette finner vi ikke i omhyggelige formuleringer i en strategiplan, men i de prosessene som gjennomføres i organisasjonen for at fagmiljøer kan finne hverandre, og utvikle komplementære fagmiljø som samarbeider om sammensatte problemstillinger.

Da er fakulteter og institutters påpeking av hvor deres faglige interessefelt ligger, og ulike tverrfaglige grupperingers identifisering av kompetansebehov for sine problemstillinger, et godt utgangspunkt for den videre prosessen.

Viktig å diskutere tverrfaglighet

I forhold til å utvikle tverrfaglig virksomhet, er mange inne på behovet for hensiktmessige insentiver, og for å bygge ned barrierer av organisatorisk og regelverksmessig art.
Det er en diskusjon jeg ønsker velkommen. Ikke minst må vi diskutere hva vi legger i selve begrepet tverrfaglighet. Min erfaring er at det er ulike oppfatninger i organisasjonen både om hva tverrfaglighet innebærer, og hvilken grad tverrfaglighet kan skape merverdi i forskning og undervisning.

Konkretisere innholdet

Det inntrykket jeg sitter med etter gjennomgangen, er kort oppsummert at de områder i strategiplanen vi trenger å omformulere og forbedre, stemmer godt med det bildet rektoratet hadde da vi startet prosessen i fjor høst. Innspillene gir et godt grunnlag for dette arbeidet. Jeg ser fram til å arbeide videre med innspillene og i dialog med fagmiljøene komme fram til en velegnet strategi for NTNU. Og viktigst: Hvordan vi går videre i å konkretisere innholdet gjennom faglig prioritering, valg av innsatsområder og virkemidler for å nå målene.

Alle innspill vil om kort tid bli lagt ut på nett. Vi kommer tilbake med informasjon om hvor du kan lese innspillene og mer om prosessen videre.

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

1 kommentar

URL for tilbakesporing | RSS feed for kommentarer

  1. Sjur Øyen sier:

    NTNUI hilser strategiprosessen velkommen og vil i den sammenheng få spille inn følgende utfordring til rektoratet og styret:

    Hvordan kan idretts-, trening- og helsefagmiljøene ved NTNU, frivilligheten, bredden og realkompetansen i NTNUI og samarbeidsavtalen NTNU har med Olympiatoppen forenes til å løfte NTNU til topps innen de mange idrettslige arenaer? Vil det være viktig for NTNU å vise til et godt tverrfaglig miljø som spiller på lag med den frivillige idretten i eget universitetsmiljø?

    NTNUI stiller gjerne opp for å diskutere saken nærmere!

Toppen