Ofte stilte spørsmål i forbindelse med Rosenborgsaken
NTNUs ledelse vil her forsøke å svare på en del av spørsmålene som er kommet til universitetet om Rosenborgsaken.
1. Vet man i dag sikkert at det er overhyppighet av kreft blant tidligere ansatte og studenter på Rosenborg?
- Det medisinske ekspertutvalget ble nedsatt av kunnskapsdepartementet og la fram sin endelige rapport i mai 2008. Gruppen konkluderte med at det ikke er holdepunkter for en generell forhøyet kreftrisiko for studenter, doktorgradskandidater og ansatte ved de tidligere Rosenborglaboratoriene. Når det gjelder hematologisk kreft, er det totalt sett heller ikke en forhøyet risiko sammenlignet med nasjonale rater over kreftforekomster.
Analysene tyder imidlertid på at det kan være en opphopning av slike kreftformer blant personer med mangeårig tilknytning til Rosenborglaboratoriene og som gjennomgikk grunnkurs i organisk kjemi.
Du kan lese hele rapporten her (pdf).
Kreftregisteret, Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Arbeidsmedisinsk avdeling (AMA) ved St. Olavs hospital gjennomførte en kartlegging blant omtrent 8.000 personer som studerte eller arbeidet ved biologiske og kjemiske laboratorier på Rosenborg. De fant indikasjoner på at det er en liten overhyppighet av hematologisk kreft blant dem som har hatt mangeårig tilknytning til Rosenborglaboratoriene, og som har gjennomgått grunnkurs i organisk kjemi (K2/K20). I tillegg ble det også påvist en økt forekomst av ondartet føflekkreft og annen hudkreft. Forskerne utarbeidet to rapporter om sine funn, STAMI I og STAMI
2. Hva vet man om årsaken?
- Det medisinske ekspertutvalget har ikke knyttet krefttilfellene til en bestemt faktor. Mange ulike stoffer er i bruk på kjemiske laboratorier. Generelt så konkluderer utvalget med at arbeidsforholdene ved de kjemiske insituttene på Rosenborg på 1960- og 1970-tallet ikke var annerledes enn på Norges Tekniske Høgskole (NTH) og ved universitetene i Oslo og Bergen. Det er vanskelig å si noe sikkert om årsaker fordi man har lite informasjon om hva den enkelte ansatte og student har vært eksponert for i laboratoriet, eller eventuelt i andre sammenhenger. Utvalget mener at bruken av benzen under grunnkurset i organisk kjemi i verste fall bare kan ha vært en minimal risikofaktor for hematologisk kreft. De mener også at det er svært liten grunn til å anta at stråling i arbeidsmiljøet har vært noen medvirkende årsak.
3. Er alt nå avdekket – eller har vi bare sett toppen av et isfjell?
- Forskerne bak Stami I og STAMI II skriver i sin rapport at funnene så langt ikke tyder på at de krefttilfellene som er påvist bare er toppen av et isfjell. For den som blir rammet er selvfølgelig hvert krefttilfelle ett for mye, men samlet sett har altså forskerne ikke funnet at det er forhøyet risiko for dem som oppholdt seg på Rosenborg, sammenlignet med landsgjennomsnittet av krefttilfeller.
4. Hvor mange har studert eller arbeidet i lokalene på Rosenborg?
- I perioden 1960 – 1975 var det vel 1200 personer som her enten var ansatt eller som studerte kjemi og biologiske fag. Fra 1976 til år 2000 da Rosenborg ble forlatt, utførte totalt vel 7.600 personer laboratoriearbeid i kortere eller lengre perioder innenfor kjemi og biologiske fag.
5. Hva er hematologisk kreft?
- "Hematologisk" betyr at det handler om blodsystemet/benmargen. En rekke forskjellige diagnoser befinner seg under betegnelsen hematologisk kreft, blant annet myelogen leukemi, Hodgkin's sykdom og non-Hodgkins lymfom.
Dersom du er urolig eller har spørsmål som handler om kreftformer og forekomst, så finnes mye nyttig informasjon på www.kreftregisteret.no
Du kan også ringe Kreftlinjen til Kreftforeningen, på telefon 800 48 210. Her vil du få snakke med sykepleiere som har spesiell kunnskap om kreft.
