Referat fra kurset "Internet and Ethics"

[PROGRAM]

Sluttrapport og evaluering

Internet and ethics – mål, målgruppe og deltakere

Hovedmålet med dette kurset var å bidra til bygging av etikkompetanse på området Internett og internettforskning. Det var et interdisiplinært forskerkurs primært rettet inn mot doktorgradsstipendiater, men også åpent for andre (lektorer, viderekomne hovedfagsstudenter). Forelesningene i kurset var ellers åpne også for andre ansatte ved NTNU. Kurset hadde 15 deltakere fra flere ulike disipliner: tverrfaglige kulturstudier, anvendt språkvitenskap, humanistisk informasjonsteknologi, filosofi, historie, psykoterapi, lærerutdanning og tegnspråk, pedagogikk, førskolelærerutdanning, kunst- og medievitenskap. Deltakerne kom fra Trondheim (NTNU, HiST og DMMH (Dronning Mauds Minne)), Bergen (UiB), Stockholm (Stockholms universitet og Psykoterapiinstitutet), Göteborg (Viktoriainstitutet).

Kursforeleserne

Dr. Dag Elgesem, førsteamanuensis, Seksjon for humanistisk informasjonsteknologi, UiB. Filosof, tidligere knyttet Etikkprogrammet i Norges forskningsråd, og tidligere leder av NESH (Nasjonal komité for forskningsetikk innen samfunnsfag og humaniora).

Dr. Charles Ess, professor i filosofi og religion, leder for Interdisciplinary Studies Center at Drury University in Springfield, Missouri. Han leder den etiske komiteen for utarbeiding av internasjonale retningslinjer for internettforskning (AoIR).

Dr. Chris Mann, seniorforsker ved Faculty of Social and Political Sciences, University f Cambridge, GB, og nylig engasjert som gjesteforsker ved Oxford Internet Institute. Hun er forfatter og medredaktør av Using the Internet in Qualitative Research: A Handbook for Researching Online som er en viktig bok om kvalitativ metode og etikk innen internettforskning (inngår i kurslitteraturen).

Finansiering/Økonomi

Kurset hadde et budsjett på ca kr 65 000, av dette har vi fått kr 40 000 i støtte fra det nasjonale etikksenteret ved UiO og kr 20 000 fra Forskningsutvalget fra NTNU. Reiseutgifter for Charles Ess og Chris Mann deles med Seksjon for humanistisk informasjonsteknologi, UiB. Litt inntekter pga kompendiesalg (kurslitteratur) gjør at budsjettet pr skyggeregnskap ser ut til å balansere bra.

Arrangement og kursdesign

Kurset ble arrangert av Program for anvendt etikk, i samarbeid med arrangørene av konferansen "Making Common Ground: Methodological and Ethical issues in doing Internet-research" (Seksjon for humanistisk informasjonsteknologi, UiB, og Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU). Konferansen foregikk 1.-2- juni, og var samtidig en innledende del av kurset. Samarbeidet var dels finansielt (jfr. ”Finansiering” ovenfor) og dels faglig (kursinnhold og kurslitteratur).

Innhold og program

Innhold og program
Kurset startet altså med en to-dagers konferansedel der kursets hovedtemaer først ble introdusert, og senere utdypet i den konsentrerte kursdelen 3.-6. juni. Denne delen besto av 8 doble forelesninger og 2 veiledningssesjoner. De 8 forelesningene tok opp følgende tema:

(1) Forskningsetikk og vitenskapens normative struktur (Dag Elgesem)
Stikkord: konflikt mellom individuelle rettigheter og krav til god forskning, interne forskningskrav og ekstern rettferdiggjøring av vitenskapelig aktivitet
(2) Internett forskningsetikk: grunnleggende tema og krysskulturelle perspektiver (Charles Ess)
Stikkord: Privathet, konfidensialitet, anonymitet/ psevdonymitet og kulturelle forskjeller.
(3) Etikk og digitale data (Chris Mann)
Stikkord: Skillet mellom offentlig og privat, inntrenging i privatsfæren, sikkerhet og konfidensialitet. (4) Internettforskning: komplikasjoner og meta-etikk (Charles Ess)
Stikkord: Deontologisk posisjon (beskytte forskningssubjekters menneskerettigheter vis á vis forretningsinteresser) versus konsekvensialistisk posisjon (akseptere risker overfor forskningssubjekter ved å favorisere forskning og næringsliv framfor individers privatsfære).
(5) Finne en etisk ramme for forskning på nettet (online research) (Chris Mann)
Stikkord: Etiske emner ved generering av forskning generelt, og utfordringer overfor en deontologisk evaluering av etikk i forskning.
(6) Etisk ansvar overfor forskningsinformanter (Chris Mann)
Stikkord: Informert samtykke, deltakerrisker, anonymitet og tilbakemelding (debriefing).
(7) Talefrihet og intellektuell eiendom på Internett (Dag Elgesem)
Stikkord: Tankefrihet på Internett og Internett som en intellektuell fellesarena (commons), problemet med intellektuelle eiendomsrettigheter
(8) Internett forskningsetikk: kroppsliggjøring (embodiment) og identitet (Charles Ess)
Stikkord: Avkroppsliggjøring (disembodiment), det virtuelle subjektet og ”liberation in cyberspace” (1980-1990-årenes postmodernisme), vendingen til kroppsliggjøring og ”det post-humane”.

