Forskningsbasert om Israel-Palestina-konflikten
Denne uka startet den planlagte forelesningsserien om Israel-Palestina-konflikten ved NTNU. Konflikten i Midt-Østen er en av de mest høyprofilerte i verden, og det er vanskelig å se en løsning i horisonten, til tross for all den innsats som har vært gjort for å skape fred. Angrep og represalier synes å høre med til dagens orden. Ordkrigen er også intens fra begge sider, og det er vanskelig å skille fakta fra propaganda.
Det er bakgrunnen for at en gruppe vitenskapsfolk ved NTNU har tatt et initiativ til en forelesningsserie som har som mål å belyse ulike sider ved konflikten med forskningsbasert kunnskap. Foreleserne er forskere som har arbeidet med de spørsmål de snakker om i lang tid.
Jeg synes denne forelesningsserien er et prisverdig tiltak. En viktig del av et universitets arbeid er å formidle forskningsbasert kunnskap om viktige samfunnsforhold, og jeg vil gi honnør til de tre i som har stilt seg i spissen for initiativet; Morten Levin, Rune Skarstein og Ann Rudinow Sætnan.
Første forelesning gikk av stabelen i Rådssalen onsdag. Den ble holdt av seniorforsker Cecilie Hellestveit ved Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo over temaet «Brudd på folkerett, menneskerett og Genevekonvensjonen i Midt-Østens kriger?». Hun ga en god oversikt over de rammer internasjonal rett gir for konflikten, og hvilke konsekvenser de har for partenes posisjoner.
Det er seks forelesninger i serien, og neste holdes 9. oktober av professor Stephen Walt fra Harvard som vil snakke over temaet «The Israel lobby and US foreign policy».
Tema og tidspunkt for serien er kunngjort på http://nettopp.ntnu.no/nettopp_index.php
Serien anbefales for den som er interessert i en forskningsbasert belysning av en av vår tids vanskeligste konflikter.
Please do not claim to be scientific. As Israeli researchers living here we welcome the initiative to discuss the Arab-Israeli conflict in a deeper way. However it is commonly agreed that there is no «scientific» or objective reality in history. This is especially true for this long and bloody conflict, which is so religiously, historically and emotionally loaded. We are especially discontent by the fact, that there is not even a single speaker which can represent the Zionist narrative in a decent and honest way. The two Israeli speakers are well known for their anti -Zionist views. Nonetheless, we intend to come to the sessions in English.
Hei. Jeg ser på dette med stor interesse og håper virkelig at det kan komme noe vettugt ut av det hele. I likhet med de israelske forskerne som kommenterer ovenfor føler jeg en viss bekymring i forhold til den grad av balanse som man risikerer å få. Men jeg velger å være optimitisk og håper at konstruktive momenter får komme fram. Lykke til!
Hei Thorbjørn!
Jeg lurer på om formålet med denne forelesningsserien er å legge til rette for en fremtidig boikott av Israel? Lignende fremgangsmåter har jo som kjent fungert godt ved en rekke læringsinstitusjoner i bl.a. Storbritannia, hvor mobiliseringen først har fått fart etter tilsvarende kampanjer. Men at universitetets rektor allerede på forhånd gir sin uforbeholdne støtte til et så politisk homogent utvalg akademikere som «forskningsbasert kunnskap» (gjerne i tykke bokstaver) er fortsatt oppsiktsvekkende.
Seriens uttalte hensikt er å «gi rom for en bred faglig debatt om konflikten i Midtøsten», og den «søker å bygge et bredt perspektiv på konflikten». Og før Hellestveits foredrag snakket du om at serien skulle gi «ulike vinklinger» og «objektiv innsikt». I dette rommet var det tydeligvis ikke plass til en eneste motvekt til ikke-sionistiske perspektiver, så hvilken debatt er det egentlig forventet at skal oppstå i kjølvannet?
Skal man ta utgangspunkt i de seks talerne, sitter man iallfall ikke igjen med et inntrykk av noen nevneverdig dissens i akademiske kretser:
* Hellestveit omtalte for eksempel Salah Mustafa Muhammed Shehade konsekvent som ingeniør, og kun under tvil som en «terrorist» – og da med tydelig gestikulerte gåseøyne. Shehade var Hamas’ væpnede gren Izz ad-Din al-Qassam-brigadenes leder fra januar 1996 til hans død 22. juli 2002 – under hans lederskap i denne perioden tok islamistorganisasjonen livet av 315 mennesker: 29 soldater og 286 sivile.
Videre ble Israels barriere ved og i Vestbredden gjennom hele foredraget omtalt som «Muren», til tross for at mindre enn 5 % av barrieren er mur – en misvisende og klart politisk språbruk som en tradisjonelt finner blant Israel-kritikere.
* Stephen Walts foredrag vil fokusere kun på Israel, og den såkalte Israel-lobbyens innflytelse på amerikansk utenrikspolitikk. Han og Mearsheimer er blitt kritisert fra flere hold for å utelate så godt som alle andre variabler i utformingen av denne, selv Chomsky har reagert kraftig på dette. Det er også interessant at de har tatt for seg hvorvidt såkalt «israelske» interesser virker negativt inn på amerikansk utenrikspolitikk, uten å ta i betraktning at lobbyen tradisjonelt har vært tilknyttet Likud og den israelske høyresiden.
* Moshe Zuckermann hører til på ytre venstre fløy, er sterkt kritisk til det aller meste innen israelsk politikk, og skriver blant annet for det tyske, marxistiske tidsskriftet junge Welt. Han har ingen tro på en tostatsløsning, og tar til orde for en konføderal sammenslutning.
* Ilan Pappé er tilhenger av politisk, økonomisk og akademisk boikott av Israel, og er også på ytterste venstreside (han har blant annet stilt til valg for Israels kommunistparti Maki).
Pappé er mest kjent som den mest radikale representant for Israels såkalte Nye Historikerne, og har gått langt i å påstå at alt israelske styrker gjorde i selvstendighetskrigen 1947-1949 var kynisk kalkulerte, godt planlagte og politisk vedtatte tiltak for en etnisk rensning av regionen. Historikere i og utenfor Israel, inkludert selv de andre Nye Historikerne (og da særlig Benny Morris), har reagert på den faktiske akademiske kvalitet på arbeidet hans.
