Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Ekstern finansiering et gode

I kjølvannet at rapporten fra Handlingsromutvalget har spørsmålet om midlertidig ansatte ved universitetene kanskje fått størst oppmerksomhet i første omgang. Det handler i begrenset grad om handlingsrom. Vel så viktig for institusjonenes muligheter for å opptre strategisk er graden av øremerking av bevilgningene fra KD, den prisen som settes på studieplasser og stipendiater, og innretningen på den resultatbaserte delen av forskningsfinansieringen (som kan gi redusert inntekt selv om forskningspublikasjonene øker).

Også ekstern finansiering fra Forskningsrådet og EU påvirker handlingsrommet. Utvalget er mest opptatt av hvordan ekstern finansiering begrenser handlingsrommet fordi det krever bidrag fra institusjonene selv og dermed spiser av grunnbevilgningen. Jeg er vel så opptatt av hvordan ekstern finansiering øker muligheten for strategiske forskningssatsinger – enten det dreier seg om å videreutvikle kvalitet på tvers av tema eller om å styrke spesielle tematiske forskningsområder.

Det er klart at institusjonene må ha handlingsrom for å medfinansiere større satsinger med ekstern finansiering. Men den erkjennelsen bør ikke føre til en underkommunisering av den positive effekten ekstern finansiering har. Det gjelder for institusjonene som får hjelp til å realisere sine forskningsstrategier, og for forskerne som får mulighet til å utvikle sine forskningsfelt, til å bygge kvalitet og kapasitet.

Når ekstern finansiering framstilles som mer av et problem enn et gode, sender det uheldige signaler, ikke bare til de som finansierer forskning, men også til de mange i vitenskapelige og administrative stillinger som står på for å oppfylle egne og institusjonenes mål for ekstern finansiering og for å realisere gode forskningsideer. Det bidrar dessuten til å utbre den feilaktige oppfatningen at institusjonene ikke har evne til å handle strategisk.

 For lite fri prosjektstøtte

Et forskningsbasert breddeuniversitet som NTNU, har to overordnede forskningsprioriteringer. Den ene er å legge til rette for økt kapasitet og kvalitet uavhengig av tema. Forskere som er nasjonalt – i enkelte tilfelle internasjonalt – ledende på sine områder, skal få mulighet til konsentrert forskningsinnsats for å bygge fremragende miljøer. Dette krever en kombinasjon av interne og eksterne ressurser.

Norges forskningsråd har to finansielle virkemidler som støtter opp om denne strategiske prioriteringen fra vår side: FRIPRO og SFF’er. Det første stiller moderate krav til medfinansiering fra institusjonenes side, men er veldig viktig for å støtte opp om vårt eget arbeid for bedre kvalitet innenfor et bredt spekter av fagområder. Problemet med fri prosjektstøtte er at det er for lite av den, ikke for mye.

Støtter egne prioriteringer

Det andre virkemidlet gir de miljøene som kan hevde seg i den skarpeste nasjonale konkurransen, mulighet for utvikling gjennom langsiktig finansiering og en betydelig egeninnsats fra NTNUs side. Begge disse ordningene støtter på en god måte opp om våre egne prioriteringer av kvalitet. Gjennom støtten fra ikke minst Forskningsrådet, kan vi realisere våre ambisjoner om å bli enda bedre.   

 Den andre overordnete strategiske forskningsprioriteringen for oss, dreier seg om å stimulere til ekstra innsats på noen utvalgte tematiske områder. Også her drar vi nytte av eksterne midler – både frie og tematisk styrte midler – ikke minst fra Forskningsrådet.

Når det gjelder de tematiske midlene, er utfordringene noen andre enn når det er snakk om frie midler, men bildet er ikke så svart som Handlingsromutvalget gir inntrykk av. Den tematisk styrte programforskningen er uttrykk for nasjonalt prioriterte forskningsområder som skal møte behovet for kunnskap på områder av særlig betydning for samfunnet. Dette behovet er en viktig politisk begrunnelse for å utløse bevilgninger til forskning fra andre departementer enn KD. Det er en viktig oppgave for universitetene å utvikle kompetanse for å møte disse behovene.

Ikke et statisk forhold

Ved NTNU er det ingen tvil om at vi har nytt godt av budsjettveksten innenfor energi, miljø, klima, noe som i sin tur innvirker på våre egne prioriteringer. Det er ikke et statisk forhold mellom de tematiske satsingene i Forskningsrådet og våre prioriteringer; vi innretter oss for å hente midler innenfor nasjonalt prioriterte områder, og vi øver innflytelse for å til satsinger på nye tema.

Men her er det opplagt noen problemer. Ett er når tema vi prioriterer ikke er nasjonalt prioritert og dermed dårligere finansiering. Vi har for eksempel et glimrende miljø innenfor nevromedisin/hjerneforskning, men området er ikke begunstiget med noen store tematisk satsing. Ett annet er når store eksterne temasatsinger trekker så mye på våre egne forskningsmidler at det fører til for stor konsentrasjon om noen områder.

Begge disse problemene kan møtes ved en bedre balanse mellom frie og tematisk styrte midler, dvs ved å øke de tematisk uavhengige midlene som går gjennom Norges forskningsråd.

Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , ,

Stengt for kommentar.

Toppen