6. Hvorfor er det bare denne kreftformen som er i søkelyset?
- Fordi både ioniserende stråling og benzen er kjent for å kunne føre til hematologisk kreft. I faget K2/K20 (kurs i organisk kjemi) ble det fram til 1994 brukt benzen, deretter ble benzen faset ut. Ifølge våre opplysninger var imidlertid bruken minimal.
7. Er det riktig at det også er påvist økt risiko for hudkreft?
- Forskerne har som tidligere nevnt funnet en liten overhyppighet av hudkreft, men her er tallene så små at det er vanskelig å trekke klare konklusjoner. Det medisinske ekspertutvalget mener at UV-kildene på Rosenborg alene ikke kan forklare disse krefttilfellene. En hypotese er at særlig biologer, men også andre realister, oppholder seg mer utendørs enn andre og at de dermed er mer eksponert for UV-stråling. Ekspertene utelukker heller ikke at funnet skyldes tilfeldigheter.
8. Er det riktig at det også er registrert uvanlig mange aborter og misdannelser hos barn av dem som oppholdt seg på Rosenborg?
- Det er ikke foretatt noen undersøkelser omkring dette. Den medisinske ekspertgruppen mente at det heller ikke så langt er grunn for å gjennomføre noen egen studie av dette spørsmålet. Denne vurderingen ble basert på undersøkelser av laboratorieansatte i andre land.
Det er viktig å være klar over at fordi såpass mange personer har vært tilknyttet Rosenborgmiljøet, så må en regne med at det rent tilfeldig vil forekomme en del aborter og tilfeller av misdannelser. Vi kjenner ikke til at det skal være noen grunn til engstelse på dette feltet.
9. Hvordan oppstod kreftmistanken første gang?
- Utgangspunktet for saken var at det ble oppdaget fire tilfeller av hematologisk kreft, der de rammede hadde hatt tilnærmet lik studiesituasjon. I 1997 gjorde NTNU selv saken kjent for offentligheten på en pressekonferanse.
Tre av disse fire første tilfellene ble innmeldt som yrkessykdom. Alle hadde arbeidet på Botanisk institutt i 1970- og 1980-årene. Det ble i etterkant av dette undersøkt om andre med tilsvarende arbeidsmiljøpåvirkning i laboratoriene på Rosenborg kunne være rammet av kreft. Dette resulterte i at man definerte en "oppfølgingsgruppe" på 49 personer. Helseundersøkelser av disse i 1998 avdekket ingen flere tilfeller av kreft på daværende tidspunkt. Den neste gruppen personer som ble kontaktet var tidligere hovedfagsstudenter ved Botanisk institutt - en gruppe på 169. De fikk et brev med orientering om saken fra NTNU.
I tiden etter 1997 har en del personer fra Rosenborg som har fått kreft, kontaktet NTNU, da særlig i tilknytning til oppslag i media.
NTNU har for øvrig gitt en redegjørelse for hele denne sakens historikk til Kunnskapsdepartementet. Den kan leses i sin helhet her (pdf).
10. Hvor lenge må man ha vært på Rosenborg for å være i risikosonen – hvem bør føle seg bekymret?
- Det er dessverre umulig å svare sikkert på dette. Grupper av forskere, studenter og teknisk personell som har oppholdt seg i laboratoriene på Rosenborg, har hatt ulik eksponering både med hensyn til tid og stoffer.
På grunnlag av krefttypene en har funnet, har oppmerksomheten hittil vært mest rettet mot dem som jobbet mye med helsefarlige kjemikalier og ioniserende stråling. Generelt så vet man at kombinasjoner av ulike typer eksponering og bygningsmessige mangler kan øke risikoen. Det kan selvfølgelig også slå negativt ut hvis man ikke har overholdt HMS-rutinene (Helse, Miljø og Sikkerhet).
11. Hvorfor blir ikke alle som har studerte eller arbeidet på Rosenborg tilbudt en legeundersøkelse?
- Det medisinske ekspertutvalget har frarådet oss å innkalle alle med Rosenborgbakgrunn til helseundersøkelse. Ekspertene mener at en såkalt screening av så mange personer gir falsk trygghet fordi symptomer på kreft utvikler seg forholdsvis raskt. En person som er frisk en dag, kan ha symptomer på kreft kort tid etterpå. Det finnes ingen spesifikk test som vil kunne avsløre et tidlig stadium av denne type kreft. I tillegg er det gråsoner i tolkningen av resultatene. Screening av nærmere 8.000 personer vil også gi mange falske positive funn som vil kunne føre til mye unødig uro og angst.