* Hilde Henriksen Waage er kanskje en av Norges mest profilerte kritikere av israelsk politikk, og skal snakke om Norges rolle i konflikten.
* Nils Butenschøn avslutter serien, et medlem av Sosialistisk Venstreparti, partiet som går inn for boikott av Israel. Selv har han tatt til orde for det han kaller en «smart akademisk boikott». Han skal reflektere over hvilke fremtidige statsdannelser som kan løse konflikten. Han avviser tostatsløsning, og har bl.a. tatt til orde for å se tilbake på det nedstemte forslaget de arabiske landene holdt seg til i 1947 – alt peker i uansett retning av at det er finnes plass til noen jødisk nasjonalstat.
Dette virker strengt tatt ikke som et utgangspunkt for en «bred faglig debatt», med «bredt perspektiv» basert på «objektiv innsikt» og «ulike vinklinger». Dette virker mer som enveiskjøring, en øvelse i uforbeholden venstreorientert og ofte sterkt Israel-kritisk retorikk. Rektors rosende beskrivelser av denne «forskningsbaserte kunnskapen», kombinert med det totale fravær av akademikere i reell opposisjon til dette programs talere, gir dessuten et inntrykk av at dette nærmest er de objektive og vitenskapelige Sannheter om konflikten. Og det er naturligvis en svært effektiv, innforstått undergraving av dissens fra dette venstreorienterte perspektivet som noe ikke-akademisk – og på alle måter underlegent og feilaktig.
Og slik blir det lettere å mobilisere til boikott, skal du se.
Hvorfor bruker ikke NTNU egne stipendiater og forskere på feltet i denne forelesningsrekken? Det er vanskelig å forstå at NTNU velger å trekke inn eksterne folk når de selv har noen av de ledende på feltet (fx Hanne Røislien). Burde det ikke være bedre å promotere NTNUs forskning? NTNUs SV og HF-fakulteter havner jo hele tiden i skyggen av Oslo, og også nå henter dere folk inn fra andre universiteter. Synd, når tiltaket er bra.
Det bør også nevnes at samtlige i programkomiteen er for en akademisk og kulturell boikott av Israel.
Morten Levin, Rune Skarstein og Ann Rudinow Sætnan skrev alle under på oppropet til styrene ved NTNU og HiST om boikott den 11. mai tidligere i år.
Man kan lese hele oppropet, og finne navnene her:
http://www.akademiskboikott.no/opprop-mainmenu-34/14-oppropet/53-opprop-ntnu-hist-norsk
Objektiv innsikt?
ISRAEL- PALESTINA- KONFLIKTEN- ÅPENT BREV TIL REKTOR VED NTNU.
En programkomitè på NTNU har satt seg fore å bidra til ”en grundig gjennomtenkning” av konflikten mellom Israelere og palestinere. Universitetets rektor ønsker å skape en ” konsistent, velbegrunnet og sammenhengende forståelse av feltet”. Til programkomiteen har man valgt ( eller har de valgt seg selv?) en anti-sionist, Morten Levin, og to profilerte SVère; Rune Skarstein og Ann Rudinow Sætnan. Alle tre har nylig (mai, 09) gått inn for akademisk og kulturell boikott av Israel. Man sier at man ønsker en ”bred faglig debatt” rundt temaet.
Ikke overraskende ser vi at tesene og problemstillingene som legges til grunn for seminarene tar utgangspunkt i klassiske argument og begrunnelser som en finner fra venstresiden, og de sterkeste motstanderne av staten Israel.
Valget av gjesteforelesere er nok heller ikke tilfeldig valgt(?). Her finner vi sterke kritikere av staten Israel, både fra Norge og utlandet.
Moshe Zuckermann er en erklært kritiker av Israels politikk mot palestinerne, og hører til Israels politiske venstreside. Det samme gjelder historikeren Ilan Pappe, som er kommunist. Pappe er en anti-sionist som går inn for akademisk boikott av Israel.
Hilde Henriksen Waage er helt tydelig en forsker som formidler en pro-palestinsk, og israel-kritisk holdning gjennom sitt arbeid og uttalelser til media. Hun erklærer også stor sympati til Hamas i sine uttalelser. Nils Butenschøn er også kjent for sin støtte til palestinerne, og har bena godt plantet i SV.
Vi er ikke fremmed for at den akademiske debatt skal kritisere, og noen ganger provosere. Men her ser vi at det utelukkende er Israel som problematiseres. Hvor er det kritiske blikket på palestinske aktører i konflikten ? Forskning og akademisk virksomhet foregår selvfølgelig ikke i et politisk vakuum, men at man velger å så til de grader legge seg i et ensidig politisk spor, taler ikke det akademiske arbeid til fordel. Hadde man ment alvor med å skape en ”bred faglig debatt”, og gjøre en ”grundig gjennomtenkning av feltet”, måtte man gjort noe mer enn å gjenta mantraene til den norske og internasjonale venstresiden.
Dette prosjektet blir ikke troverdig, av den enkle grunn at man ikke fanger inn spennvidden av argumenter og grunnsyn som preger konflikten. At ikke universitetet ser det, er overraskende. Men kanskje er det slik at både kjærlighet og hat gjør blind? Hva tenker rektor om habiliteten til disse akademikerne, med en så tung politisk slagside ?
Vi protesterer også mot at universitet bruker av våre skattepenger til å fremme venstresidens politiske standpunkter, under dekke av å være ”forskningsbasert kunnskap”.
Ståle Hagen, Trondheim
Ragnhild Sødal, Trondheim
Samuel Hellesø, Trondheim
Elin Fiskvik, Klæbu, student NTNU
Geir Knutsen, Trondheim
Ingrid Letnes, Trondheim
Gølin Kringen, Trondheim
Lars Andresen, Trondheim
Kjell Magne Brun, Klæbu
Helge Hardie, Trondheim
Det er helt åpenbart fra listen av forelesere at dette ikke blir en balansert presentasjon av problemene i Palestina-Israel problematikken. Det er imidlertid artig å huske tilbake på hva Nils Butenschøn gikk til valg på i Palkom i 1976 – å vinne det politiske sentrum, «hele partier og organisasjoner for Palestina». Når en seminarrekke som dette kan bli gitt ved et av landets mest prestisjefylte universiteter så sier det en del. Butenschøn har all grunn til å være fornøyd med sin innsats.
