Rosenborgsaken - ikke økt risiko

(12.12.07) Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) presenterte i februar resultatene av en større undersøkelse av kreftforekomst blant alle som har studert eller arbeidet ved laboratoriene på Rosenborg etter 1976. Denne undersøkelsen er senere supplert med data om personer som har studert eller arbeidet ved Rosenborg tilbake til 1960, da de første laboratoriene ble etablert. Tilleggsrapporten ble lagt fram i et åpent informasjonsmøte på NTNU onsdag 12. desember.

Den nye rapporten bygger på en gjennomgang av data om til sammen 964 ansatte og studenter, som kommer i tillegg til de 7189 som ble analysert i første omgang. Undersøkelsene er gjort på oppdrag fra det medisinske ekspertutvalget som ble nedsatt av Kunnskapsdepartementet i desember 2006.

Ikke toppen av et isfjell
- NTNU er tilfreds med at denne tilleggsrapporten fra STAMI nå foreligger, og at det har vært mulig å framskaffe oversikt over ansatte og studenter helt tilbake fra 1960, slik at man nå til sammen har et mer fullstendig bilde av forholdene på Rosenborg helt fra starten av virksomheten. Det sier NTNUs rektor Torbjørn Digernes i en kommentar til rapporten.

Digernes konstaterer at funnene i tilleggsrapporten støtter hovedrapporten i sin hovedkonklusjon: Det er ikke grunn til å anta at generelt virke på Rosenborg innebar noen overrisiko for hematologisk kreft. STAMI slår fast at tilleggsrapporten gir ytterligere støtte for at den opphopningen som tidligere er kjent, ikke utgjør toppen av et isfjell. Samtidig bekrefter den påvisningen fra den første rapporten, av en viss overrisiko blant studenter som deltok i laboratoriekurset K2/K20, og som senere har vært ansatte/stipendiater. Denne undersøkelsen har ikke hatt til hensikt å avdekke årsakssammenhenger. Det medisinske ekspertutvalget vil vurdere hvordan det spørsmålet kan behandles.

Ikke generell grunn til uro
- Vi tar til etterretning at den nyeste undersøkelsen bekrefter de funn og de konklusjoner som ble gjort i den første. Det innebærer at det ikke er generell grunn til uro eller frykt blant den store gruppen av mennesker som har hatt sitt virke ved laboratoriene på Rosenborg. Tallene viser også at færre enn man statistisk kunne forvente, har utviklet kreft i de senere år, sier Torbjørn Digernes.

Forsterker HMS-arbeidet
NTNU-rektoren understreker at Rosenborgsaken har vært dypt tragisk for alle som er berørt.

- NTNU er og skal være en god arbeidsplass og et godt studiested, hvor ansattes og studenters helse og sikkerhet er overordnet alle andre hensyn. Vi har derfor forsterket det systematiske HMS-arbeidet, både ved å styrke staben for målrettede helseundersøkelser og gjennom tiltak for økt kompetanse og bevisstgjøring om helse, miljø og sikkerhet hos våre ledere, sier Digernes.

Møtte pårørende
Etter at Granskningsutvalget la fram sin rapport i august, tok rektor initiativ til et møte med de berørte og pårørende. Møtet ble holdt i begynnelsen av september. På oppfordring fra berørte, bidro NTNU deretter til at det ble holdt møter mellom de berørte og det medisinske ekspertutvalget.