Selv om det kan ta mange år før sykdommen bryter ut, mener ekspertene at sannsynligheten for å få kreft blir mindre jo lengre tid det er gått fra man har vært utsatt for eksponering for kreftfremkallende stoffer.
Det ble gjort mange utbedringer for å heve standarden på laboratoriene og ventilasjonsanleggene både på 1980- og 1990-tallet, og NTNU flyttet fra lokalene på Rosenborg i 2000.
Da mistanken først ble kjent i 1997, anbefalte Arbeidsmedisinsk avdeling (AMA) ved St. Olavs hospital oss å tilby en helseundersøkelse til de 49 personene som man antok hadde vært tilsvarende eksponert som de fire første tilfellene. 43 valgte å takke ja til tilbudet. Samme gruppe fikk ved årsskiftet 2006/2007 på nytt tilbud om helseundersøkelse. Det medisinske ekspertutvalget mente at det ikke er medisinske grunner som tilsier at det nå er behov for en ny undersøkelse av denne gruppen.
I tillegg ble en gruppe på 169 hovedfagsstudenter fra Botanisk institutt tilskrevet i 1997 og orientert om situasjonen. Bakgrunnen for dette brevet var at en hadde blitt kjent med at det var fire tilfeller av hematologisk kreftsykdom blant hovedfagsstudentene i botanikk fra Rosenborg. Den samme gruppen av tidligere studenter fikk også i januar 2007 brev fra NTNU med orientering om den siste utviklingen i saken.
12. Hvorfor er det utbetalt erstatning hvis man ikke vet sikkert at det var arbeid i laboratoriene som forårsaket kreft?
- Når det reises erstatningskrav mot et statlig universitet over en viss beløpsgrense er staten ved Kunnskapsdepartementet (KD) den rette part i saken. Det er med andre ord ikke NTNU som har forhandlet forlikene og utbetalt erstatning, men departementet. NTNU har levert grunnlagsmateriale til forliksforhandlingene.
Regjeringsadvokaten håndterer sakene på vegne av departementet.
Denne type erstatningssøksmål vil ofte bli løst gjennom forlik, der omkostningene ved en eventuell rettssak er ett av momentene for vurderingen.
13. Hvilke oppgaver hadde de to utvalgene som vurderte saken?
- Regjeringen oppnevnte et uavhengig granskningsutvalg som skulle vurdere det offentliges samlede håndtering av saken. Utvalget ble ledet av fylkeslege Gerd Ersdal i Troms, og la fram sin rapport 16.august 2007. Her fikk både NTNU og Kunnskapsdepartementet skarp kritikk for sin håndtering av saken i den første fasen. Du finner en pressemelding om innholdet i rapporten her. Rapporten i sin helhet (PDF) kan du laste ned herfra.
I tillegg til granskningsutvalget oppnevnte Kunnskapsdepartementet et rådgivende medisinsk ekspertutvalg. Dette ble ledet av divisjonsdirektør Erik Dybing ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt og bestod for øvrig av internasjonale medisinske eksperter på blant annet kreftepidemiologi, arbeidsmedisin, klinisk medisin, samt om eksponering for kjemiske stoffer og radioaktivt materiale. Utvalget vurderte blant annet sakens helsemessige omfang. Det forsøkte også å bringe klarhet i om man har funnet frem til alle som kan ha tatt skade av arbeidet ved laboratoriet. Utvalget kom i tillegg med forslag til hvilke videre tiltak som er mulige og riktige i forhold til tidligere studenter og ansatte. En første, foreløpig rapport fra dette utvalget ble lagt fram i juni 2007. Du kan laste ned den foreløpige rapporten herfra (pdf). Endelig rapport fra utvalget (mai 2008) finner du her (pdf).