Gratulere med høsten en forelesningsrekke om Israel. Det er viktig at vitenskapelige institusjoner har dette på dagsorden. Det er svært flinke forskere som Ilan Pappe, Hilde Henriksen Waage, Nils Butenschøn, m.fl. som er invitert.
Jeg skulle ønske jeg hadde mulighet til å delta. Så gratulere med et framragende initiativ.
Leif
Et av universitetenes viktigste oppgaver i samfunnet, er å gi rom og mulighet for den frie forskningsbaserte meningsutveksling. Vi skal være en fri talerstol, mennesker skal komme til orde og meninger skal brytes.
Den faglige logikken bak en forskningsbasert tilnærming til konflikten i Midtøsten, er å kunne formidle og diskutere med de forskerne som setter agendaen for den faglige debatten. Til forskjell fra den politiske debatten, så er forskningens diskurs bygget på dokumenterbare og transparente analyser og konklusjoner. Det ligger i forskningens grunnleggende etos å bidra til å dokumentere fakta, å utfordre rådende sannheter eller stille nye spørsmål som ikke har vært stilt tidligere.
Konflikten mellom Israel og palestinerne er en av de mest komplekse i verden i dag. Begge sider søker å fremme sin sak gjennom agitasjon med politiske argumenter, hvor bruk av fakta og dokumentasjon ofte ikke er etterrettelig. Formålet med serien er å lage en arena på forskningens krav og premisser.
Det er også slik at forskere også er mennesker med rett til å ha meninger om spørsmål i samfunnet. Det må være mulig for en forsker å agere i begge kapasiteter.
En konsekvens av det, er at dersom en forsker skal opprettholde sin troverdighet som forsker, krever det at hun skiller klart mellom det å agere som meningsberettiget borger basert på sitt personlige verdigrunnlag og politiske syn, og på framstillinger basert på forskningens krav til dokumentasjon og kompletthet.
Jeg synes at den første forelesningen i serien levde opp til dette. Gjennomgangen av de folkerettslige rammene rundt konflikten var faktabasert, opplysende og klargjørende. (Se forøvrig Adresseavisens reportasje 3 september.) De øvrige foreleserne er bedt om å belyse sine tema på tilsvarende måte, gjennom fakta og kunnskap fra sin egen forskningsvirksomhet.
Jeg holder fast ved at det er et prisverdig initiativ.
Kjære Torbjørn Digernes
Du har helt rett i at en forskers personlige synspunkter ikke må utelukke ham fra å forelese. Men her er jo bare Israel-kritikere invitert, mens den pro-Israelske linjen er utelukket.
Utover dette er det vel verdt å påpeke at seminarets mest kontroversielle gjest, Ilan Pappe, er skarpt uenig med deg vedrørende forskningens krav og premisser. Han sier selv åpent at han ikke er objektiv, at han er uinteressert i fakta, og at han heller enn å være en «sannhetssøker» er ideologisk motivert. Du finner disse uttalelsene blandt annet i Baudouin Loos intervju her: http://ilanpappe.com/?p=43
På hvilken måte kan det være prisverdig å primært invitere Israel-kritikere, under det påskudd av at foreleserne forventes å være balanserte, når den mest prominente gjesten selv innrømmer at han er «ideologisk drevet»?
Med vennlig hilsen
Kristian Tau
Kjære rektor Digernes.
Det er prisverdig at du ihvertfall i navnet satser på å representere høye akademiske idealer. Det gjorde også dine tyske kolleger Wilhelm Marr og Julius Streicher.
La meg få minne deg om at Julius Streicher ble dømt til døden i Nürnberg, ikke for hva han hadde gjort mot jødene, men for hva han hadde sagt om dem.
Jeg finner ingen unnskyldende momenter i din begrunnelse for å gjennomføre dette angrepet mot jødenes eneste gjenværende fristed på denne planeten. Det du gjør er og forblir et antisemittisk mediestunt som bare er dypt skammelig, uansett om det leder deg til nye prosjektmidler.
Jeg slutter meg fra hjertet til ovenstående protest mot dette ondskapsfulle tiltaket ditt.
Gode Torbjørn Digernes, du skriv:
En konsekvens av det, er at dersom en forsker skal opprettholde sin troverdighet som forsker, krever det at hun skiller klart mellom det å agere som meningsberettiget borger basert på sitt personlige verdigrunnlag og politiske syn, og på framstillinger basert på forskningens krav til dokumentasjon og kompletthet.
Dette er eg heilt samd i. Skift så ut «forsker» med «universitet». Går det då eit lys opp for deg?
Elers sluttar eg meg til oppropet ovafor, lagt ut av Ståle Hagen.
Dette er et positivt initiativ som ser ut til å ha blitt gjennomført på en utillatelig naiv måte. Fanatikere og dogmatikere på begge sider av denne konflikten, samt alle som befinner seg ett eller annet sted mellom disse ytterpunktene, kunne utvilsomt ha godt av å få en saklig gjennomgang av begge parters argumenter. Men hvordan i all verden kan rektor, tilsynelatende i fullt alvor, hevde at de aktuelle foreleserne vil gi en balansert og nøytral fremstilling av konflikten? Jeg slutter meg til oppropet fra Ståle Hagen et al.
Overfor en så sensitiv problemstilling er det avgjørende å være tydelig med hensyn til hvorvidt man er balansert eller partisk. Jeg er enig med de som stiller spørsmål ved nøytraliteten i valget av foredragsholdere. Universiteter må være særlig oppmerksomme på det forhold at politiske krefter gjerne vil bruke dem til å få «vitenskapelig legitimitet» til sin agenda. Det kan gjøre ubotelig skade på institusjonens navn.
