Håkon With Andersen

Litt om mitt  faglige arbeid

Mye av mitt faglige arbeid dreier seg i hovedsak om  teknologihistorie og vitenskapshistorie. Teknologihistorie som studiefelt har den gode egenskap at det leder til en serie andre historiefaglige områder som teknologi og kulturhistorie, teknologihistorie som økonomisk historie og teknologihistorie som politisk og sosialhistorie. Teknologihistorie har og et kjønnsperspektiv,  for ikke å nevne et kunnskapshistorisk perspektiv. Teknologi og kunstene, eller bare de praktiske kunster, leder inn mot kunsthistorie. I tid finnes det selvfølgelig ikke noen avgrensing, selv om mitt arbeidsfelt har konsentrert seg om tiden fra opplysningstiden til i dag (min stilling er definert som moderne historie, norsk og internasjonal, fra 1750 til i dag).  Av utdanning har jeg en dr. philos. grad i historie fra 1987 og siv.ing grad fra gamle NTH i 1973. Jeg har arbeidet med historie på heltid fra 1978.

Vitenskapelig produksjon:

Mine hovedarbeider må i en viss grad sies å fokusere på sjøen og på skip.  Mitt doktorgradsarbeid, Fra det britiske til det amerikanske produksjon­sideal. For­andringer i teknologi og arbeid ved Akers mek. Verksted og i norsk skipsbyggein­dustri 1935 ‑ 1970 (Trondheim: Tapir forl., 1989) var starten på dette.   Arbeidet ble fulgt opp av en historie om skipsklassifikasjon og sikkerhetsregimer sammen med John Peter Collett:  Anchor and Balance. Det norske Veritas 1864-1989, Oslo: Cap­pelen forl. 1989.  En foreløpig syntese om norsk skipsfart, skipsbygging, megling og teknologi ble utgitt på Cambridge U. P i 1997 med nytt opplag i 2002: «Producing Producers: shipping, shipyards and the cooperative infrastructure of the Norwegian maritime complex since 1850»  i Sabel, C. og Zeitlin, J. (eds): World of possibilities. Flexibility and mass production in western industrialization.  Cambridge, 1997 og 2002. For tiden er jeg igjen i gang med et arbeid sammen med DNV: med både et bokprosjekt og et forskningsprosjekt: Managing risk (2010-2014).

En annen viktig dimensjon i mitt faglige liv har vært å undersøke teknologi som historisk fenomen i samband med andre fagområder. Dette har ledet bl.a. til at jeg sammen med samfunnsviteren, prof. Knut H. Sørensen, laget læreboken Frankensteins dilemma - en bok om teknologi, miljø og verdier. Oslo: Ad Notam, 1992. Senere gjorde jeg noe tilsvarende innen humaniora. Vi etablerte en liten gruppe humanistiske forskere som gikk løs på de kulturelle, idemessige og kunstneriske erfaringer som vestlige samfunn kunne forbinde med institusjonen "Fabrikk". Resultatet var boka Fabrikken,  Oslo: Spartacus forl.  2004 (700s). Boka ble laget sammen med Knut Ove Eliassen, Terje Borgersen, Audun Øfsti, Ola Svein Stugu og Thomas Brandt.

På 1990-tallet arbeidet jeg sammen med prof. Per Maurseth i et prosjekt som eksperimenterte med totalhistoriebegrepet. Med utgangspunkt i det da nettopp nedlagte jernverket i Mo i Rana prøvde vi oss på en samfunnsanalyse. I alt 14 hovedoppgaver og et par doktorgrader ble resultatet. En oversikt er publisert i Per Maurseth, Anne Kristine Børresen og Håkon With Andersen (red):  Jernverk og samfunnsendring. Tretten bidrag til historien om jernverket i Mo i Rana.Trondheim: Institutt for historie og klassiske fag. Skriftserien nr. 40 2003.

Av vitenskapshistorieske arbeider veier nok arbeidet om Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap tyngst. Jeg hadde der gleden av å skrive særlig om museene som vitenskapelige institusjoner på slutten av 1800-tallet og  utover i det 20 århundre.  Æmula Laruri. The Royal Norwegian Society of Sciences and Letters, 1760-2010. (together with Brita Brenna, Magne Njåstad og Astrid Wale). Sagamore Beach (USA), Science History Publication (Watson Publ. Int.), 2009.

