Bakgrunn og aktiviteter

E K S I S T E N S I E L L  D E S I G N

Fra mitt perspektiv som industridesigner og designforsker, anser jeg at et objekt, som for eksempel et teppe, produseres på en bestemt måte. Det vil si at teppet har sin egen metode for konstruksjon; det har en inherent plan som beskriver at dets essens, funksjonelt sett, er å holde noen varm. Denne “fundamentale egenskapen” (Torkildsby 2014, s. 29) er gitt selv før teppet eksisterer, slik at designere til enhver tid kan lage en kopi etter denne konkrete planen. Det er imidlertid et dilemma med denne måten å tenke på: nettopp fordi ingen av oss egentlig vet "[...] når, hvor, hvorfor, av hvem og sist, men ikke minst, hvordan [...]" (ibid., s. 28) teppet vil bli brukt, kan designere umulig være i stand til å definere dets tiltenkte bruk og funksjon i situasjoner som angår mennesker (hvis noen i det hele tatt).

Normalt fører ikke dette til noen kritiske problemer. I et "ekstremt miljø" (ibid., 22) derimot, som for eksempel intensivavdelinger og varetektsfengsler, kan det være et spørsmål om liv og død. Dette er grunnen til at jeg brukte doktorgradsstudiet til å forske på institusjonelle miljøer, særlig sykehus og fengsler. Basert på kunnskap fra f.eks. omfattende lesing om eksistensialisme, fenomenologi og livet på institusjon – i tillegg til å observere på ulike typer institusjonelle omsorgsmiljøer og gjennomføre intervjuer med fagfolk ved sykehuset/fengsel samt pasienter/fanger, avdekket jeg visse "sannheter" om hva det vil si å være menneske i slike miljøer.

Forskningen resulterte i en kritisk design metode, dvs. "den eksistensielle designiale analysen", som er en annen måte å tenke design på: en designmetode med fokus på "designialer" (grunnleggende former for design). Med fokuset på designialer har metodikken til hensikt å belyse det faktum at objekter har direkte innvirkning på visse "eksistensialer" (grunnleggende former for menneske). Dessuten er metoden "en form for kritisk design som gjør det mulig for designere å skifte fokus, fra det å analysere funksjonaliteten av et designobjekt i bruk, f.eks. ved å utføre en funksjonsanalyse, til det å analysere den formen for menneske som en design i bruk definerer" (ibid., s. 7). Og sist, men ikke minst, det viktigste er det faktum at metoden gjør klart for oss hva som kan skje hvis vi ikke tar hensyn til dette aspektet av design (ibid., 7); med andre ord, "den mørke siden av design tenking".

I doktorgradsavhandlingen min; som for øvrig har tittelen "EXISTENTIAL DESIGN - Revisiting the 'dark-side' of design thinking", er teorien i sin helhet definert og illustrert i tre deler: 1) Designmanual, 2) Dialog og 3) Kritiske design eksempler, og jeg er i ferd med å innføre denne måten å tenke design på i fagområdet Universell Utforming as we speak.

(Fotograf:  Maja Nilsen Stende)

SPESIALKOMPETANSE: Design forskning, Universell Design; inkluderende design; design for alle, Eksistensiell design; kritisk design, Industriell design; produkt design, Prosjektledelse.

Vitenskapelig, faglig og kunstnerisk arbeid

Viser et utvalg av aktivitet. Se alle publikasjoner i databasen

Del av bok/rapport

  • Torkildsby, Anne Britt. (2016) Existential Design Applied in Universal Design Settings. Universal Design 2016: Learning from the past, designing for the future. Proceedings of the 3rd International Conference on Universal Design (UD 2016), York, United Kingdom, August 21–24, 2016.

Rapport/avhandling