Mange sentrale tema ble belyst fra ulike sider: bl a hvorvidt analogien mellom online og offline identitet holder; forskjeller mellom amerikanske og europeiske retningslinjer for internettforskning (i USA mer konsekvensialistisk tenkning, autonomi beskytter i første rekke subjektets næringsinteresser, vs. Europa/ Norden hvor mer deontologisk tenkning ligger til grunn, der beskyttelse av individers autonomi og samfunnets fellesinteresser står mer sentralt); hvorvidt Internetts muligheter for å skape identitet beskytter eller er en trussel for individer, eksempelvis sårbare grupper; hvordan man metodisk skal håndtere krav til informert samtykke; hvordan data kan innhentes uten å krenke individers rettigheter, og hvorvidt rom på nettet (eks. chatroom) er et offentlig eller privat rom, og om informasjoner kan flyttes derfra til andre rom. Et grunnleggende viktig og interessant spørsmål er dette: Bør man allerede ha gitt tilslutning til mer offentlighet og innsyn i og med at man kommuniserer på nettet, eller bør man kunne kreve samme beskyttelse for privatsfæren som i det virkelige, ”offline” livet?

Planlegging og gjennomf&oring;ring

Planlegging av forelesningenes innhold og rekkefølge, samt kurslitteratur foregikk i stor utstrekning pr e-mailkorrespondanse mellom foreleserne og kursansvarlig, May Thorseth. Gjennom svært godt samarbeid lyktes vi i å lage et kurs der alle foreleserne på forhånd kjente godt til hele opplegget. Bl a brukte vi tid på å sikre at tema som ble berørt av flere parter ikke overlappet, men i stedet kompletterte hverandre. Foruten forelesninger hadde vi to veiledningssesjoner, begge med samtlige forelesere tilstede. Deltakerne presenterte sine prosjekter/ mulige tema for essay-skriving, og foreleserne kommenterte. Første sesjon var for alle, inkl. de som ikke skulle skrive essay, mens den andre veiledningssesjonen var for de som skal skrive essay, i alt 8 stykker. disse sesjonene ga også grunnlag for å finne ut hvilke forelesere som skal rette hvilke essay. Alle tre deltar i evaluering av essays. Foruten det rent faglige, hadde vi også en uformell mottakelse hjemme hos kursansvarlig tirsdag kveld, altså relativt tidlig i den intensive kursdelen, slik at alle kunne få mulighet til å bli litt bedre kjent med hverandre.

Planlagte og mulige resultater

Foreløpig avventer vi konkrete resultater i etterkant av kurset. 8 av deltakerne skal skrive essay, med innleveringsfrist 12. august. Vi har to kommentarrunder, den første med kommentarer for utbedring, den siste med endelig vurdering ut fra følgende skala: Godkjent pluss, godkjent, ikke godkjent (satisfactory plus, satisfactory, not satisfactory).

Foruten disse planlagte resultatene har vi også tenkt å publisere noen av forelesningene sammen med essays i Programmets skriftserie, (etter planen nummer 2, nummer 1, som er et skrift om anvendt etikk, kommer tidlig i høst).
Det finnes dessuten en annen ”gulrot” for de som skriver essay, en mulighet for å publisere essay i et temanummer for Norsk medietidsskrift. En av kursdeltakerne, Anne Gjelsvik, sitter i redaksjonen, og er dessuten koordinator for medieetikk-nettverket ved NTNU.
Utover disse planene eksisterer det dessuten en mulighet for en ytterligere publisering, vi har vært kontaktet av Fagbokforlaget som kanskje er interessert i å få laget en lærebok. Publikasjonen i Programmets skriftserie kan kanskje bli første skritt på veien mot lærebok. Undertegnede kommer til å lage et utkast som så sendes forlaget.

Evaluering

Kursdeltakerne har gitt tilbakemelding gjennom å besvare følgende spørsmål:
1. Hvilke deler av kurset var til best hjelp, og hvorfor?
2. Hvordan var progresjonen i kurset?
3. Var det positivt at de ulike kursemnene kom opp flere ganger?
4. Ville det vært bedre å ha en mer detaljert innledende del med innføring i
etiske posisjoner og begreper?
5. Er det bra å ha praktisk arbeid i starten eller mot slutten (etter å ha fått presentert alt materialet)?
6. Var det fruktbart, som en læreprosess, å arbeide sammen og presentere resultatene i plenum?
7. Er det bra å tenke på metodologi og etikk samlet, og i så fall, hvorfor?
8. Synspunkter på foreleserne?
9. Hva ville du endre/ forbedre dersom kurset kom opp en gang til?
10. Andre kommentarer om hvilke som helst aspekter ved kurset.