I tiden 2000-2006 var jeg sterkt involvert i utstillingsvirksomhet, bl.a. som leder av "Faros", NTNUs eksperimentelle formidlingslaboratorium  der vi bl.a. produserte utstillingen "Techne – Teknologi og det moderne Norge" som var Midt-Norges bidrag til utstillingene ved 100-årsjubileet for unionsoppløsningen.  I tillegg ble det produsert 3-4 utstillinger før eksperimentet ble avsluttet. Techne fikk et lenger liv og ble bl.a. vist både på Nasjonalbiblioteket, Norsk oljemuseum og Norsk teknisk museum. Jeg var og faglig hovedansvarlig for Norge – Tyskland utstillingen ("Ikke bare laks og pølser") som ble vist flere steder i Norge og i Tyskland etter jubileet.

For øvrig teller publikasjonslisten min nær 150 arbeider og et hundretalls kronikker og kortere notiser.

 

Undervisning og annen faglig aktivitet:

Min undervisningsaktivitet har hatt tre tyngdepunkt: Historisk teori og metode, teknologi- og kunnskapshistorie samt veiledning på master (hovedfags) og doktorgradsnivå.  Jeg trives godt med undervisningsoppgavene og har nå veiledet og veileder nær tre dusin hovedfags og masterstudenter samt vel et halvt dusin doktorander. I tillegg har jeg vært biveileder for flere.  Jeg har og hatt en rekke opponentoppdrag og stillingsvurderinger, særlig i Sverige og Danmark. Jeg har og utført noen internasjonale evalueringer av ulike slag (Sverige og Nederland) samt avgitt uttalelser og reviews til en lang rekke tidsskrift og forskningsinstitusjoner i inn og utland.  Jeg ble professor II ved Institutt for økonomi på NTH i 1990 og professor i moderne historie ved AVH/UNIT (senere NTNU) fra 1992. I tillegg til ulike stipendiat-  og forskerstillinger før den tid har jeg og vært høyskolelektor ved Trondheim ingeniørhøyskole og ved Trondheim økonomiske høyskole (begge nå deler av HIST).

 

Faglige organisasjoner

Mitt faglig organiserte virke har knyttet seg til to organisasjoner allerede fra tidlig 1980-tall: Den norske historiske forening (HIFO)  og The Society for the History of Technology (SHOT). I begge har jeg hatt en rekke tillitsverv. I SHOT har jeg vært medlem av styret og er for tiden (2011) leder av valgkomiteen. I HIFO var jeg en av initiativtagerne og tidlige ledere av lokalorganisasjonen.

Jeg er og innvalgt i Det Kongelige Norske Vitenskabers Selskap (DKNVS, 1991); Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA, 1995) og Det Norske Vitenskaps-Akademi (DNVA, 1998).

Større administrative oppgaver

En rekke verv i Forskningsrådet (bl.a. varamedl. til Hovedstyret (1996-2000) og leder av programkomiteen for kulturforskning (KULT).  Videre har jeg sittet i Teknologirådet (2000-2007), i styret for Norsk Teknisk Museum (2002-2010), styret for Høgskolen i Narvik 2003-2011 (siste periode som styreleder).  Jeg er og styreleder for Stiftelsen Sørnesset (DNVA).  Lokalt har jeg vært dekan på HF-fakuletetet, leder av Kollegierådet ved NTNU og en lang rekke mindre utvalg, komiteer og styrer samme sted.

Utenlandsopphold

Jeg har vært gjesteforsker ved Program in Science and Technology ved Massachusetts institute of Technology (MIT) i 1983. I 1993 var jeg  international fellow ved SCASSS (Swedish Collegium for Advanced Studies in Social Sciences)  i Uppsala i høstsemesteret.  I 1995 hadde jeg forskningsopphold ved det felles forskningssenteret i teknologi og vitenskapshistorie for det tekniske universitetet i München, München Universitet og Deutsches Museum I München. Etter dekanperioden min var jeg gjest ved University of British Columbia i Vancouver  i 1999. Høsten 2000 hadde jeg et kortere forskningsopphold ved La  Maison des Sciences de l'Homme/EHESS  i Paris.