Fornøyde kandidater ved NTNU

(30.januar 2014) Stort sett er kandidater uteksaminert ved NTNU svært tilfredse med utdanningen sin. Jo lengre utdanning, dess bedre. Dette viser resultatene fra den ferske kandidatundersøkelsen 2013.

Kandidatundersøkelsen 2013 (pdf) er gjennomført blant studentene som ble uteksaminert fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i perioden 2009 til 2012.

Hele 84 prosent av kandidatene svarer at de er tilfredse med utdanningen fra NTNU.

– Men ikke alle er like fornøyde, og selv om resultatene er gode sett under ett, skal NTNU alltid se etter forbedringsmuligheter for å bli i stand til å ta vare på alle studentene så godt som mulig, sier prorektor for utdanning Berit Kjeldstad.

Generelt er det slik at jo lengre utdanning folk har lagt bak seg, dess mer fornøyde er de. 88 prosent av dem med doktorgrad er fornøyde, mot 73 prosent med bachelorgrad.

Relevant utdanning gir gode jobbmuligheter

Undersøkelsen viser at en utdanning ved NTNU gir gode muligheter for jobb etterpå. Jevnt over er 9 av 10 kandidater i arbeid innen fire måneder etter at graden er fullført. Andelen ligger på mer enn 80 prosent ved samtlige fakulteter. Bare to prosent av de spurte var arbeidsledige da undersøkelsen ble foretatt.

Hele 88 prosent mener at utdanningen de fikk ved (NTNU) var relevant for jobben de hadde nå. 1 av 3 begynte i jobb allerede før de var ferdige med utdanningen, og 12 prosent ble selv oppsøkt av arbeidsgiver, slik at de slapp å søke.

Nyutdannede kandidater tjener også godt. De har en brutto gjennomsnittslønn på 540.000 kroner etter endt utdanning. Legene tjener mest.

Sør-Trøndelag og Oslo suger til seg folk som har studert ved NTNU. Spesielt drar Trondheim nytte av de nyutdannede. Mens 27 prosent av kandidatene var oppvokst i Sør-Trøndelag og Oslo, er det 57 prosent av dem som jobber i disse to fylkene i dag.

Forbedringspotensial

Tilfredsheten med utdanningen er særlig høy blant kandidater fra Fakultet for arkitektur og billedkunst, Det medisinske fakultet, Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk og Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi.

Halvparten av de spurte ville ha valgt samme utdanning om de skulle ha begynt å studere i dag. 18 prosent ville ha valgt en annen studieretning. Nå ville rett nok bare 4 prosent ha valgt å studere et annet sted enn NTNU om de skulle ha begynt på nytt.

– Mange unge i begynnelsen av en yrkeskarriere vil være usikre på om de har valgt rett vei, sier prorektor Kjeldstad

Men NTNU ønsker å legge til rette for at kommende studenter skal få best mulig informasjon om studieretningene de vurderer å begynne på, også med tanke på kommende yrkesmuligheter, opplyser Kjeldstad.

Fakultetene har også ulik sammensetning av studieprogram og andel studenter på ulike studienivå. NTNU vil derfor benytte statistikk på studieprogramnivå i utvikling av utdanningskvaliteten.

Humaniora og samfunnsvitenskap

Kandidatene ved fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) ønsker seg generelt mer respekt for disse studieretningene. Kjeldstad sier at dette må NTNU ta på alvor.

Kandidatene fra Det humanistiske fakultet (HF) på Dragvoll opplever utdanningen som minst relevant for stillingen de har nå. Også ved HF opplever 78 prosent av kandidatene at utdanningen er relevant, men Kjeldstad mener det er rom for forbedring.

Hovedårsaken til misnøyen ved HF er at jobbene kandidatene har fått ikke har vært i samsvar med forventningene. Dette kan sees i sammenheng med at færre studenter fra HF går videre etter bachelorgrad. Andelen deltidsansatte fra HF er også høyere enn snittet ellers, noe som igjen generelt fører til at kandidatene jevnt over er mindre fornøyde.

– Dette kan ikke NTNU slå seg til ro med. Også her er best mulig opplysning om studiene og kommende yrkesmuligheter av avgjørende betydning, mener prorektor Kjeldstad.

Totalt 3360 personer svarte på kandidatundersøkelsen 2013, en deltakelse på 46,1 prosent. TNS Gallup har bistått med å gjennomføre den.