14. Er det trygt å arbeide i laboratoriene på NTNU i dag?
- Ut fra den kunnskap vi har i dag, er helserisikoen ved å arbeide i våre laboratorier nå svært lav. Ansattes og studenters helse og sikkerhet er overordnet alle andre hensyn. Derfor skal alle trygt kunne studere og forske hos oss. Det har skjedd mange forbedringer både av lokaler og sikkerhetsarbeid ved NTNU siden 1960- og 1970-tallet. Laboratorievirksomheten på Rosenborg er flyttet til et nytt realfagsbygg som åpnet i 2000. Disse laboratoriene holder høy standard. Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, og spesielt sikkerhet på laboratorie og verksted samt opplæringen i laboratoriearbeid er langt mer systematisk enn for 20 – 30 år siden.
Er du interessert i å få vite mer om dagens sikkerhetsarbeid ved NTNU anbefaler vi at du klikker deg inn på nettsidene om vårt HMS-system. Vår laboratorie- og verkstedshåndbok ligger også på nett. For ytterligere informasjon, se nettsidene til Fakultet for naturvitenskap og teknologi – som huser de fleste av NTNUs laboratorier
Mange ulike sikkerhetstiltak inngår i dagens HMS-rutiner ved universitetet. En av disse er såkalte målrettede helseundersøkelser som gjennomføres regelmessig i de miljøene hvor risikoen ansees for å være størst.
15. Hva slags hjelp kan NTNU i dag tilby tidligere studenter og ansatte fra Rosenborg?
- Dersom du mener at du kan ha vært eksponert, er urolig eller ønsker nærmere opplysninger, kan du kontakte HMS-avdelingen v/ HMS-sjef Anne-Beth Holte (tlf. 73 59 80 27 og e-post: anne.holte@ntnu.no. HMS-avdelingen er NTNUs bedriftshelsetjeneste. Den har en fri og uavhengig stilling og er underlagt den samme strenge taushetsplikt som helsepersonell for øvrig. Du kan derfor kontakte HMS-avdelingen i forvissning om at informasjonen ikke kommer videre derfra, heller ikke til leder/arbeidsgiver, med mindre det skjer i forståelse med deg.
16. Når og hvor kan jeg få en helseundersøkelse?
- Hvis du er urolig for om du er i risikosonen for å utvikle sykdom anbefaler HMS-avdelingen, etter råd fra Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital (AMA) og Det medisinske ekspertutvalget, at du tar kontakt med din fastlege. Før konsultasjon med fastlegen vil det være til hjelp om du tenker gjennom følgende punkt:
- Hva arbeidet besto i?
- Hvilke risikofaktorer var til stede?
- Hvor lenge varte eksponeringen?
- Hvilke verneinnretninger ble brukt?
Det kan ikke utelukkes at de som har vært mest eksponert kan ha en viss økt risiko for kreftsykdom. I følge AMA er risikoen likevel liten og den reduseres sannsynligvis for hvert år som går. Det finnes dessverre ingen enkelt blodprøve eller annen undersøkelse som klart kan avsløre en eventuell kreftsykdom.
Utredning ved sykdomstegn må innrettes etter den aktuelle situasjonen. Dersom det foreligger symptomer som kan tyde på alvorlig sykdom vil legen rekvirere mer omfattende utredninger som kan avkrefte eller bekrefte mistanken.
17. Hva vektlegges ved eventuelle erstatningsspørsmål, og hva er prosedyren?
- Forespørsler om eventuell erstatning rettes til NTNU, 7491 Trondheim. Det vil være en fordel om den som reiser spørsmålet, kan opplyse om arbeids- eller studiested og periode, aktuell kreftform og om mulig eksponering av kreftfremkallende stoffer ved NTNU og utenfor institusjonen.
Etter å ha fått bekreftet opplysningene om studieforløp/arbeidskarriere ved NTNU vil vi be miljøet der vedkommende har studert eller arbeide, om nærmere opplysninger om mulig eksponering. Når disse opplysningene foreligger, vil vi innhente arbeidsmedisinsk vurdering fra et spesialistmiljø. Det samlede materialet sendes normalt tilbake til den som har tatt opp spørsmålet om erstatning slik at vedkommende kan vurdere om det er grunnlag for konkret erstatningssøksmål. Et konkret krav stiles også til NTNU.
Størrelsen på erstatningsbeløpet vil vanligvis ligge utenfor den fullmakt NTNU har. Vi vil derfor oversende ferdigbehandlede erstatningskrav til Kunnskapsdepartementet etter å ha skrevet en foreløpig juridisk betenkning.
Sist oppdatert 24.05.09
