Verdensarv hos NTNU
8. februar offentliggjorde Norsk kulturråd lista over dokumenter som tas inn i «Norges dokumentarv». Fem av de utpekte er i NTNUs samlinger.
UNESCOs Memory of the World-program er et internasjonalt register over dokumenter en mener er viktige deler av vår felles arv. «Norges dokumentarv» er første versjon av registeret her til lands, med dokumenter som har stor betydning for norsk historie og kulturarv.
Norges dåpsattest
Hos NTNU Vitenskapsmuseet står Kulisteinen – som er eldst av alle objektene som nå er tatt inn i «Norges dokumentarv».
Runeinnskriften på Kulisteinen, som dateres til det tidlige 1000-tallet, betegnes som Norges dåpsattest. Dette er nemlig første gang en kjenner til at navnet "Norge" er brukt på norsk jord. Kulisteinen er også et av de tidligste vitnesbyrdene om innføringen av kristendommen i Norge.
Grunnlovsforslag
NTNU Universitetsbiblioteket har hele fire oppføringer på lista. Det Adler- Falsenske grunnlovsutkast og Nicolay Wergelands grunnlovsutkast er de to viktigste forslagene til norsk grunnlov, som ble skrevet i forkant av Riksforsamlinga i 1814. De to dokumentene er unike uttrykk for de forfatningsformene og -ideologiene som den norske grunnloven kom til å bygge på.
Ja, vi elsker
Bjørnstjerne Bjørnsons dikt "Ja, vi elsker" har ubestridt status som Norges nasjonalsang, selv om det aldri er fattet noe politisk vedtak om dette. Diktet finnes i flere ulike versjoner og har vært publisert under ulike titler. Manuskriptet fra Bjørnsons hand med teksten fra 1863 er det eldste kjente originalmanuskript av Norges nasjonalsang.
Norges eldste vitenskapelige institusjon
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs arkiv for årene 1760-1860 er også med. Selskapet ble grunnlagt i 1760, og feiret nylig 250-årsjubileum. Vitenskapsselskapet i Trondheim er den eldste eksisterende vitenskapelige institusjonen i Norge.
Arkitektarkiv
Arkivet etter Sverre Pedersen, professor ved NTH fra 1920 og byplanlegger i særklasse, er også tatt inn i lista. Pedersen var nasjonalt og internasjonalt velrennomert som byplanlegger. Spesielt hans rolle som leder for "Brente steders regulering" fra 1940 gjorde ham kjent, da han ledet arbeidet med gjenreisningen av et tyvetalls norske byer som var ødelagt av krig.
Kan besøkes
Kulisteinen kan ses i NTNU Vitenskapsmuseets middelalderutstilling i Suhmhuset i Trondheim. En kopi er satt opp på Kuløy, på stedet der en tror steinen opprinnelig sto. Det planlegges også en utstilling med NTNU Universitetsbibliotekets dokumentarvobjekter, som vil åpne i juni. Også denne utstillingen vil være i Suhmhuset.
I det internasjonale registeret er filmmateriell fra Roald Amundsens ekspedisjon til Sydpolen, Lepraarkivene i Bergen, originalmanuskriptene til Et dukkehjem av Henrik Ibsen og Thor Heyerdahls arkiv tatt inn.
Kontaktpersoner
Museumsdirektør og arkeolog Axel Christophersen, NTNU Vitenskapsmuseet: Mobil: 91897139 og e-post axel.christophersen@ntnu.no
Leder for Spesialsamlingene, NTNU Universitetsbiblioteket, Ellen Alm: Mobil: 41274281 og e-post ellen.alm@ub.ntnu.no
I det internasjonale registeret er filmmateriell fra Roald Amundsens ekspedisjon til Sydpolen, Lepraarkivene i Bergen, originalmanuskriptene til Et dukkehjem av Henrik Ibsen og Thor Heyerdahls arkiv tatt inn.
Se også:
- Norges kulturråd
- Memory of the World
- Bakgrunn og pressebilder, Kulisteinen
- NTNU Universitetsbibliotekets dokumentarvpresentasjon