Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Er vi gode nok på e-læring? Du sitter med svaret!

Av 16/04/2010 i Utdanning

Elektroniske hjelpemidler i undervisningsarbeidet på NTNU er kommet for å bli.

I 2003 valgte NTNU It’s learning som sitt LMS-system (Learning Management System). Nå evaluerer vi dette systemet. Undersøkelsen foregår nå, og vi spør både undervisere og studenter. Mer informasjon finnes på (http://www.ntnu.no/its-learning-undersokelse). Jeg vil oppfordre alle som har fått henvendelsen til å bruke fem minutter på å  svare. 

Universitetene for dårlige

Alle miljøer på NTNU bør ha høye ambisjoner om å ta i bruk elektroniske verktøy i sine studieprogram. Norgesuniversitetet har publisert en undersøkelse som viser at universiteter er dårligere enn høgskoler på dette (link http://norgesuniversitetet.no/files/NUV-rapp_1_09_Digitale_utfordringer.pdf) . It’s learning- undersøkelsen vil gi oss et viktig bilde på hvor vi står. Er vi som de andre universitetene i denne undersøkelsen, har vi et stort ubrukt potensial. Den utfordringen må vi ta!

Må utnytte e-læring bedre

God kvalitet i utdanningen innebærer at studentene har gode læringsprosesser. Deres læringsutbytte er vesentlig for om vi har lyktes med vår utdanning. Effektive og varierte arbeidsmetoder som gir studentene god læring, er en nøkkel framover.

Min følelse er at vi må utnytte potensialet i e-læring mer enn vi gjør i dag. Med begrensede ressurser  og tid i årene som kommer, kan dette være en viktig nøkkel til enda bedre studiekvalitet hos oss.

Viktig konferanse

Vi har mange  ansatte og studenter som er dyktige på dette området. Noen av dem deler sine gode erfaringer med oss under den tredje HiTech-Lotech-konferansen som arrangeres torsdag 22. april.  Møt opp og bli inspirert!

 

8 kommentarer

URL for tilbakesporing | RSS feed for kommentarer

  1. Anne Aune sier:

    Jeg synes det er kjempefint at det er mulighet å følge forelesninger på nett. I tillegg kunne det vært svært lærerikt å fått gjennomgått noen relevante eksamensoppgaver.

    Anne Aune

  2. Hallvard Trætteberg sier:

    En diskusjon om e-læring kan romme mye, men her vil jeg begrense det til bruk av it’s learning, som var utgangspunktet for ditt innlegg. Et grunnleggende problem er at NTNU ikke ser på vårt LMS som et (potensielt) strategisk informasjonssystem (SIS). Et SIS er et informasjonssystem (IS) som bidrar aktivt til kjernevirksomheten, og for NTNU det er rimelig opplagt at et LMS kan være et SIS, all den tid undervisning og læring utgjør en vesentlig del av vår kjernevirksomhet (ved siden av forskning og formidling). Imidlertid krever det at vår bruk av LMS’et strekkes lenger enn standard bruk av standardfunksjoner, og jeg er rimelig sikker på at undersøkelsen vil vise at vi har langt igjen til selv det.

    Poenget med et SIS er nemlig å strekke bruken lenger, ved at IS og organisasjons brukspraksis videreutvikles i en slags symbiose (litt svulstig formulert) og dermed gir oss et fortrinn. Dette kan f.eks. skje ved at et standardsystem, som it’s learning er, integreres med et fagspesifikt system, (ikke å forveksle med systemer ala FS) og skaper muligheter som de ikke har hver for seg og som en opprinnelig ikke så. Istedenfor brukes masse ressurser på administrative IS, som nok er nødvendige og viktige og som kan gi oss gevinster, men som på ingen måte er strategiske.

    For at vårt LMS skal kunne bli strategisk (altså et SIS) må en del ting på plass, både organisatorisk og teknisk:
    – Vi må sørge for at alle kjenner funksjonene og prøver å ta det i bruk, der det er fornuftig. Å la være å bruke it’s learning skal kreve begrunnelse, ikke å bruke det. I dag brukes hverken gulrot eller pisk for å øke bruken av it’s learning.
    – Det må stimuleres til utveksling av erfaringer og brukspraksis og utprøving av nye muligheter. På mitt institutt (IDI) snakkes det lite om vellykket bruk av it’s learning. Det fokuseres istedenfor på mangler som gir en ryggdekning for ikke å gi det en ordentlig sjanse.
    – NTNU må (i større grad enn nå) kunne styre videreutvikling av systemet, f.eks. gjennom bedre avtaler med leverandør eller tilgang til koden. Noen virksomheter løser det ved å kjøpe leverandøren, og selv om det ikke er løsningen her, så illustrerer det viktigheten av å kunne styre utviklingen i ønsket retning. I dag må NTNU bare vente på at it’s learning finner det for godt å utvikle det vi ønsker og det er ingen mulighet for å få utvikling funksjonalitet som gir oss et strategisk fortrinn.
    – NTNU må ha egenkompetanse på utvikling og ha åpne beslutningsprosesser rundt videreutvikling. Kompetansen må brukes for å støtte lokal innovasjon. Vi mangler et forum for å spre kunnskap (ut over kurs), diskutere idéer og evnen til å skape forandring.

    En endring i positiv retning kan være radikal eller evolusjonær. Den radikale er å erstatte it’s learning med å et LMS basert på åpen kildekode, siden en da får styringsmuligheten som trengs. Samtidig vil det kreve mye kompetanse og store ressurser på både utvikling og drift, som jeg tviler på at NTNU har eller vil stille med. Den evolusjonære kan ta utgangspunkt i it’s learning og deres nylanserte utviklingspakke (SDK = Software Development Kit), bygge på NTNUs teknologiske spisskompetanse og etablere åpne prosesser for videreutvikling og innovasjon.

