Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Forskning og høyere utdanning, et ikke-tema i valgkampen?

Det finnes knapt en investering som gir større samfunnsøkonomisk avkastning, enn å satse på forskning og høyere utdanning. Derfor burde rammebetingelsene for universiteter og høgskoler være et sentralt tema i valgkampen.

NTNU-ledelsen møter politikerne året rundt, ikke bare foran valg. I alle sammenhenger er dette vårt konsistente budskap: Skal vi løse de virkelig store utfordringene i verden, som et bærekraftig klima, helse og velferd til alle, trenger vi ny kunnskap og nye teknologiske løsninger. Det er bare avansert forskning som kan drive fram disse løsningene.

En nasjonal satsing på forskning og utdanning er også viktig for å styrke Norges posisjon i det internasjonale kunnskapssamfunnet – se til Danmark og Sverige som løfter bevilgningene til drift av forskning og utdanning med fem milliarder pr. år. Hvis vi ikke satser i Norge, svekker vi vår nasjons muligheter til framtidig verdiskaping og velferdsutvikling når inntektene fra petroleumsvirksomheten går ned.

Det er riktignok slik at universitetssektoren har hatt en ikke ubetydelig realvekst de siste 6-8 årene. Problemet er at veksten har vært gitt slik at vi har fått en ubalanse i budsjettene våre.
Tildelingene til forskerutdanning har ikke vært fullfinansierte. Vekst i bygningsmasse har skjedd uten økt driftsbevilgning – eksempler her ved NTNU er Realfagbygget og Det medisinske fakultet i det nye sykehuset. En betydelig vekst i studentproduksjon har skjedd uten vekst basisbevilgning – vi produserer ca 25 prosent flere studenter enn vi har basisbevilgning for.

Det som lett kommer i skvis i en slik situasjon, er midler til drift og vedlikehold av laboratorier og øvrige bygninger, anskaffelse av vitenskapelig utstyr, fornying av fast stab, og også til oppfølging av studentene.

Ved NTNU er det helt spesifikt tre områder hvor det er akutt behov for løft:

For det første – fullfinansiering av forskning og forskerutdanning, slik at ikke egenandeler «stjeler» fra de pengene som trengs for å opprettholde fast stab, og vedlikeholde laboratorier og bygninger.

For det andre – tilstrekkelige midler til å opprettholde topp moderne vitenskapelig utstyr. Det er en helt nødvendig forutsetning for å hevde seg i konkurranse om de beste hodene i det internasjonale kunnskapssamfunnet. NTNU har et prioritert utstyrsbehov, som er innmeldt fra våre fagmiljøer, på over én mrd. kroner. Det akkumulerte utstyrsbehovet er nok langt større, både ved NTNU og andre institusjoner. Forskningsrådet mottok i alt 258 søknader med et samlet søknadsbeløp på 6,8 mrd. i år, og da har nok institusjonene prioritert nøye. Vi har sagt at det nasjonalt bør opprettes et utstyrsfond på 20 milliarder, slik at vi får 800 millioner pr år til vitenskapelig utstyr.

For det tredje trenger vi byggebevilgninger som gjør at vi har hensiktsmessige lokaler til virksomheten. Førsteprioritet er utbygging av Dragvoll, hvor vi nå risikerer at plassmangelen hemmer den faglige utviklingen. Videre har vi store behov for å oppgradere laboratorie¬bygninger, spesielt for legge til rette for den sterkt voksende energi- og miljø¬forskningen. Og Vitenskapsmuseet har behov for magasiner for oppfylle sitt samfunnsoppdrag. Til sammen har vi konkrete planer for utviklingen av campus, som innebærer investeringer på godt over 3 milliarder.

I kveld vil valgsendingen til NRK Trøndelag (på TV kl 20.50) ta for seg finansieringen av forskning og utdanning. Jeg har brukt anledningen til å gi uttrykk for det samme som vi forteller våre politikere ansikt til ansikt, og som jeg har oppsummert her.

Valgkampen er en ekstra god anledning til å få politikere i tale, og aller helst – få dem til å lytte. Snakk gjerne med en politiker du også. Og bruk stemmeretten den 14. september.

Stikkord: , , , , ,

Stengt for kommentar.

Toppen