Styrker hjerneforskningen i Trondheim
10. januar 2011
Det nye hjerneforskningssenteret vil trolig bli verdens største laboratorium for måling av elektrisk aktivitet i store grupper av hjerneceller, såkalte nevrale nettverk. Senteret er en videreføring av NTNUs langsiktige satsing på hjerneforskning med The Kavli Institute for Systems Neuroscience (KI)/Centre for the Biology of Memory (CBM) i front.
Norwegian Brain centre vil i tillegg til å forske, ta imot stipendiater og forskere fra innland og utland som trenger trening i det nyeste av hjerneteknologi. Senteret vil både huse og utvikle det beste av teknologi for å studere nettverk i hjernen. En av de nyeste teknikkene som er under rask utvikling er virusbaserte teknikker for å skru på og av aktivitet i bestemte nerveceller, og ny teknologi for å måle mikroskopiske signaler inne i cellene.
Samling, styrking og spissing
NTNU utvikler og oppgraderer laboratorier og infrastruktur for hjerneforskningen knyttet til The Kavli Institute for Systems Neuroscience (KI)/Centre for the Biology of Memory (CBM) ved Det medisinske fakultet.
– Vi ønsker å styrke, samle og spisse innsatsen på hjernefronten ytterligere under Norwegian Brain Centre. Senteret vil bidra til å sette Trondheim og Norge på det internasjonale forskningskartet, sier rektor Torbjørn Digernes.
– Vi har vokst fra et lite miljø til å bli en motor på feltet i løpet av ti år, sier senterleder på Kavliinstituttet, Edvard Moser. – Arealene våre femdobles til godt over fire tusen kvadratmeter, og standarden oppgraderes. Nå skaper vi et senter som skal dekke et bredt spekter av metodiske tilnærminger for å forstå hvordan hjernens nettverk jobber. Alt fra teoretiske studier i fysikk til mikroskopiske studier av nervecelle-koblinger, til avbildningsstudier av den utførende hjernen. Hjernen er en såpass stor gåte at det er nødvendig med mange tilnærmingsmåter for å knekke koden.
KD sikrer fremtiden
Statståd Tora Aasland berømte NTNU for å prioritere sitt hjerneforskningsmiljø.
– Jeg vil med glede meddele at vi i departementet har bestemt oss for å sikre stabile og gode betingelser for dette fremragende forskningsmiljøet i årene framover. Vi vil være med å sikre en videreføring av dette senteret, sier Tora Aasland.
Samtidig som man ønsker et sterkt samarbeid med lokale forskningsmiljø ved NTNU, St. Olavs Hospital og i Helseregionen, skal senteret være en spydspiss i forskningen på verdensbasis. I tillegg til NTNUs bidrag, finansieres forskningsvirksomheten fra Forskningsrådet (SFF og NorBrain), European Research Council (ERC), Kavlifoundation, Bettencourt-Schueller Foundation, EUs rammeprogram og andre kilder.
Historien som leder frem til etableringen av Norwegian Brain Centre (NorBC) Senter for hukommelsesbiologi (CBM) ble etablert ved NTNU i 2002 som et Senter for fremragende forskning (SFF) med økonomisk støtte for 10 år fra Forskningsrådet. I
2007 valgte den norsk-amerikanske fysikeren, forretningsmannen, milliardæren og filantropen Fred Kavli, CBM som ett av 15 prestisjetunge Kavliinstitutter. CBM er så langt det eneste skandinaviske forskningsmiljøet som har mottatt en slik utmerkelse. Utmerkelsen innebærer at senteret mottar økonomisk støtte som gradvis øker opp til 7 millioner NOK årlig fra Kavlistiftelsen, Kunnskapsdepartementet og NTNU i overskuelig framtid.
I tillegg innebærer utmerkelsen stor internasjonal anerkjennelse. På bakgrunn av dette har senteret nå to navn: The Kavli Institute for Systems Neuroscience (KI) / Centre for the Biology of Memory (CBM). Etter 2012 når SFF-perioden utløpet vil senteret ”bare” være et Kavliinstitutt.
Senteret ledes av professorene May-Britt og Edvard Moser som er høyt meritterte og internasjonalt anerkjente forskere innenfor sitt område. Begge to har mottatt en rekke forskningspriser og har dessuten fått såkalt Advanced Grant fra European Research Council (ERC), som to av totalt 11 norske forskere – uavhengig av fagdisiplin. Senteret har også tilknyttet seg en rekke internasjonalt fremragende forskere og samarbeidspartnere, og publiserer jevnlig i de mest prestisjefylt vitenskapelige tidsskrifter som Nature og Science.