  3. Hei.

    Jeg synes undersøkelsen angriper problemstillingen litt feil og har skrevet om det her
    http://www.petterah.no/2010/04/hapl%c3%b8s-unders%c3%b8kelse/

  4. Inger Malene Nausthaug sier:

    Hei,

    Jeg kan ikke forstå hvorfor vi administrative ansatte ikke kan være med på en slik undersøkelse. It’s Learning brukes også aktivt av oss.

  5. Helge Grindbakken sier:

    Som student på Erfaringsbasert Masterstudie i Helseinformatikk er vi avhengige av å ha mulighet til å samarbeide i grupper uten nødvendigvis å være på NTNU i Trondheim. Vi benytter It’s learning for meldinger og opplasting av oppgaver, men vi savner et godt verktøy for videokonferanse. Vi sitter alle med laptopper med webkamera, men mangler et godt verktøy for å samarbeide.
    Hovedkrav:
    – Alle gruppedeltakerne skal kunne delta i oppgaven.
    – Det skal være mulig å dele desktoppen / skjermbildet til andre deltakere slik at vi alle kan se det samme dokumentet.

    Vi har prøvd videokonferanseverktøyet på It’s learningsidene, men det er rimelig primitivt og er mer enn kuriositet enn et verktøy.
    Vi har også forsøkt Skype. Problemet med Skype er at det begrenser antall deltakere hvis man skal dele skjermbilde. Da tilltates det kun 2stk av gangen.
    Så vi håper at NTNU kan prioritere å finne frem til et godt samarbeidsverktøy basert på videokonferanse.

    ** Et annet innspill i forhold til E-læring er at de fleste standardforelesningene på lavere nivå burde tas opp på video og legges ut som screencasts. Disse gjentas jo uansett nesten ordrett fra år til år. Da har man alltid tilgang til forelesningene som student og lærerne kan f.eks. legge innsatsen sin på veiledning til praktiske øvelser.Screencasting av forelesninger vil muligens også gi den effekt at det er de beste formidlernes presentasjoner som blir stående. Kanskje tvinges også forelserne til å strukturere presentasjoner og stoff bedre.

  6. Berit Kjeldstad sier:

    Takk for innspill knyttet til undersøkelsen om it’s learning og bruken av systemet. Jeg er glad problemstillingen engasjerer. Likegyldighet til dette ville være et større faremoment enn ulike synspunkt. Sett fra mitt ståsted lyser det en liten varsellampe når temaet ikke debatteres eller fenger.

    Det ”elektroniske” rom er kommet for å bli. Det er mange meninger om hvordan det bør utformes. I analysene skal vi ta med oss dine kommentarer Petter Aslestad Hansen at undersøkelsen ikke alltid skiller like tydelig mellom de som sender noe via systemet (forelesere), de som mottar/bruker det (student) og systemet i seg selv. Utdanning i dag er en kombinasjon av ”klasse-/grupperom”, ”lab-rom” og ”e-rom”. Undersøkelsen vil hjelpe oss i å vurdere hvordan NTNU kan bli en enda mer krevende kunde og derigjennom være med på å videreutvikle e-læringssystemer som it’s learning.

    Det samme spørsmålet berører Hallvard Trætteberg i sitt svar. Hvis ambisjonen ikke går utover å bruke it’s learning som arkiv og postsystem er det lett å finne svakheter. Ambisjonen bør være å se de pedagogiske mulighetene i et slikt system, integrert med den øvrige aktiviteten. Det må stimuleres til å prøve seg og utveksle erfaring som du Hallvard skriver. Hvis slike arenaer mangler i vårt system er det også en varsellampe om manglende bevissthet og forhold til dette. Slike diskusjonsarenaer bør finnes innen alle studieprogram/ institutt. Kreativiteten øker vesentlig når undervisningsteam diskuterer sammen.

    Forelesninger på nett er godt mottatt. Kjekt å få tilbakemelding på det. En gruppe ser på hvordan dette tilbudet kan brukes på best måte hos oss med de ressurser vi har.

  7. Kjetil Birkeland Moe sier:

    Et kort bidrag her, men som viser et faktisk tilfelle om hvordan It’s learning blir benyttet – men helt sikkert kun i veldig få tilfeller. Jeg vet dessverre ikke hvilket siv.ing-fag det gjelder.

    http://img208.imageshack.us/img208/8445/11132328306150074869230.jpg

  8. Hei. Hvorfor skal man skille mellom ”klasse-/grupperom”, ”lab-rom” og ”e-rom” ?

    Skillet mellom klasserom og labrom er knyttet til fysiske begrensninger til artifaktene som brukes (litt dumt å ta med seg syrer og baser og rakettmotorer, eller hva alle bruker, inn i auditoriet).

    Imidlertid Å se for seg et e-rom, eller cyberrom, som en parallell verden til den fysiske var noe skikkelig morsomt mange medievitere drev med for 10 år siden.

    Det er når man knytter informasjonsteknologien med samfunnet det blir gøy. Hvorfor ikke spørre spørsmål til foreleseren gjennom Twitter under forelesningene. Hvorfor ikke åpne for at studenter kan ta opp, og publisere video eller lyd fra forelesningene.

    Forøvrig ble det nok litt surr med mellomnavnet mitt?

Toppen