Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Statsråden lytter

Immatrikuleringsdagen fikk en ekstra spiss i år, i og med at statsråd Tora Aasland valgte å besøke NTNU og hilse de nye NTNU-studentene velkommen.

Før immatrikuleringsarrangementet hadde jeg en times møte med statsråden og hennes rådgivere, sammen med styreleder Marit Arnstad og resten av universitetsledelsen. Det var en god samtale! Statsråden hadde på forhånd signalisert at hun ville høre hva NTNU er opptatt av, og det var i høyeste grad en lyttende statsråd vi fikk møte.Det var naturlig å starte med boligsituasjonen. NTNU har gjentatte ganger formidlet behovet for mange flere studentboliger, og med flere hundre studenter som ennå ikke har fått et sted å bo ved semesterstart, blir alvoret i situasjonen overtydelig. Jeg understreket også sammenhengen mellom tilgang på boliger og muligheten for ytterligere internasjonalisering. Kan vi ikke garantere tak over hodet, blir det vanskelig å kjempe om de beste internasjonale studentene – og forskerne.

Nettopp mottak av internasjonale forskere er en annen problemstilling vi er opptatt av å snakke med statsråden om. Selv om praktiseringen av et rigid regelverk ikke er Kunnskapsdepartementets ansvar, setter vi vår lit til at KD tar en samtale med sine kolleger i AID, og at vi kan komme på linje med Oslo og Stavanger, som har en egen ordning med mottak av arbeidstakere fra andre land.

Departementet er opptatt av hvordan vi disponerer de pengene vi fikk tidligere i år gjennom regjeringens tiltakspakke. Statsråden var tilfreds med status, der renovering av Kjemiblokk 4 og Kjemihallen er i gangsatt, sammen med utvikling av nye laboratorier. Begge tiltakene er en direkte oppfølging av vår rolle som koordinator for en paneuropeisk forskningsinfrastuktur for CO2-fangst og -lagring (ECCSEL) under det strategiske veikartet for forskningsinfrastruktur i Europa (ESFRI).

Jeg uttrykte for øvrig bekymring for at de fagmiljøene som øker sin forskning og doktorgradsutdanning sterkt ikke får vekstimpulser som gjør de kan finansiere vekst i den faste vitenskapelig staben. «Godtgjørelsen» for en utdannet doktorkandidat har fra 2004-2005 til i år gått ned med nesten 25 % i nominelle kroner, på grunn av at det resultatbasert omfordelingssystemet ikke har fått vekst i de realøkonomiske rammene. Alle fagmiljøer har økt sin produksjon, sterkest har økningen vært i energiforskningsmiljøene, der nye programmer har finansiert økt virksomhet, uten dekning for økt fast vitenskapelig stab. Dette blir en trussel mot den faglige kvaliteten, en slik utvikling kan ikke fortsette.

Av nybygg er det Dragvoll som står øverst på vår prioriteringsliste, og statsråden fikk en klar beskrivelse av de prekære og akutte arealbehovene ikke minst for lærerutdanningen som har tatt i mot mange nye studenter i også i år. Styreleder understreket også overfor statsråden at dette kommer til å være en sak styret er opptatt av. Det handler ikke minst om hvilket arbeidsmiljø vi skal ha ved de ulike delene av universitetet. Magasiner og vitensenter ved Vitenskapsmuseet på Kalvskinnet og nytt solcellelaboratorium står også høyt på vår prioriteringsliste.

Jeg er glad for at vi har en statsråd som åpenbart kjenner forholdene i sektoren meget godt, og som aktivt lytter til våre synspunkter. Nå venter vi spent på hva som kommer i form av handling – ikke minst ved statsbudsjettet i oktober.

Stikkord: , , , , , , ,

Stengt for kommentar.

Toppen