Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Ny forskningsmelding til påske?

I går var det møte i Universitets- og høyskolerådets forskningsutvalg, som jeg leder. Ett av temaene på dagsorden var en handlingsplan for forskning for utvalget. I denne sammenheng diskuterte vi også «5 på topp» for U&H-sektorens ønsker for en den nye forskningsmeldingen, som Tora Aasland har varslet skal komme til våren. Det legges ikke opp til en helt ny melding som snur opp-ned på gjeldende strategier, men snarere en videreutvikling av «Vilje til forskning», som kom i 2005.Innspillstemaene fra UHR til meldinger vil være gjenstand for diskusjon på UHRs representantskapsmøte i Kristiansand 18. og 19. november.

Det er bra at vi får en ny melding nå! Det skjer mye i forskningsverden på fire år. Samtidig trenger vi langsiktighet i den nasjonale forskningsstrategien. De fire satsingsområdene bør fortsette. Men Energi og miljø er jo i realiteten endret, med klimaforliket i Stortinget. Klimautfordringene og behovet for bærekraftig utvikling, blir en mer tydelig føring. Spørsmålet er, vil regjeringen gå inn for nye områder nå, og i så fall hva kan være en argumentasjon som slår gjennom politisk?

Regjeringen avlyste tidligere år rekrutteringsmeldingen. Vi må ha lov til å vente at forskningsmeldingen vil inneholde tydelige signaler om aktive tiltak for å sikre den neste generasjon av forskere, og å legge til rette for mer attraktive karriereløp for forskere. Vi trenger også tydelige signaler når det gjelder viljen til å styrke forskningsinfrastruktur, der departementet selv har bestilt innspill til et veikart. NHO, UiO, SINTEF og NTNU gjorde i januar et utspill om behov for å sette av avkastningen av 20 milliarder i forskningsfondet til forskningsinfrastruktur.

3-prosentmålet, og den stadig økende avstanden mellom mål og virkelighet, har vært en gjenganger i alle debatter om forskning og finansiering siden 2005. Aasland har erklært at hun vil formulere «mer konkrete og realistiske mål» i den nye meldingen. En pessimistisk tolking av dette utsagnet, kan være at hun vil senke forventningene i sektoren. Jeg velger å tolke det motsatt – at dette er et signal om å tallfeste en ambisiøs og helt nødvendig satsing på forskning som middel til å løse de store utfordringene ikke minst innen miljø og utvikling, og å sikre velferdssamfunnet i økonomiske nedgangstider. Men kanskje er det nødvendig å dele målet opp i etapper?

UHR-sektoren vil sikkert spille inn mer detaljerte ting omkring finansieringssystemet. For eksempel er det vel mange som kjenner seg igjen i trøttheten over å skulle arbeide hardere og hardere for å «levere» på departementets tellekanter i forskning (publisering, dr.-kandidater etc.) for å oppleve at den økte totalproduksjonen i landet gjør at inntektene likevel ikke øker.

Når ministeren har lagt Stjernøutvalgets innstilling på hylla, må vi vel likevel tro at det kan være aktuelt å legge bedre til rette for frivillig samarbeid mellom institusjoner, gjennom insentiver. I dag virker insentivsystemet så å si bare konkurransedrivende, og mot samarbeid.

Det er varslet en «innspillkonferanse» om meldingen den 8. desember. På NTNU vil vi drøfte innspill til denne viktige meldingen i en flere fora, både våre egne ledermøter, sammen med SINTEF og med Forskningsrådet og andre sentrale aktører. Jeg ønsker med dette alle – ansatte og studenter – velkommen med bidrag til prosessen.

Stikkord: ,

Stengt for kommentar.

Toppen