Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Vi trives! Men NTNU kan bli en enda bedre arbeidsplass for alle.

NTNU er en god arbeidsplass. Slik kan vi kort oppsummere arbeidsmiljøundersøkelsen, der godt over halvparten av de ansatte har svart på spørsmål om helse, trivsel, organisering og andre forhold ved arbeidsmiljøet her ved NTNU.

Det mest gledelige ved undersøkelsen, er at det er en positiv utvikling på alle områder i forhold til 2007, da vi også hadde gode tall. I store trekk kan vi lese ut av undersøkelsen at de aller fleste NTNUere er motiverte og tilfredse med arbeidssituasjonen: De får brukt sine ressurser og opplever jobben som meningsfylt og interessant. De fleste synes også de har god innflytelse på egen arbeidshverdag. Vi trives i det sosiale fellesskapet med kollegene – og gleder oss til å gå på jobb!

Klapp på skulderen
Selvsagt er det individuelle forskjeller, og de som har sett «tallene bak tallene», har også notert seg at det er en del avvik på enhetsnivå. Dette skal vi gå inn i. Resultatene fra undersøkelsen vil bli drøftet med alle enhetene, og med krav til oppfølging der det er nødvendig med forbedringer.

Men alt i alt synes jeg vi kan gi hverandre et klapp på skulderen for felles bidrag til et godt arbeidsmiljø. Det samme klappet ga også styret, som fikk en orientering om arbeidsmiljøundersøkelsen på styremøtet i dag.

Medarbeidersamtaler til stryk
På ett konkret område, er det imidlertid ikke bra: Gjennomføring av medarbeidersamtaler står nesten til stryk. Bare litt over halvparten av de ansatte, 55 prosent for å være nøyaktig, har hatt medarbeidersamtale de siste to årene – rett svar er hundre prosent! Her er det mildt sagt et forbedringspotensial, og jeg lover at dette skal stå på agendaen i mine ledermøter og styringsdialoger framover.

«Nivå 4» en utfordring
Når det er sagt, ser jeg en sammenheng mellom det dårlige resultatet på gjennomføring av medarbeidersamtaler og et annet forhold som også ble drøftet på dagens styremøte, nemlig behovet for en form for organisering av det vi kaller «nivå 4» i organisasjonen. En tiltaksplan for medvirkning og internkommunikasjon har vært på høring i organisasjonen. Mens det er jevnt over god tilslutning til de fleste punktene i planen, er flere av fakultetene opptatt av hvordan vi skal få en hensiktsmessig organisering under instituttnivået.

Virkeligheten oppfattes – og er – nokså forskjellig fra de minste instituttene til de største, med opptil 150 ansatte. Mens det opplagt er krevende å lede en stor enhet uten noen form for strukturering – og i praksis nesten umulig for eksempel å gjennomføre medarbeidersamtaler med alle – er det samtidig viktig å ivareta linjeansvaret og unngå å svekke ledelsesfunksjonen ved enhetene.

Vi arbeider nå med å innhente informasjon om hvordan dette håndteres ved instituttene i dag. Med utgangspunkt i denne virkeligheten, skal vi skissere noen løsninger som kan ivareta de ulike behovene både ved de små og store instituttene. Kom gjerne med synspunkter på hvordan dette kan gjøres!

God ledelse viktigst
Ellers er jeg enig med flere av styrets medlemmer som slo fast at medvirkning og internkommunikasjon først og fremst handler om god ledelse. Det er kvaliteten på den daglige utøvelse av lederskap som avgjør om medarbeiderne opplever at de er godt nok informert og har innflytelse og medvirkning i sin arbeidshverdag. Derfor er lederutvikling så viktig, og derfor er det like viktig at kommunikasjon og medvirkning har fast plass på alle våre ledermøter.

Stikkord: , , , , , , ,

Stengt for kommentar.

Toppen