Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Det nytter!

Av 21/04/2009 i Utdanning

April er en spennende måned for oss som tilbyr utdanning. Hvor mange vil velge NTNU som studiested neste år? I går kom svaret – flere enn noen gang. For å være helt nøyaktig: 10 825 unge mennesker hadde satt NTNU øverst på sin ønskeliste da fristen gikk ut den 15. april. Det er nesten 600 flere enn i fjor. Som kjent vil disse tallene endre seg helt fram til 1. juli, men erfaringene fra i fjor, var at det var flere som endret ønsker til NTNU, enn omvendt.

At vi fortsatt har god framgang etter flere år med økning i søkertallene, er selvsagt gledelig. Og når jeg sitter med tabellen foran meg, er det ikke minst de gode tallene innenfor realfag som lyser opp. Etter flere tiår der ungdom – ikke bare hos oss, men i hele Norden – valgte bort realfagene, måtte vi innse at det skulle systematiske og dyptgripende tiltak til over tid for å snu denne utviklingen. Og nå har vi fått svaret. Det har nyttet! Det er grunnlag for å si at trenden har snudd. Vi har økning i søkertallene for tredje år på rad, denne gangen med et byks på 22 prosent for realfagene samlet, 45 % fra 2005 – og vi krysser fingre for at veksten fortsetter, for vi trenger enda flere enn de 830 som har søkt i år. Spesielt hyggelig er det å se at hele 91 personer i år ønsker å ta femårig masterutdanning som lærer i realfag; det er nesten en dobling fra i fjor. Når vi vet hva gode lærere betyr for motivasjonen til elevene, kan dette bokstavelig talt bli gull verdt for nasjonen.

Nasjonale tiltak som Renate – Kunnskapsdepartementets nasjonale ressurssenter for realfagsrekruttering – har vært viktig. Men jeg har lyst til å trekke fram et av våre egne miljøer som har vist en enestående glød og kreativitet i arbeidet med å vekke realfagsinteressen hos unge, nemlig Institutt for fysikk. I 2005, det internasjonale fysikkåret, lanserte de Fysikkløypa, et eksperimentbasert «lek og lær»-tilbud til sjetteklasser ved barneskolene i Midt-Norge.

Fysikkløypa ble utformet i samarbeid med Institutt for elektronikk og telekommunikasjon, Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi og Vitensenteret, og ble en suksess fra dag én. Det ble derfor tidlig klart at det var helt uaktuelt å legge løypa til side etter fysikkåret. Dermed har flere tusen tolvåringer siden 2005 fått mulighet til å besøk NTNU og prøve seg på spennende eksperimenter med blant annet laserlys, magneter og elektriske kretser.

I år har vi nesten doblet søkertallene til treårig bachelor i fysikk. Jeg fristes til å sitere Hallo i uken: «Tilfeldig? Neppe!». All honnør til entusiastene bak fysikkløypa. Dette er formidling og rekruttering på sitt aller beste!

Stikkord: , , ,

4 kommentarer

URL for tilbakesporing | RSS feed for kommentarer

  1. Elisabeth sier:

    Kan du ikke fortelle litt om søkertallene til Samfunnsvitenskap og Humaniora, og hvordan disse er i forhold til tidligere?

  2. T.Digernes sier:

    Hei Elisabeth

    Søkningen både til samfunnsfagene og de humanistiske fagene er god.

    Innenfor samfunnsfagene har vi en markert økning i antall søkere over så å si hele bredden; bare samfunns- og idrettsvitenskap og statsvitenskap har en svak nedgang. Totalt har vi en økning på 462 primærsøkere til samfunnsfag; fra 2921 i fjor til 3383 i år.

    Søkningen til humaniora-fagene har en tilsynelatende svak nedgang om vi bare ser på bachelor og master, med 41 færre søkere enn i fjor – totalt 1371 primærsøkere. Men i helhetsbildet må vi regne med de som søker master 5-årig lærerutdanning i historie og språkfag, og dermed får vi en gledelig økning i søkertallene også her.

    Medisinstudiet har også en meget pen økning, fra 758 primærsøkere til 924.

    Hilsen Torbjørn Digernes

  3. Arild sier:

    Som student på samfunnsvitenskap på Dragvoll kan jeg ikke si meg utelukkende positiv til de høye søkertallene. Naturligvis er det bra med mange studenter – spesielt på Gløshaugen, hvor det faktisk stilles karakterkrav til de som begynner der. Jeg savner imidlertid større fokus på kvalitet framfor kvantitet på Dragvoll, og skulle ønske universitetet så seg tjent med å begrense opptaket på studieprogrammene der, slik at man fikk færre, men flinkere studenter. Kall meg gjerne elitistisk, men jeg tror ikke at folk med tre i snitt fra videregående egner seg som akademikere, og da er det bedre at de finner seg noe annet å gjøre enn at universitetet lurer dem til å begynne på et studium som er helt feil for dem.

  4. Også samfunnsvitenskapsfagene er i prinsippet kapasitetsbegrenset gjennom at vi setter opptaksrammer for hvert enkelt program. Riktignok har noen studieprogrammer så store opptaksrammer at alle søkere får tilbud. NTNU har ikke anledning til å avslå søkere basert på karakterer. Når vi har fastlagt en opptaksramme, har alle søkere som tilfredsstiller den opptakskompetansen som er satt for programmet krav på å få et tilbud innenfor denne rammen. Vi kan altså bare indirekte styre inntakskvaliteten gjennom opptaksrammene.

    Det eneste unntaket fra dette, er sivilingeniørstudiet der vi har søkt
    departementet om unntak, og fått innvilget at vi kan stille krav om minst karakter 4 i matematikk (3MX). Dette unntaket er basert på vår dokumentasjon av at studenter med svakere resultater i meget stor grad ikke klarer å gjennomføre studiet. Unntaket er fortsatt en prøveordning, og skal evalueres.

    Så til årets søkersituasjon. Det er ikke tatt stilling til en utvidelse av opptaksrammene basert på søkertallene i år. Dette vil avhenge både av Kunnskapsdepartementets håndtering av dette (vil de tildele flere studieplasser?), og av fagmiljøenes vurdering av egen kapasitet, og også av kvaliteten i søkergrunnlaget i de ulike programmene.

    Mvh Torbjørn

Toppen