Utstillinger

Etter tre år ved Kunstakademiet i Trondheim skal igjen en gruppe studenter ta sin bacheloreksamen. Denne gangen dreier det seg om 18 kunstnerlige viljer som mellom 29. april og 9. mai skal innta Galleri Kit og, nytt for dette året, Babel. Utstillingen går under tittelen SOUND NOISE og kurateres av professor John Murphy.

Et tilfeldig gjensyn etter 15 år legger grunnlag for Christine Malnes Mathisens videoprosjekt. Gjennom å observere vedkommende fra avstand utforsker hun den skjøre veggen mellom tid og hukommelse. Marit Rolands fem meter lange tegning tar utgangspunkt i en bygdefest på det Sørlandske ?Bibelbelte?, som også er hennes hjemsted. Ansikter, interiør, mønster og kropper velter sammen i et sammensurium av kaos. Man kan også ta del i Silje Hammers systematiske spor av emosjonelle utbrudd, her i form av en saltsirkel, en revesaks og et noe tvetydig budskap på veggen.

Det blir altså en mangfoldig og spennende utstilling. Noe skjønner du ikke, noe digger du, noe tror du at du kunne tegna selv(men det kan du ikke), og noe kommer garantert til å få high value på morgendagens kunstmarked. Hva som er hva og hva som er bra, det få du finne ut av selv!

SOUND NOISE har åpning 29. april kl. 19.00-21.00 med start på Galleri KiT og fortsetter på Babel. Utstillingen har åpent til og med 9. mai.

Åpningstider:

• Man-tors 16.00-19.00
• fre-søn 12.00-17.00

Galleri KiT, Innherredsveien 7, Industribygget inngang A

Babel, Mellomveien 4

Utstillere: Christnie Malnes Mathisen,Greger Stolt Nilsen,Håvard Stamnes,Ida Gramstad,Ina Marie Winther Åshaug,Ingunn Ystad,Joakim Blattmann Moldestad,Julie Holdhus,Jørn Tore Egseth,Marit Bolsø Brodersen,Marit Roland,Nina Edling,Sara Elstad Rehnlund,Silje Hammer,Silje Wergeland,Stine Andreassen,Susanne Quist og Øyvind Synnestvedt

Presse kontakt: Marit Roland, mobil 91865903 marirol@kit.stud.ntnu.no

Følg bachelorutstillingen på facebook

Torsdag 30. april åpner Kunstakademiets årvisse bachelorutstilling. I den anledning har NRK Midtnytt tatt turen innom både Galleri KIT og Bymarka.

Se NRK Midtnytts reportasje fra fredag 24. april her (spol fram til kl. 18.51 i sendingen).

NRK Midtnytt sendte også en reportasje om KiT-student Tore Reisch 7.4.09 her (spol fram til kl. 18.54 i sendingen).

Les mer om utstillingen

Utstillingskatalogen finner du her

Utstillingen er åpen- fredag 13.mars - torsdag 19. mars
Fredag 13. mars - onsdag 18. mars 14.00-18.00
Torsdag 19. mars 14.00-21.00

Åpne presentasjoner med tilbakemeldinger fra sensor, onsdga 18. mars og torsdag 19. mars i aud S8 på Gløshaugen. Sensorer er Geir Haaversen, Claus Peder Pedersen og John Morten Breidablikk. Tidsplan for gjennomgang finner du her

Fellesgjennomgang i auditorium vil foregå i uke 42:

tirsdag 14. oktober, onsdag 15. oktober og torsdag 16. oktober i aud. R7.
Sensorer er Marianne Sætre, Gisle Løkken, Christoffer Harlang og Olav Kristoffersen.
Tidsplan for gjennomgang finner du her

"Some things are just pictures. They are scenes before your eyes"

Disse linjene av Laurie Anderson sier noe om realitet og kunst. Alt kan endres og gjøres om til noe annet. Det er helt opp til degselv hvordan du oppfatter verden. Dette gjelder for de fleste. Andre velger ikke bare en annen synsvinkel, de velger også å lage bildene selv. De har bestemt seg for å bli profesjonelle kunstnere. De kan velge om de vil skape en helt ny verden eller kun forandre litt på den eksisterende. De ser med nye øyne og formidler det som ikke er umiddelbart og selvfølgelig, eller det som ikke er enkelt å uttrykke eller oppfatte. Kunst gir mening uten å være rasjonell eller funksjonell. Kunst skaper også debatt og nye meninger. Ny mening kan endres, mens visuelle og formale kvaliteter kan bestå. Eller snudd på hodet, aktualitet finnes også i visjoner fra fortiden. Kunstakademiet i Trondheim, NTNU er stolte av å presentere syv høyt kvalifiserte og enestående masterstudenter. De har alle som mål å arbeide som profesjonelle billedkunstnere, og deres blikk og kompetanse er viktig for et samfunn som ønsker å oppfatte virkeligheten tydeligere.