Her er en liten påminnelse om hva slags selskap man risikerer å bli assosiert med:
The leader of Hezbollah, Hassan Nasrallah, vowed on Friday that his Shi’ite militant organization would never recognize Israel and that no Arab state had the right to do so either.
«No one has the right to recognize this entity [Israel] or approve its legitimacy,» the black-turbaned Nasrallah said in a televised address to ceremonies marking Quds (Jerusalem) Day, an annual occasion created by Hezbollah’s patron Iran to show support for the Palestinians.»
http://www.haaretz.com/hasen/spages/1115656.html
Jeg ønsker NTNU lykke til og håper de dystre spådommene om forelesningsserien blir gjort til skamme.
Torbjørn Digernes
Veien til xxxxxxx er brolagt med gode intensjoner. Dette initiativet, fasiliert av deg oppfatter jeg som en skam for akademia. Når ble det akademisk å kjøre en ensidig kampanje uten kontradiksjon? Shame on you!
Tide vi lever i er ikke for å leke med fyrstikker.
SV-medlemmer har stor makt i dagens norske universiteter. Derfor er ikke sammensetningen av foredragsholdere overraskende. Heller ikke vinklingen. Den er vel omtrent som jeg hadde forventet. Det er synd det er slik. En kan jo alltids drømme om et bedre land, der en sosialistisk elite med 6% velgeroppslutning må bryne seg på motmakt.
Ellers slutter jeg meg til oppropet posten av Ståle Hagen.
Kjære Torbjørn Digernes
Du skriver:
Den faglige logikken bak en forskningsbasert tilnærming til konflikten i Midtøsten, er å kunne formidle og diskutere med de forskerne som setter agendaen for den faglige debatten. Til forskjell fra den politiske debatten, så er forskningens diskurs bygget på dokumenterbare og transparente analyser og konklusjoner. Det ligger i forskningens grunnleggende etos å bidra til å dokumentere fakta, å utfordre rådende sannheter eller stille nye spørsmål som ikke har vært stilt tidligere.
Kommentar:
Denne foredragsserien minner meg om hvorfor jeg hadde det vondt på Universitetet i Oslo ved inngangen til 1980-årene, og var med på å dele ut israelske Jaffa-appelsiner i protest mot det som med stor overbevisning ble kjørt ut som boicott av Israel etter et oppløp med vitenskapelighet i auditoriene. Det var uhyggelig mye vitenskapelighet i forklaringsbildene og motiveringsgrunnlaget bak Holocaust også. De satt på rekke og rad og beregnet hvor mye gass som måtte til, og de skoleflinke, vellutdannede gjort en betydelig innsats i det å sørge for effektivitet – i den mest groteske tilintetgjørelsen i vår tid.
Jeg savner nyanser og reell dialog i dette Midtøsten-opplegget også; bare i utvalget av foredragsholdere legges det føringer som ikke bare er kjedelig forutsigbare, men som ikke bringer diskursen noe videre. Hamas kunne sende 6 000 raketter inn i Israels sivilbebyggelse etter å ha fått tildelt Gaza i Oslo-avtalens ånd. Ikke et lite pipp fra NTNUs foredragsholdere. Ikke en bokstav om mulige brudd på folkeretten fra Hamas´side, intet om angrep mot siviler jøder. Og, ikke et eneste forsøk på å problematisere dette i humanistisk eller akademisk perspektiv. NTNU hadde nå en enestående anledning til å nyansere bildet gjennom reell dialog. Den anledningen har allerede gått tapt.
Kjære rektor.
Det er så trist at mitt universitet inviterer forelesere som er verdenberømte for sitt israel-hat til å forelese her ved NTNU. Ilan Pappe?!?! Til NTNU!?!? Nei, dette er fryktelig. Jeg vet ikke hvordan jeg skal angripe dette. Hvorfor ikke invitere Benny Morris eller Manfred Gerstenfeld? Jeg tenker argumentene for boikott hadde falt som et korthus om vi for eneste gangs skyld i norsk offentlighet hadde fått innspill fra kunnskapsrike mennesker (Morris er den fremste på Israels historike. Han blir ivrig sitert av Willoch, selv om Morris har bedt Willoch om å slutte å sitere han fordi willoch forvrenger virkeligheten)
Når vi ser hvilke forelsere som er invitert til seminarrekken, forstår vi at det kun er Israel-fiendtlige røster bak oppropet. Ikke ta oss for «dumme». Vi forstår dette kyniske spillet. Vi er så uendelig trøtt av kritikken mot Israel som er ut av enhver proporsjon. Hvor er det forresten blitt av alle disse som snakket om proporsjoner under Gaza-krigen?
Vi gir oss ikke. Dess mer dere behandler Israel urettferdig, dess mer vil vi kjempe i mot! Jeg trodde imidlertid at studenter og ansatte skulle bruke tiden på studier og vitenskap og ikke på å imøtegå politisk propaganda!
Jeg hilser et seminar som inviterer forelesere som representerer ulike syn på konflikten, men vårt andedam-universitet svikter så totalt på dette området!
Vi har å gjøre med sterke krefter som prøver å kvele all offentlig debatt, sier Morten Levin.
De sterke kreftene i denne debatten, er de som har klart å demonisere Israel. Krefter som gjør alt for å sverte Israel. Kan ikke du hr. Digernes fortelle Morten Levin at vi alle ønsker en debatt om konflikten, men la den være tuftet på sannhet og ikke den pro-palestinske propagandaen vi er blitt flasket opp med de siste 30 år.
Jeg mente selv Israel var et land man vanskelig kunne unnskylde for sin politikk. En venn av meg fikk meg imidlertid til å snu etter at jeg, på hans oppfordring, begynte å lese om Midt-Østens historie. Få hit noen vitenskapsfolk som virkelig vil sette Pappe m.fl. på plass. Har dere forresten glemt å invitere medieynglingene Gilbert og Fosse? Mads Gilbert som ikke ville svare om det medførte riktighet at han gjemte Hamas-soldater i kjelleren på Shifa-sykehuset, han er blitt en av de fremste «eksperter» i media på Midt-Østen konflikten i dette landet. (Grøss og gru)
Til alle dere som ønsker akademisk boikott av Israel og kun har lest våre aviser og sett Dagsrevyens Sissel Vold rapportere fra Midt-Østen, dere kan begynne å lese jevnlig på miff.no Det kan jo hende noen slipper fornuften til og snur i sitt syn på Israel.
