Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Tallenes tale

Den såkalte Blåboka ligger igjen på pulten. For alle som er interessert i utviklingen ved NTNU, er dette en gullgruve av faktakunnskap både i prosaform og i form av nøkkeltall og tabeller.Jeg synes det er mye hyggelig lesning i årets utgave av Blåboka, som formelt er vårt rapport- og plandokument til Kunnskapsdepartementet. Rapporten forteller om gode resultater på de fleste av våre prioriterte målområder. Om jeg skal trekke fram ett resultat som aller mest gledelig, må det være økningen i doktorgradsproduksjonen. I 2008 ble det for første gang uteksaminert mer enn 300 doktorer ved NTNU. Det endelige tallet ble 314, en økning på hele 22 prosent i forhold til året før. Ekstra gledelig er det at kvinneandelen har økt enda mer; med 28 prosent – 105 av de nye doktorene er kvinner.

For 2009 har vi lagt til grunn at denne økningen skal fortsette; lista er foreløpig lagt på 350. Det er et ambisiøst mål som vil kreve konkrete tiltak, ikke minst for å bedre gjennomstrømmingen i forskerutdanningen.

Vi har økt volumet på den vitenskapelige publiseringen med 7,8 prosent fra 2007. Rapporten viser også at vi har dreid utviklingen mot publisering på nivå 2, eller de mest prestisjefylte tidsskriftene, som er helt i tråd med hva vi har ønsket.

På nyskapingsområdet har vi en formidabel økning på antall kommersialiseringer, med 12 nye bedrifter eller lisensavtaler i 2009, mer enn dobbelt så mange som året før.

Men vi har også noen områder hvor det kreves at vi tar enda sterkere grep. Den største utfordringen har vi i forhold til kjønnsbalanse, hvor vi ikke nådde målet om at 37 prosent av de nytilsatte i vitenskapelige stillinger skal være kvinner. Resultatet ble 24 prosent.

Flere utfordringer: Selv om den positive trenden i studentsøknaden fortsetter, har vi ikke nådd et tilfredsstillende nivå på rekrutteringen til realfagene. Utvekslingen av studenter med utenlandske læresteder er fortsatt for lavt, særlig for utreisende studenter – selv om vi er best blant de norske universitetene. Og det internasjonale forskningssamarbeidet må fortsatt styrkes; ikke minst gjelder dette EU-forskningen.

Det er imidlertid satt i gang konkrete tiltak på alle disse områdene. Jeg kan love at vi ikke skal miste fokus på et eneste av dem i løpet av 2009.

Stikkord: , , , , ,

3 kommentarer

URL for tilbakesporing | RSS feed for kommentarer

  1. «For det andre har NTNU åpnet for at undervisningsmateriell som benyttes i læringsstøttesystemet It’s learning kan gjøres tilgjengelig for allmennheten, dersom faglærere åpner for det.»

    Og slik er resultatet: http://files.itslearning.com/data/ntnu/open/CO27173/index.html

    Håper ikke problemet med åpenhet i It’s Learning regnes som løst, mye gjenstår før dette kan brukes til noe som helst.

  2. Ole K. Solbjørg sier:

    Hei, Rune M. Andersen

    Det ser ut til at vi er enige om at presentasjon av innhold på nett, også utenfor NTNU sitt læringsstøttesystem, bør være en satsing. Gjennom vår profil forventes vi å ligge i forkant på bruk av IKT, også i utdanningen. Dette arbeider vi for på mange fronter, og alltid i samspill med dyktige fagmiljø og engasjerte studenter. Vi er klar over at løsningen slik den foreligger ikke er særlig pen, men den fungerer. I Norge er det bare NTNU som tilbyr muligheten for ekstern publisering direkte fra It’s learning, så vi ligger foran, men gir oss ikke med dette, nei!

  3. Før ITL hadde (mange av) fagene hjemmesider, noen var dårlige, andre var gode. Et par gode, åpne eksempler:
    http://itgk.idi.ntnu.no
    http://wiki.math.ntnu.no/tma4105/2009v

    Det er trist og forunderlig at ITL ligger _så_ langt bak det faglærere (med hjelp av studasser) greier å mekke selv. Hvorfor greier ikke proffe, betalte aktører å levere noe bedre? Eller er problemet at NTNU ikke vet hva vi skal bestille?

Toppen