Jobbe i NTNU IT?

– Jeg trodde egentlig at den hang for høyt for meg. Derfor ble jeg utrolig glad da jeg fikk jobben i NTNUs IT-avdeling.

Åtte måneder senere er han fortsatt like fornøyd: – Det var jo pengene som trakk, fleiper Kyrre Liaaen. – Som sunnmøring må jeg jo leve opp til myten! Fra spøk til alvor: Her har jeg det bra, og dette har jeg drømt om i mange år.

Det startet i kjelleren
Datahistorien startet hjemme: Som tiåring fikk han tilnærmet fri tilgang til familiens 286-pc i kjelleren. Det var uvanlig med hjemme-pc den gangen, og den var dyr: – Den kostet elleve tusen, og det var mange penger da.
De fleste datakollegene ble lokket inn i yrket via spill som Nintendo og Amiga.
– Jeg vant nylig en Playstation på ei messe. Før det har jeg ikke eid et spillkonsoll! Han innrømmer likevel at det ble litt spilling på pc-en etter hvert.

Linux ble ledetråden
På ungdomsskolen ville han bli programmerer. – Ikke spør meg hvorfor. Jeg visste ingenting om IT-bransjen.
Han tror Linux har en del av æren for datainteressen.  – Det var så lite brukervennlig at en måtte lære seg mye. Vi entusiastene syntes det var artig.
På videregående tok han systemutvikling som et av fagene. Etter militærtjenesten og et spennende år i NATOs fredsbevarende styrker i Kosovo, søkte han seg inn på universiteter i Storbritannia, fordi søknadsfristen var gått ut her. Kjæresten ble med for å studere ergoterapi.

Skolelyset våknet
– Jeg hadde rundt tre i snittkarakter fra videregående. Men gikk ut fra The Robert Gordon University i Aberdeen med toppkarakterer! Da fagene fenget våknet skolelyset i meg.
Han var heldig og fikk den ene IT-praksisplassen universitetet hadde. Eller heldig? Han hadde jobbet der gratis sommeren før, for å ha noe interessant å gjøre. Hadde fått vist seg fram - både kompetansen og gløden for faget.

Jobbet i skotsk universitet
Siste eksamensdag var han på jobbintervju i universitetets IT-avdeling. Nordmannen fikk jobben, og ble der i to år. Da ville han og kjæresten hjem igjen. Valget falt på Ålesund, hvor begge har bodd før. Men det var dårlig med IT-jobber, så det ble noen måneder med jobbsøking før han fikk napp i Sykkylven. I et lite - men innovativt - firma fikk han prøve seg i førstelinja, tett på kundene. – Utrolig lærerikt, jeg fikk mye større forståelse for brukerens situasjon. Det har jeg tatt med meg videre: Å snakke med - og ikke til. Og jobbe sammen med kundene.

Alltid sett opp til NTNU
"Har du lyst til å jobbe med nettet til NTNU?" sto det i stillingsutlysningen. – Jeg sa til meg sjøl: JA! I mitt hode har NTNU en særstilling: Et godt navn og omdømme. NTNU ligger langt framme på teknologi, forskning og utvikling. IT-tjenesten der må ha et høyt nivå, og det må være et spennende sted å jobbe, tenkte jeg.

Uten nettverk
Å flytte til en helt ny by var litt skummelt. – Da er kollegene ekstra viktige. Det har gått over all forventning. Jeg valgte å sitte i landskap med mange kolleger, og det har vært en stor fordel. Ikke bare faglig - men også sosialt.
– En datanerd som meg, som tenker IT twenty-four-seven og drømmer dataløsninger, må prøve å gjøre andre ting: ut i naturen med fotoapparatet, lese krim eller sci-fi. Eller kokkelere på kjøkkenet.

IT-veien videre
– En god dag på jobben? Da finner jeg løsninger. Puslespillbitene passer sammen. Kabalen går opp. Kyrre ser at det er gode muligheter for å bli i avdelingen i mange år framover. – Jeg har ikke så stort behov for masse blinkende lys og teknikk lenger. Prosjekter frister, og her er det utallige. Kanskje tar jeg videreutdanning i prosjektledelse. Eller lederutdanning. Mulighetene er mange.