Lykke til!
Jeg legger ved en kommentar fra document.no
By Xebeche on September 24, 2009 2:24 EM
«Hva kan stoppe Israel?
Noen mener svaret blir bomber.»
Det er visst forsøkt noen tusen ganger før. Problemet for Ali Lindstad-siden er at intelligens overgår vold. Det vil de aldri forstå. Des mer vold, des mindre blir det jordstykket palestinerne skal bo på. Hvordan kan det være? Hvorfor skjer dette?
De tonedøve skjønner ingenting av hva pianisten holder på med. Fascismen er en styreform som løfter samfunnets minst intelligente (og mest voldelige) til sin topp. Samfunnene deres er da også tilsvarende mislykkede og trauerige, med mye sosial elendighet og stort resentiment. Dyrkelsen av hatet og det suicidale «vi elsker døden» viser hvor insitusjonalisert dumheten er i disse statene.
(Den som vil lese mer om treenigheten dumhet – vold – diktatur kan med fordel kjøpe Hannah Arendts «On Violence».)
Palestinske ledere har alltid vært motstandere av en tostatsløsning. Arafat var i realiteten motstander av den da han fikk Nobelprisen. Derfor burde prisen tilbakekalles, ettersom den ble gitt på feil grunnlag.
Fraværet av et slikt oppgjør med vår nære fortid blokkerer for tenkningen; vårt offisielle dogme er at palestinske ledere søker fred. Så lenge det dogmet ligger fast vil demoniseringen av Israel bare tilta i styrke og sende oss i samlet flokk rett ned i den antisemittiske pølen vi kom ut av i 1945.
http://www.document.no/2009/09/muslimsk_bonnestund_i_nrk.html
Denne høsten tilbyr NTNU ”Israel-Palestina konflikten” – en forelesningsserie. En brosjyre innledes slik:
”NTNU har en rolle å spille i denne konflikten. Propagandamaskineriet hos de involverte partene har i alle år gått på høygir. ”Fakta” har blitt slått i hjel av ”fakta”. Det er vanskelig å skape en konsistent, velbegrunnet og sammenhengende forståelse av feltet. Media vil aldri være forumet for lange tanker og forskningsbaserte avveininger. Den grundige gjennomtenkningen er det universitetene som må ta ansvaret for. Dette er et bidrag fra NTNUs side.” Brosjyren går så videre til å stille spørsmålet: ”Hvordan kan denne konflikten meningsfullt tolkes hvis en bygger på forskningsbasert kunnskap?”
Dette er betryggende ord fra et av landets mest prestisjefylte universiteter, spesielt når de er kvittert for av selveste rektor – Torbjørn Digernes. En kan lokkes til å tenke: Endelig! Her kommer det jammen et balansert bidrag til den mest elendige av de norske debattene – debatten om Israel! Men helt slik blir det dog ikke.
En rask gjennomgang av foreleserne forteller oss alt om hvilket perspektiv forelesningene vil fremme. Her blir det så menn meningsfull fortolkning, for ikke å snakke om forskningsbasert kunnskap, men utelukkende i favør av den ene siden – den palestinske.
Det Israelske perspektivet er fullstendig utelukket, og dette er neppe ved tilfeldighet.
Den første foreleseren er Cecilie Hellestveit. Hellestveit husker jeg best fra februar 2009, etter at Yusuf-al-Qaradawi ved det Europeisk Fatwa Rådet hadde gått ut med en omtale av Holocaust som en ”himmelsk straff” og en bønn om at jødenes neste straff måtte komme fra ”de rettroendes hånd”. Norske muslimer var like trege med å ta avstand fra utsagnet, som Hellestveit var rask til å komme Qaradawi til unnsetting.
I et innlegg i Morgenbladet (siste uke i februar) presterte hun å skrive at hvis en leste Qaradawi i riktig kontekst, så plasserte hans uttalelse ham egentlig ganske nærme JFK’s ”Ich bin ein berliner”. Nå er det riktignok ingenting kriminelt med en slik ufarliggjøring av en lederskikkelses hatske trusler, men det er tydelig at her har vi en person som er villig til å gå langt i forsvar av Israels fiender. Skal en slik person forelese så må hun balanseres for med en foreleser som vil gå like langt i den andre retningen. Finnes det noen slike forelesere i NTNU sin forelesningsserie? Ilan Pappe er det i alle fall ikke.
Ilan Pappe er en Israelsk historiker som bor og jobber i England. Han foreleser på NTNU 20 november. Pappes syn på Palestina-Israel konflikten er mest kjent fra hans bok ”The ethnic cleansing of Palestine”, hvor han hevder at fordrivelsen av Palestinerne under 1948 krigen var en planlagt og villet etnisk rensing fra jødenes side. Denne fortolkningen står i skarp kontrast til hva Pappes kollega Benny Morris mener: at naqbaen var den utilsiktede konsekvensen av arabernes angrepskrig mot Israel i 1948.
Tatt i betraktning at Morris er en av verdens ledende autoriteter på feltet ville det være nærliggende å tro at NTNU ville tillegge også hans syn noe vekt. Dette er imidlertid ikke tilfelle. Deltagere på NTNU sin forelesningsserie vil utelukkende presenteres for Pappes syn, som fremstiller Israel som en forbryterstat som best kan møtes med boikott og økonomiske sanksjoner.
Neste foreleser etter Ilan Pappe er Hilde Henriksen Waage, den 2 desember. Waage er personen som i Dagbladet 30 mars i år påstod at det i lang tid hadde pågått ”noe lignende en svertekampanje mot Norge” i Israel. Denne påstanden var i sin helhet basert på en enkelt artikkel om anti-semitisme i Norge i Jerusalem Post. Riktignok inneholdt denne artikkelen en mengde graverende feil, men så ble den også trukket så snart avisen var inneforstått med at dette var tilfelle. Dette er ikke riktig det samme som en svertekampanje. At en person kan komme med en slik fullstendig ubegrunnet påstand, for deretter å inviteres til å forelese om Israel på NTNU, borger ikke på noen måte for den ”grundige gjennomtenkningen” som rektor Torbjørn Digernes lover.
