Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet

Hvordan skal Norge bli en ledende kunnskapsnasjon innenfor fornybar energi?

Dette var tittelen på en konferanse som UiO og Tekna arrangerte ved UiO onsdag 28.10, med Tora Aasland som en av innlederne. Se http://www.tekna.no/portal/page/portal/tekna/arrangementer/vis_arrangement?p_kp_id=12566
Dessverre gikk jeg glipp av statsrådens innlegg, på grunn av at jeg kom sent inn fra besøket i USA. Men jeg rakk å få med meg utfordringene fra Sverre Gotaas i Statkraft (også leder av Energi21, som la premissene for forskningsinnretningen i de sentrene for miljøvennlig energi som vi nå arbeider med søknader til), og Johan Christian Hovland i Elkem. De presenterte utfordringene sett fra sine bedrifters perspektiv. Gotaas la spesielt vekt på behovet for å prioritere hva man skal satse på – kan ikke bli best på alt. Han understreket at det dreier seg om en internasjonal konkurransearena, bare den beste kunnskapen er god nok. – Og han var klar på at vi allerede har en utfordring i forhold til dette her hjemme. Det er nok flere områder vi ikke ligger i tet på internasjonalt, og der vi må styrke oss betydelig – internasjonalt samarbeid er en av nøklene. For industrien er leverandørene en viktig kilde til kunnskap og innovasjon.

På denne bakgrunnen var det hyggelig å kunne åpne mitt innlegg i innledningen til paneldebatten med å fortelle at jeg kom direkte fra MIT etter samtaler om samarbeid på fornybar energi.

Panelet bestod i tillegg av statssekretær Jens Revold fra KD, Kjell Bendixen fra IFE, Anne Kjersti Fahlvik fra Forskningsrådet.
I mitt innlegg la jeg vekt på

• at vi nå ser en mulighet til å øke vår utdanning av sivilingeniører, basert på at vi har sett en gledelig vekst i søkningen – men at det forutsetter økonomiske rammebetingelser som tillater det
• at vi ligger skammelig langt etter våre naboland Sverige og Finland på doktorgradsutdanning på MNT-området, og særlig på teknologi – og at dette må vi gjøre noe med
• at NTNU er vel beredt til å bygge opp under industriens kompetansebehov gjennom både master- og doktorutdanning
• men at vi samtidig må ha ressurser til å drive den langsiktige grunnforskningen som skal forberede oss til å svare på samfunnets kunnskapsbehov om 20 år og mer

I debatten ble det mye fokus på KDs finansieringsmodell for universitetene. Mitt poeng her var at i den modellen vi har, er hovedinnretningen at pengene følger studenten. Det betyr at de fagområdene som har hatt sviktende rekruttering over tid, har mistet ressurser og opplevd nedbygging – og dette gjelder dessverre noen av de fagfeltene som er viktige for fornybar energi. Modellen gir heller ingen vekstimpulser ved økt forskningsproduksjon – her er resultatkomponenten et nullsumspill mellom institusjonene, og gir ikke varig grunnlag for vekst. Det skal altså noen modellgrep til dersom vi skal sikre bærekraftige miljøer på nasjonalt viktige fagfelt – slik at disse ikke blir offer for svingende studenttilstrømning.

Stikkord: , , , , , , ,

Stengt for kommentar.

Toppen