Vinterregnet på Svalbard reduserer dyrebestander

Publisert 18.01.2013
Av Nancy Bazilchuk

Vinterstid er dyresamfunnet på svalbardtundraen relativt enkelt: Det består av tre planteetere – svalbardrein, svalbardrype og østmarkmus – samt fjellreven. (Isbjørnen tilhører det marine økosystemet.)

Nå har en gruppe norske forskere, med NTNUs Senter for bevaringsbiologi i spissen, påvist at hele dette overvintrende dyresamfunnet på Svalbard blir synkront påvirket av klima og ekstreme værepisoder. Ikke bare én art, men alle.

^{Rein og rype i samme matfat. Men isen blokkerer tilgangen til plantene på bakken. (Foto: Nicolas Lecomte)}

Vinterregn med dominoeffekt
Det er først og fremst regn vinterstid som fører til disse felles bestandssvingningene. Kraftig regn fører til ising på den frosne bakken og blokkerer mattilgangen for både rein, rype og mus. Dette fører til krasj i bestandene av disse planteetende artene i løpet av vinteren og våren.

Om vinteren og våren har fjellreven reinsdyrkadavre som viktigste matkilde. Den nyter derfor godt av isingsepisoder, selv om tilgangen til levende byttedyr går ned. Dette fører til en umiddelbar øking i revens reproduksjon og bestandsstørrelse.

Derimot vil den påfølgende vinteren være tilnærmet fri for reinsdyrkadaver, siden reinsdyra som overlevde isingsvinteren, er færre og mer robuste. Dette fører til en forsinket krasj i revebestanden ett år etter den felles krasjen blant planteeterne.

Enkelt økosystem
Det har lenge vært kjent at klimaendringer påvirker bestandssvingningene hos enkeltarter, som for eksempel reinsdyr. Men hvordan klimaeffektene virker på samfunnsnivå, har vært vanskelig å dokumentere.

– Disse funnene tilsier at klima og ekstremepisoder kan synkronisere hele samfunn av arter, sier Brage Bremset Hansen ved NTNUs Senter for bevaringsbiologi.

Han understreker at lignende økosystem-effekter av klima kan være utbredt også andre steder. Men slike effekter er svært vanskelig å oppdage i mer komplekse systemer hvor andre faktorer skjuler klimapåvirkningen.

– Svalbardtundraen har et relativt enkelt økosystem, uten spesialistrovdyr og lemen. I tillegg har store årlige variasjoner i værforhold sterk effekt på planteeterne. Dette er den mest sannsynlige grunnen til at vi kan observere slike klare klimaeffekter på et helt samfunn av arter, sier Hansen.

Nye ringvirkninger
– Tidligere forskning har vist at ising også kan skade vegetasjonen og redusere overlevelsen til jordlevende organismer, sier Hansen.

– Og de sterke effektene vi nå ser på det overvintrende samfunnet av dyrearter, vil kunne påvirke arter som trekker til Svalbard om sommeren. Bestandssvingningene blant de overvintrende planteeterne bestemmer antallet fjellrev, som i sin tur kan påvirke blant annet sjøfugl og gås.

Ekstremepisoder med mildvær og regn vinterstid er foreløpig et relativt sjeldent fenomen over mesteparten av Arktis.  Siden hyppigheten av slike mildværsepisoder kan knyttes til den raskt økende temperaturen i Arktis, advarer forskerne om at klimaendringer og værforhold vinterstid kan få stor betydning for arktiske økosystemer og deres stabilitet.

Studien ble publisert i Science denne uka.