Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Usynlige rektorer?

Mandag denne uka hadde Aftenposten en kommentarartikkel under tittelen «Ånder i blekkhus». Utgangspunktet for kommentaren var en statistikk som viser at rektorene ved landets universiteter er lite synlige i media. Et hederlig unntak er kollega Jarle Aarbakke i Tromsø. Aarbakke er også leder for UHR, og hans plassering øverst på pallen gjenspeiler nok de mange meningsytringer fra den posisjonen.Jeg er i utgangspunktet enig i journalistens poeng om at lederne for landets kunnskapsinstitusjoner må være til stede på den offentlige arena. Men det er ikke nødvendigvis vi selv som alene sitter med nøkkelen til den arenaen. At ansvaret for det like mye hviler på redaksjonene, fikk jeg illustrert samme dag. Jeg ble nemlig spurt av NRK om å stille til debatt mot journalisten i Dagsnytt 18. Jeg sa selvfølgelig ja til å stille opp. Imidlertid ble innslaget senere kansellert – med den begrunnelsen av nyhetsbildet hadde endret seg i løpet av dagen.

I stedet har jeg valgt å svare i form av en replikk, som er på trykk i Aftenposten i dag. Jeg gjengir også  innholdet her:

«Vi er ikke redde!

«Hvorfor er de øverste lederne for forsknings og vitenskap så redde for å stille på den offentlige arena i kunnskapssamfunnet?» spør journalist Johnny Gimmestad i Aftenposten. Bakgrunnen er statistikk som viser at rektorene ved landets universiteter og forskningsinstitusjoner er lite synlige i mediene.

Gimmestad skal ha takk for utfordringen. Den tar jeg gjerne i mot, fordi jeg er enig i hans grunnleggende premiss: Aldri har universitets- og forskningssektoren spilt så stor rolle for så mange mennesker som den gjør i dag. Derfor bør vår sektor også være tilsvarende synlig i nyhetsbildet. Som toppledere i sektoren har vi rektorer uten tvil et ansvar for å bidra til dette. Men like mye av ansvaret ligger hos Gimmestads egne kolleger. Det er mediene selv som sitter med makt til å definere medias dagsorden. Og den handler ikke nødvendigvis om forskning og kunnskap, så gjerne vi enn skulle ønske.

Ved NTNU erfarer vi ofte at det er særlig trangt om spalteplassen når det gjelder området teknologi og naturvitenskap. Et ferskt eksempel: Nylig ble åtte nasjonale forskningssentre for miljøvennlig energi utnevnt. De kommende åtte år skal det brukes opp mot to milliarder kroner på satsingen, som skal bidra til å løse en av de aller største utfordringene på kloden; nemlig klimautfordringen. I forhold til den enorme samfunnsmessige betydning og ressursinnsats, fikk saken minimal medieomtale.

Men vi er langt fra usynlige! NTNU ble omtalt i totalt 14.000 medieoppslag i 2008. Det tror jeg speiler en betydelig interesse blant lesere og lyttere for kunnskapsbasert motvekt til mye av det innholdsløse skvalder som i stadig større grad får prege også nyhetsmediene.

Gimmestad etterlyser imidlertid spesielt universitetsrektorene i sine spalter; og jeg antar – i radio og TV. Undertegnede ble på bakgrunn av Gimmestads kommentarartikkel, bedt om å stille i NRKs Dagsnytt 18 samme dag. Jeg sa umiddelbart ja. To timer senere kom beskjeden om at innslaget var kansellert. Årsaken? Andre saker var kommet til, av større interesse for redaksjonen…

I den grad vi er lite synlige, skyldes det derfor neppe manglende vilje. Vi er på ingen måte «redde» for å stille opp! Men utfordringen fra journalisthold er registrert og mottatt, og jeg benytter anledningen til å legge lista ytterligere et hakk opp: Vår ambisjon som universitetsrektorer bør ikke begrense seg til å delta i samfunnsdebatten, men innebære å være med og legge premissene og sette dagsorden. Det vil riktignok rokke ved medienes egen dagsordenmakt, men jeg regner med at det er en utfordring de vil hilse velkommen.»

Stikkord: , , , , , , ,

Stengt for kommentar.

Toppen