Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Frie forskningsmidler – hvordan sikre at universitetene ikke taper konkurransen?

Forskningsrådets årsrapport for 2009 er interessant lesning. Den viser at mens universitets- og høgskolesektoren er den desidert største forskningsutførende sektor i landet – nesten 80 prosent av forskningen utføres her – synker sektorens andel av bevilgningene fra Forskningsrådet.

Fra 2005 til 2009 har bevilgningene til næringslivet økt med hundre prosent, til instituttsektoren med 57 prosent, mens veksten til U&H-sektoren har vært på beskjedne 21 prosent. Forskningsrådets relative andel av finansieringen av sektoren viser en svak nedadgående tendens fra 2005 til 2007. Tall fram til 2009 har vi foreløpig ikke.

Misnøye og frustrasjon

Hva reflekterer dette? Ikke minst det faktum at mens tallet på FOU-årsverk samlet har økt kraftig de siste årene, har veksten i Forskningsrådets målrettede grunnforskningsinnsats vært beskjeden. Universitetene rammes fordi det er her mesteparten av grunnforskningen utføres. Resultatet kjenner vi: Tallet på søknader til grunnforskningsvirkemidler øker og andelen innvilgede søknader går ned. FRIPRO er redusert fra ti til sju prosent av Forskningsrådets budsjett fra 2005 til 2009. Det kan ikke forbause noen at dette fører til misnøye og frustrasjon.

Det mest alvorlige er ikke at det skrives mange søknader. Det er ikke bortkastet tid å skrive søknader som ikke innvilges. Søknadsskriving er i seg selv et strategisk virkemiddel som fremmer samarbeid, internasjonal nettverksbygging og faglig utvikling. Og søknader gjenbrukes. Det mest alvorlige er at våre gode forskere som kan hevde seg i den nasjonale konkurransen, ikke får anledning til å bygge kapasitet og øke sin kvalitet gjennom eksterne midler. Det fratar universitetene muligheter til å utnytte potensialet for mer og bedre forskning og til å handle enda mer strategisk.

Ikke politikerappell

Alle ønsker mer ”frie” forskningsmidler gjennom Forskningsrådet. Forskningsmeldingen inneholder en glimrende begrunnelse for fri prosjektstøtte. Forskningsrådet har hatt økning til FRIPRO som en av sine hovedprioriteringer i budsjettforslaget de siste årene. Fra universitetene lyder ropet på frie midler unisont.  Likevel – det kommer ikke vekst. Virkemidlet har ikke politikerappell.

Det er tid for å styrke dialogen mellom Forskningsrådet og universitetene,  for å se på hvordan rådet kan styrke sin posisjon overfor sektoren. Og for å se på nye måter å sikre en ”fri” nasjonal konkurranse på. Kanskje går veien gjennom å sikre en fri(ere) arena innenfor rammen av tematiske programmer?

Stikkord: , , , , , , , , , , , , ,

Stengt for kommentar.

Toppen