Det handler om hjertet ditt

Ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk leder professorene Jan Helgerud og Jan Hoff forskingen på hvordan ulike former for trening påvirker hjertet - sterke hjerter, som svake hjerter. De sterkeste hjertene tilhører idrettsutøvere i verdensklasse, de svake hjertene banker i brystet til hjertepasienter, kolspasienter og hofteopererte.

Om hjertet er topptrent eller sliter med å holde kroppen i gang, er grunnprinsippet for effektiv trening det samme: Er ikke belastningen stor nok, hjelper det heller ikke stort.

I praksis innebærer dette intervalltrening - relativt harde 4 minutters perioder med andpustenhet men uten ubehag. Dette er nødvendig. Manglende intensitet kan ikke kompenseres av varighet. Å gå lange turer erstatter ikke mer intensive intervaller.

Videreutvikling av disse prinsippene for trening prøves nå ut på hjertepasienter, kolspasienter og hofteopererte, med NTNU-forskerne i samarbeid med medisinere. Også ryggmargsskadde og MS-rammede nyter godt av denne forskningen - som dessuten har hjulpet utøvere i verdensklasse, som Ole Gunnar Solskjær og Marit Bjørgen, i å nå nye høyder i sin idrettskarriere. Fotballag som Real Madrid, Barcelona og Celtic er også blant de som har dratt nytte av professorene Helgerud og Hoff sin kompetanse.

Hjertet skaper bevegelse. Hjerter i bevegelse skaper liv
Hva er det som skjer når to hjerter finner hverandre?

Forelskelse er rus. Bokstavelig talt. Biologer og fysiologer ved NTNU har funnet ut at forelskelsen har en virkning på kroppen som likner på rusen fra heroin og amfetamin. Du svetter, du får hjertebank, pupillene utvider seg. Kroppen tolker dette som smerte. Den starter produksjonen av smertestillende: Dopamin. Kroppens lykkemolekyl.

Når du er forelsket, er du "høy" på kroppens eget narkotikum. Et lykkelig hjerte driver deg til verdens høyeste topper. Ved NTNUs laboratorier leter de etter forklaringer på hva som driver deg enda høyere.

Noen ganger blir de største høyder farlige. Hva skjedde da Vegard Ulvang skulle bestige fjellet Elbrus i 1992, og ble så høydesyk at han med nød og neppe karret seg til topps? NTNU-forsker Are Løset klatret selv på toppen av Latin-Amerikas høyeste fjell Acongagua for å finne svaret. Han forsker på hva som skjer i kroppen når den kommer opp i høyden. Kanskje er noen genetisk predisponert for å bli høydesyk. Romfarere, dykkere, nyfødte og folk med hjerte. Og lungesykdommer vil nyte godt av forskingen.

Et langsomt hjerte er et sykt hjerte. Hvordan ser vi det?
Ved NTNU utvikles morgendagens SURF (Second Order UltRasound field avbilding) heter metoden. Den fjerner støy fra bildet, slik at et sykt hjerte synes langt klarere på skjermen. Også kreft og sirkulasjonslidelser kan oppdages tidligere.

NTNU har lenge huset de fremste forskerne på ultralyd. Derfor fikk professorene Bjørn Angelsen og Liv Hatle Nasjonalforeningens Hjertepris i år, for sitt mangeårige arbeid med utvikling av kardiologisk ultralyddiagnostikk.

Hjertet holder deg i livet. Vi forsker på hvordan hjertet holdes i bevegelse.

Ved NTNU er bevegelse vitenskap.

Faksimile fra DN
To norske professorer er hyret inn av Real Madrid for å få fart på fysikken til Christiano Ronaldo og resten av klubbens stjerner. Faksimile fra DN.