Siste foreleser er Nils Butenschøn, som den 9 desember antagelig skal trekke de lange linjene fra forelesningsserien som helhet. Her er det verdt å huske på at Butenschøn er et medlem av SV som gikk til valg i Palkom i 1976 med visjonen om å vinne det politiske sentrum – ”hele partier og organisasjoner” for Palestina. Han mener i dag akkurat det samme som han mente den gang: at den eneste riktige løsningen er en en-statsløsning, hvor jødene igjen skal leve som en minoritet blant en majoritet av mennesker som forakter dem.
Det er god grunn til å påstå at foreleserne ved NTNU sin forelesningsserie er Israel-fiendtlige. Det er noe mindre grunn til å påstå at NTNU gjør klokt i å arrangere en slik ensidig forelesningsserie i det hele tatt.
Dear Rector
After seven years of campaigning in Britain against an academic boycott of Israel I thought I had heard everything possible relating to Israel- Palestine conflict until I read that the purpose of the NTNU lecture series on the Middle East conflict was to provide a “broad scientific debate” for students and academics.
I would hope that as a scientist, you and your colleagues at NTNU are systematic and accurate in your investigations and research, yet the decision to provide a platform for a number of well known anti-Israel speakers whose aim is the delegitimisation and destruction of the State of Israel goes directly against the scientific principles that you have striven to uphold throughout your academic career. How can such biased speakers provide the accuracy in their presentations that you so desire, unless of course the purpose of the series is to provide an opportunity at the final lecture in the series to announce that the NTNU supports and will campaign for an academic boycott of Israel.
By continuing to defend this biased and discredited lecture series one can only conclude that you yourself support an academic boycott of Israel. It can only be a matter of time before you “fall on your sword” and resign in order to save the NTNU further embarrassment.
The Academic Friends of Israel supports the efforts to inform academics in Britain, Europe and the United States of the abuse of scientific values at the NTNU which could ultimately turn the University into a centre of hate towards Israel.
Ronnie Fraser
Academic Friends of Israel
Hei igjen,
jeg registrerer med en viss skuffelse at innlegget med mine to spørsmål har blitt slettet.* Jeg prøver derfor på nytt, da disse spørsmålene er det eneste jeg ønsker svar på:
1. Var du, rektor Digernes, på forhånd klar over at samtlige medlemmer av programkomiteen støtter en akademisk og kulturell boikott av staten Israel?
I et opprop til styrene ved NTNU og HiST fra 11. mai i år som oppfordrer til akademisk og kulturell boikott, finner man underskriftene fra Morten Levin, Ann Rudinow Sætnan og Rune Skarstein. Oppropet og dets signatarer mener forøvrig også at okkupasjonen begynte i 1948, og ikke i 1967. Linken til oppropet (m/fullstendig liste over signatarer) finner du her: http://www.akademiskboikott.no/opprop-mainmenu-34/14-oppropet/53-opprop-ntnu-hist-norsk
2. Mener du, rektor Digernes, at en programkomité utelukkende bestående av personer som beviselig kjemper for økonomisk, akademisk og kulturell boikott av én stat – kun én stat av alle verdens stater, «tilfeldigvis» også den eneste jødiske staten, og ikke minst den ene parten i konflikten de skal presentere – kan oppfylle NTNUs kriterier for å være akseptable garantister for «objektiv innsikt» i denne konflikten?
Jeg håper på en snarlig oppklaring.
*Dersom disse to spørsmålene oppfattes som uakseptable, håper jeg moderator kan sende meg en e-post på jorganderr@gmail.com og forklare meg hvorfor, så jeg eventuelt kan omformulere dem.
Mvh.
Jørgen
KOMMENTAR TIL DIGERNES’ UTTALELSER
Vi setter pris på rektor Torbjørn Digernes’ brev og uttalelser, etter vårt åpne brev i Adresseavisen 16/9.
Vi er enige med rektor i at det kan være positivt at en akademisk institusjon som NTNU legger opp til en fri og forskningsbasert meningsutveksling om et så aktuelt og viktig tema som Midtøstensituasjonen. Det som forskrekket oss var den fullstendige ensidighet som et blikk på foreleserlisten avslørte, der vi følte det var lagt opp til en knebling av andre syn. Den første foreleseren var riktignok den vi forventet i størst grad ville holde seg på et akademisk akseptabelt nivå, og vi følte da også at hun bare på enkelte punkter avvek fra det.
Men det som for oss beviser rektors redelige vitenskapelige holdning, og at ensidigheten ikke var tilsiktet fra hans side, er hans åpne invitasjon til andre medarbeidere ved institusjonen til å invitere kolleger for å belyse konflikten fra andre tematiske innfallsvinkler. For vi vet mange som på ingen måte står tilbake for de valgte forelesere i akademisk standard og faktabasering, men som har kommet til et annet resultat enn dem. Og når dette gjøres, vil ingen kunne stemple NTNU som en Israelshatende institusjon, vi vil alle føle at her er det bredde og rom for ulike oppfatninger.
Ståle Hagen, Trondheim
Ragnhild Sødahl, Trondheim
Samuel Hellesø, Trondheim
Elin Fiskvik, Klæbu, student NTNU
Geir Knutsen, Trondheim
Ingrid Letnes, Trondheim
Gølin Kringen, Trondheim
Lars Andresen, Trondheim
Kjell Magne Brun, Klæbu
Helge Hardie, Trondheim
Karin Jakobi, Trondheim
Israel holdes til høyere standarder enn andre land i folkeretten, innrømmer seniorforsker Cecilie Hellestveit fra Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo.
