41 tonn bra vær på NTNU

Da tungregnemaskinen Njord ble startet opp i 2006 hadde den en kapasitet 7,5 trillioner flyttallsoperasjoner per sekund. Den gikk rett inn på 112. plass på lista over verdens 500 største datamaskiner, og var en av Europas største. Samtidig ble den nasjonale tungregnekapasiteten doblet. Utvidelsen som annonseres i dag er en tredobling.

Ved å oppgradere systemet med 127 gjenbrukte noder fra European Centre for Medium-Range Weather Forecasts (ECNWF) blir nå værmeldingene enda mer nøyaktige og raskere fremstilt. Samtidig har systemet lenge kjørt på tilnærmet full kapasitet, og oppgraderingen møter behovet for de økende mengdene utregninger.

Ved hjelp av Njord kunne værvarslerne fra 2006 gå ned til en kilometers varsling i atmosfæren, fire kilometer på havet, og helt ned i 200 meter på mindre områder. Operasjonene ble utført på to timer, ikke åtte som tilfellet var før Njord ble startet opp. Med utvidelsen vil Meteorologisk institutt kunne forbedre oppløsningen i sine værmodeller enda mer, slik at de bedre kan beskrive terrenget. Økningen i regnekapasitet betyr at de kan få mer nøyaktige værprognoser. Det vil spesielt være et fokus på å forbedre nedbørprognosene. De vil også bedre kunne se koblingen mellom hav og atmosfære, noe som gir bedre mulighet til å oppdage polare lavtrykk, som kan føre til alvorlige værhendelser, som lokale, kraftige stormer.

Njord står til rådighet for alle forskningsinstitusjoner som er medlemmer av Notur, blant andre landets universiteter, Uninett, Sintef og met.no. Da Njord ble rullet ut i 2006 var hensikten at systemet ville dekke kravene i 3-4 år. Oppgraderingen sikrer at regnebehovene møtes i ytterligere 18 måneder. De største bruksområder siste to år, foruten meteorologi, er målinger på klimaendringer i Norge og Arktis, kartlegging av oljemetning mellom brønner, numeriske modelleringer av forflytning av sedimenter i innsjøer og elver, utregninger innen strømningsteknikk for Norges Forskningsråd og på konstruksjonsteknikk for Akvaforsk.

- Universitetene i Tromsø og Bergen har i dag større regneanlegg enn NTNU, men Njord ivaretar de mest kompliserte oppgavene og de som krever spesielt stor driftspålitelighet. Som nevnt dekker Njord kapasitetsbehovet de neste 18 måneder, og NTNU ser fram til å ta i mot et nytt storanlegg i 2011, sier Tore Jørgensen koordinator på NTNU.

NTNUs investeringer i infrastruktur alene er på cirka 25 millioner kroner. Overskuddsvarme fra Njord brukes til å varme opp realfagsbygget på Gløshaugen, noe som er smart grønn IT i praksis. Hvert kabinett er utstyrt med vannkjølte dører som er en svært energiøkonomisk måte å fjerne overskuddsvarme. Det 41 tonn tunge systemet består av 192 IBM p575+ servere som er koblet sammen i klynge. Hver server har 16 prosessorer. Disse er koplet via IBMs svitsjer til høy-ytelsesnettverket. Systemet drives av IBMs Unix-operativsystem AIX, versjon 5.3.

- For tunge utregninger av kompliserte spørsmål er det lite som kan erstatte en stormaskin. Vi er naturligvis svært fornøyd med at NTNU utvider eksisterende løsning og viser fortsatt tiltro til IBMs maskinvare. Dette er nok et bevis på hvor viktige supercomputere er for samfunnet. Værvarslinger og folks bevissthet rundt disse faller naturlig inn i den kategorien, sier administrerende direktør i IBM Norge, Morten Thorkildsen.

Om IBM
Du får vite mer om IBM Norge på våre hjemmesider www.ibm.no. Du kan også lese mer om stormaskiner på http://www.ibm.com/ibm/ahead/mainframe/

Om det nasjonale samarbeidet i tungregning:
http://www.notur.no/aboutus/

Om forskning ved NTNU
http://www.ntnu.no/forskning