Evalueringen er gjennomgående svært positiv, og vi skal her trekke frem noen punkter som kan være nyttige om vi skulle arrangere kurset igjen.

Ad 1)
- Svært positivt å diskutere egne prosjekter med andre og legge frem resultat av fellesarbeid i plenum (viktig del av Chris Manns opplegg)
- Positivt med innledende filosofi- og etikkforelesning (Charles Ess og Dag Elgesem) og senere praktiske gruppeøvinger


d 2)
- Innledende introduksjonsforelesninger (Ess, Elgesem) med mye nytt stoff som ble utdypet
senere i kurset oppfattet de fleste som svært nyttig.

Ad 3)
- Deltakerne var delt i synet på om det er best å blande/ gjenta ulike perspektiver (slik vi hadde valgt å gjøre), eller å la hver foreleser behandle bestemte problemstillinger /perspektiver samlet.

Ad 4)
- De som manglet etikkompetanse på forhånd mente det er var veldig bra med den innledende oversikten over etiske posisjoner og begreper de fikk av Ess og Elgesem i konferansedelen av kurset, noen kunne ønsket seg mer.
- For de med etikkompetanse er det ikke behov for slik innledning.
Forslag: Innledende del kan gjøres valgfri for de som allerede har etikkompetanse.
- Noen ønsket mer om etiske prinsipper og normer i virtuelle rom.

Ad 5)
- Praktisk arbeid kan gjerne komme i korte sekvenser underveis, bidrar til å knytte problemstillinger til eget prosjekt.
- Viktig at emnet først er gjennomgått av foreleser.

Ad 6)
- Vurderes stort sett som udelt positivt å arbeide sammen i grupper og deretter presentere i plenum.
- Noen ønsker at foreleser også skal delta i gruppearbeidet.
- De fleste mener det er sært verdifullt at foreleser kommenterer gruppearbeid i plenum.
- Mange vurderer svært positivt at alle/ flere forelesere bidrar samtidig med synspunkter
[kurset hadde noen slike sekvenser der alle deltok]

Ad 7)
- Gjennomgående vurderes det som avgjørende viktig at etikk og metodologi tenkes samlet, bl a fordi det er fort gjort å overse elementære etiske hensyn ved utforming av metoden.
- Noen ønsket seg enda mer om etikk og Internett i seg selv (i mindre grad om forskning på Internett).

Ad 8)
- Foreleserne får gjennomgående svært positiv vurdering, bl a fordi de bidro til å gjøre kurset spennende, de var godt samkjørte, godt forberedt og hadde en bra undervisningsstil.
- Noen av forelesningene var litt tettpakkede (Charles, Dag), ville vært bra med flere handouts eller færre powerpointpresentasjoner.


Ad 9)
- Ønske om enda flere konkrete forskningseksempler/ case i forelesningene, gjerne en forelesning om hvilke problemstillinger som er forsket på, distinksjoner og oppsummeringer.
- Flere ønsket lenger tid samlet for hver foreleser, noen inndelte det slik: Dag om Internett og demokrati, Chris om metode & praktiske øvinger, Charles om filosofi og embodied/ disembodied self.
- Flere ønsket mer om embodiment-problematikken.
- Noen ønsket enda mer diskusjon i smågrupper, gjerne med foreleser som dermed kunne komme enda nærmere deltakernes prosjekter.

Ad 10)
- Svært positivt og viktig med uformell samling.
- Bra med prosessorientert essayskriving [essays blir først kommentert av foreleser med tanke på forbedringer, sendes så tilbake til deltaker for utbedring, dernest tilbake til foreleser for endelig vurdering].
- Kurslitteraturen ble vurdert som god, interessant og svært relevant.
- Hele kurset oppfattes som svært lærerikt, utbytterikt og veldig trivelig.
- Kursarrangement og arrangør får svært positiv omtale.
- Presentasjon av egne essay med kommentarer fra foreleserne i plenum var en del av veiledning til essayskriving. Dette ble oppfattet som svært positivt. Noen mente man kanskje kunne gjort enda mer forberedelser i forkant.
[Slik det var nå hadde kursansvarlig laget en oversikt over deltakernes prosjekter og sendt til foreleserne i forkant av kurset. Denne oversikten ble høyt verdsatt. Ved neste tilfelle kunne man legge mer arbeid i å innhente opplysninger mer systematisk fra deltakerne og lage en mer utførlig presentasjon. Det kunne i sin tur gitt foreleserne enda bedre grunnlag for å kommentere prosjektene/ essay-emnene mer inngående.]