- Vil jeg som følger dette ganske nært si at israelerne holdes til høyere standarder enn andre? I forhold til de aksjonene de gjør overfor palestinere i den konflikten: Ja, det vil jeg faktisk si er en påstand, en observasjon, som ikke er uriktig, sa Hellestveit under et foredrag ved NTNU i Trondheim onsdag 2. september.
http://www.miff.no/nyheter/2009/09/25IsraelHoldesTilHoeyereStandarderEnnAndreLand.htm
Norge er ikke mer egnet enn mange andre land.
Det at nordmenn er ekstra fredsvennlige er nærmest oppfattet som et biologisk faktum.
Vi har dette selvbildet fordi vi stadig vekk reproduserer det gjennom ord og handling. Norge er dermed ikke en fredsnasjon av noen genetisk eller historisk essensiell årsak, men fordi vi fortsetter med å fortelle historien om oss selv som fredsnasjon
Dette selvbildet brukes av politikerne.
- Det svever rundt en forestilling om Norge som en liten stat uten stormaktsambisjoner og særinteresser og som ikke har kolonifortid. Alt dette skal liksom gjøre Norge bedre skikket til å bygge fred.
Hvorfor i all verden alltid mot Israel?
hvorfor har dere ikke «forskningsbasert temaer» om de landene som flyktninger i Norge kommer fra?
de kommer jo fra krigsområder!
og hvis Norge vil spiller seg liksom som «fredsnasjon» så snakk om dem da!
vær obssesed om dem da!
bruk tiden fordi det er mye å «debatere om» dem!
De trenger deres “hjelp” – det er derfor de bor i Norge og ikke i hjemlandet som de flukte fra! Det finnes mange land i verden som “trenger deres hjelp”—-hvorfor alltid bare om Israel????
hvorfor i all verden alltid mot Israel???
In no other country in the civilized world has a rector supported such a biased anti-Israel seminar series of one-sided lectures organized by a group of known Israel-haters. (Even in the York University case, where the president was too weak to intervene, he did not support the anti-Israel conference). The minimum the rector can do is to profoundly apologize to his students for misleading them and to the Israeli embassy for supporting known hate mongers against the Jewish state.
As a former staff member of the largest Jewish defense organization in the world, the Anti-Defamation League, I have often wondered why Norway, of all places, seems to posses such a seemingly visceral antipathy towards Jews and Israel.
Never has an extreme anti-Israeli lecture series at any western university actually been officially endorsed by its rector, as has happened recently at NTNU.
Never has the head of a democratic state given its country’s highest award to a graphic artist who depicted an Israeli prime minister as a Nazi, as was done by King Harald V when he made Finn Graff a knight in the Royal Norwegian Order of St. Olav.
Only one minister of a western country participated in an anti-Israeli demonstration during the Gaza war and that was Kristen Halvorsen, Norway’s Minister of Finance. (At that demonstration there were horrible shouts of «Death to the Jews.»)
I could go on with many more examples. Perhaps NTNU should consider cancelling the lecture series on the Middle East and start one which explores how Norway has devolved to the point where the most profound hatred towards the democratic Jewish state is echoed at the highest levels of government and institutions of higher learning.
Hei!
Jeg ser fram til disse foredragene, og har selv tenkt å delta på flere. Særlig foredraget med Ilan Pappé gleder jeg meg til! Takk NTNU!
Denne gleden får ikke israelvennene og sionistene ta fra meg, enn hvor redde de er for at sannheten skal bli belyst, på en saklig måte.
Ser at Ilan Pappé har blitt kritisert her for sine påstander om at Al-Nakba var en «villet» etnisk rensking, og at han har et annet syn enn den selverklærte sionisten Benny Morris. Det er lov å være uenig, men Pappés syn er basert på de samme offisielle kildene som Morris, men med et mer kritisk standpunkt + mer vektlegging på Plan Dalet, samt militære lederes planer og handlinger.
En «objektiv innsikt» i denne konflikten eksisterer ikke, og vil ikke eksistere. Historikerne har sine utgangspunkt, slik f.eks Benny Morris sitt standpunkt som sionist former hans tekster, former Ilan Pappés standpunkt som antisionst hans tekster.
For de av dere som skulle være interessert, omtales nå forelesningsserien i nettutgaven av Haaretz, i artikkelen «‘All-star team of Israel-haters’ at Norway school raises concern»
Link: http://www.haaretz.com/hasen/spages/1118684.html
Det kommer også frem at «The university’s dean – who has called the seminar «praiseworthy» – did not reply to Haaretz’s request to interview him.»
Jeg håper vi snart vil få anledning til å høre noe konkret fra Digernes om de mange reaksjonene på denne ensidige, «forskningsbaserte» forelesningsserien, om det så blir gjennom denne bloggen eller i media. Jeg har fortsatt et svakt håp om å få svar på mine to svært enkle spørsmål i min forrige post.
Mvh.
Jørgen
It is good to see that my old Alma Mater still has the ability to make a stand. I very much hope that the lectures will be put out on the net, as I am unable to attend. Having said that, it would propably have been a good idea to invite one or two Likudniks to avoid this challenge.
As to you, Adam Levick, I have this to saty: The Israeli hasbara machine has failed in the digital age. When Lieberman calls Norway a anti-semitic country, when he demands that Swedens government apologize on behalf of its media and threatens diplomatic repercussions if it doesnt, it becomes obvious to us up here that you are wanting to manipulate and control us. We never were big fans of people demanding our obedience up here, its a historic tradition. Add to this the very real denials of warcrimes, the refusal to follow international nuclear protocol, the starting of 2 wars in 2 years and you have some of the reasons that Israel has lost the hearts of all but the rabidly anti-muslims, such as Anfindsen, Rustad and others.
Martin Knutsen
Deeply moved by your assertion of independence. But we remember Quisling and his spirit lives on in your nation of smug Nazis.
@ Michael Schachter. That is a good way to contribute to a constructive sensible discussion!
@ Adam Levick. I am profoundly stunned by the fact that most all critisism I read about regarding the Israeli state is being countered very agressively and regarded as «anti-zionist» or «anti-Israeli» Though I must admit the fact that there are some voices out there that are over the top. On the other hand, isnt it taking it too far trying to silence all critisism by naming it anti this and anti that?
@Magnus Boyd
An institution which claims to be scientific assembled a group of speakers all known to be wholly anti-Israeli, even though some are siphoning off money from Israeli taxpayers. This is «science» as understood by Goebbels and Stalin.It is not a matter of silencing criticism, merely a matter of treating the critics with the respect they deserve. None.
@ Michael Schacter.
I am doing some research about Ilan Pappe as a result of all the fuss about this lecture series. I would not say that he is anti-Israeli? He is extremely critical on behalf of the Palestine state and towards actions of the Zionist movement pre-Israeli state etc etc. I would hardly compare that to Stalin and Goebbels.
To be frank I find it scary that people are comparing both Mr.Digernes and these leacturers to Nazi ideologists and known anti-semites. This on the basis that Mr. Digernnes is advocating the series and the speakers are known for critisising the actions of the state of Israel, not attacking Israelis themselves. I do believe that most people would agree in the profound difference pointed out.
Dear Professor Digernes,
I understand that your University is organising conference on the Israeli-Palestinian conflict to which only known oponents of Israel have been invited. Such a conference is not in keeping with open debate and with unbiased academic study. It will serve only to aggravate the deep divisions of the region and to increase the sense of fear felt by Israelis under constant threat from their neighbours.
Norway is famed for its successes at mediation in conflicts. It would be much better to organise events, whether in private or in public, which seek to build bridges between peoples.
Gabriel Balint-Kurti
All støtte til NTNU for forelesningsrekka og all støtte til rektor Digernes for hans oppslutning om den. Debatten om Israel er imidlertid blitt ødelagt av begrepsforvirring. Viktig å skille mellom akademisk boikott av Israel og boikott av sionister. Det er to forskjellige ting. Holder vi ikke det skillet klart, sverter vi de akademiske idealene som vi tiljublet, sist i forbindelse med apartheidregiment i Sør-Afrika.
Jahn B. Nesle
Det er noen helt drøye personangrep ovenfor som ikke burde blitt stående. Men som student ved NTNU blir jeg flau over den naive tiltro som vises fra rektor til egne ansatte.
Ja, det er et prisverdig tiltak, men gjennomføringen får ikke ståkarakter. Du innrømmer at også forskere bør få være mennesker med politiske meninger, men når dette først er innrømmet burde man også forsøke innhente forskere, hvis meninger dekker den andre delen av det politiske spektrum. Selvsagt med «vitenskapelig» backing. Det er dessverre ingen gitte sannheter i historie, og da må man bare godta at vi må debattere dem. Ingen god debatt har debattanter som bare er enige med hverandre.
@Michael Schachter
I would hardly compare a voice critical of its governments actions to a person that promotes genocide. That is a ludicrous comparison that I hope you did not mean sincerely. It is also very important to differ between anti-Israelism and anti-semitism as they are hardly the same. That would be the difference between your examples and the mentioned lecturers and Mr. Digrenes.
As Carl-Erik Kopseng, I strongly disdain the personal attacks that have been made in previous posts and implore people to refrain from further doing so.
@Magnus Boyd
I also used to believe that anti-Israelism and anti-semitism were different. In most cases I now believe they are not. Given that Norway’s record in aiding Nazis to exterminate Jews was rather worse than Fascist Italy’s I think Norwegians’ adoption of a high moral tone is not wholly appropriate.
Some of the criticism of my post is reasonable and, though I disagree, is clearly thoughtful and not motivated by hate. But, as to the assertion, at least implicit, what we (the organized Jewish community) is trying – or even has the power – to SILENCE critics, I’m sad that such erudite people can buy into such a facile and historically lethal narrative of Jewish control. The Jewish community doesn’t have the power to SILENCE anyone. Let me remind you that Jews make up 13 million people worldwide…that’s 2/10 of 1% of the entire world population. Out of 192 nations in the world, Jews have one country. Please tell me how we could possibly have the power to SILENCE anyone! Jews don’t SILENCE anyone…we don’t threaten violence and don’t have a Jewish version of a Fatwah. You can say anything you like, and the only consequences you suffer is being on the receiving end of a passionately worded blog post or letter from folks like me.
As to the bizarre charge that Israel has STARTED 2 wars. I mean, really, that’s just bizarre. If Norway was surrounded by Hezbollah and Hamas (rather than Sweden and Finland!), and was on the receiving end of thousands of missiles aimed at your civilian population, could you honestly say that Norway wouldn’t retaliate?!
Israel is a liberal and democratic state, one worth defending, and one which »progressives» in Norway should feel proud in defending – passionately, and without apologies.
In my academic career I had never heard about any Norwegian university, until a variety of newspaper articles and e-mails drew my attention to the anti-Israel hate seminars at NTNU and the fact that it was the first time ever in a democratic country that such a series was sponsored by a university rector. I have since looked in some detail into the attitude of Norwegian governments towards Israel and the Jews. It seems to me that it is much more important for NTNU’s students that the rector sponsors a seminar on this subject. It could include many topics, such as Norway’s long histroy of anti-Semitism, the scandalous restitution process after the Second World War and the systematic obstruction by many authorities during the renewed restitution process in the 1990s. Other subjects could be Norway’s own ethics and those it demands from Israel, double standards in behaviour and ethics towards Israel and Arab counrties, media bias, internationally pioneering anti-Semitic acts in Norway, and so on.
Er disse foredragene å finne på nettet?
Dear rektor Digernes
Both Vårt Land and Ny Tid have recently published articles on the fact that one of the speakers, Professor Stephen Walt, has been endorsed by Osama Bin Laden. Both these are however miniscule publications.
While it cannot be held against an author that one of his readers happens to be a warlord, it can be held against the free press of Norway – including the university newspaper Universitetsavia – when it fails to report on what grounds the NTNU seminars are being criticized.
In this case the seminars are being critisized for being insufficiently balanced. The lacking press coverage of the «Bin Laden book club» accentuates this fact.
It is not the academic credentials of the speakers which are in question here, but the composition of the seminars as a whole.
Siste innlegg
Siste kommentarer
Faste sider
Lenker
Kategorier
Arkiv
Mest kommentert
Meta
Mest lest