Kurator Marianne Zamecznik

Levende døde ting

Erica Eriksson viser portretter av levende døde ting, Barbie dukker fra sin egen barndom. Hun har omarbeidet og avfotografert så de ser ut som av nesten vanlige personer. Disse portrettene befinner seg mellom en representasjon av vakre piker og det horrible; dukkens evige smil representer også døden, levende døde eller døde ting som får liv. Kunstneren har gjort alt hun kan for å besjele sine gamle lekekamerater; nitidig pirkearbeid har gitt de individuelle ansiktstrekk, hun har brutt opp de stive barbiekroppene og gitt de mer menneskelige stillinger og sydd vanlige, nøytrale klær til dem. Gjennom arbeidet har de utviklet ulike personligheter; en er sjenert, en er åpen og lys, en annen er en flørtende Lolita, en er lukket og hemmelighetsfull. Disse egenskapene har hun forsterket i portrettene hun har tatt av dem. Den livaktighet hun har manet frem gir dukkene puls i noen sekunder før det avløses av en tidløs stillhet. På denne måten pendler portrettene hennes mellom en forgjengelig livaktighet og en evig død.

Et hus i hjørnetanna til Jens

Cathrine Dahl og Ørjan Aas har i to år samarbeidet om sitt felles "merzbau" et felles allkunstverk. Som Karius og Baktus hamrer de ut palasset sitt i den hvite kuben; det er en idealverden av gode og glade motiver; natur og folklore og ansikter og dyr svirrer ut av et veggmaleri i stadig forandring. "Kill your darlings" må være deres kredo når de maler et nytt, hvitt lag over tegninger og historier de har tryllet frem mellom seg. Men det er bare borte et kort øyeblikk før nye figurer, fabler og former bebor deres forunderlige verden. Noen av tegningene blir vasket ut, rene og pene, og så overført til silketrykk; andre får kanskje sin egen feature i en av animasjonene deres, som for øvrig foreviger den pågående byggeprosessen som finner sted i tanna til Jens. Om ikke lenge spyttes de ut på det åpne havet igjen, der de må jakte på en ny tann å bygge og bo i. Ørjan kan bygge flåten; skulpturene hans ser ut til å ha blitt påbegynt som flåte av planker og annet spontant funnet materiale, men som på et eller annet tidspunkt har bestemt seg for å bli noe annet; et kjøleskap kanskje eller et helikopter. Virvelvinden av arbeider Dahl og Aas skaper mellom seg har et momentum som ikke ser ut til å stoppe med det første.

Tikk takk

Flokker av fugler flyr synkront over en matt, grå flate fra et skjult utspring og mot en usikker fremtid. De svarte kroppene er bare der et øyeblikk, sveiper vannskorpen og forsvinner. Mystiske landskaper med merkelige horisonter og urolige himler akkompagneres av lyden av vann. Vann som drypper og viskes bort fra bilvinduet. Carolina Jonssons tid er syklisk, kommer aldri tilbake til sitt utgangspunkt. Monotone bevegelser markerer stillhet; bitte små bevegelser avslører tid som har gått. Denne dramaturgien av monoton takt finner vi både i tegningene, maleriene og filmene hennes. Hennes vekselbruk mellom film og maleri er rytmisk i seg selv; Hun filmer stereotype miljøer, små øyeblikk, ladede bevegelser. Hun bruker et subjektivt kamera, en levende linse som forteller om betydningen av usynlige hendelser. Et hjem eller industrilandskap kan virke innbyende, forlatt, trygt og fremmed på samme tid. Jonsson bryter opp disse velkjente scenene i små fragmenter og lange, hvilende blikk til betrakteren glemmer hva det er de ser på og lar det oppløses til et eneste langsomt bilde. Hennes serier av tegninger er stillbilder tatt fra noen sekunders filmsekvens. Mellom hvert bilde har en ubestemt tid passert; Det kan være som et umerkelig øyeblikk eller en utdratt evighet.

Massen mellom oss

Rytmen gjenfinner vi også i Naoshi Okura sine miljøer av lys og lyd. I søken etter et nytt språk har han redusert sine arbeidsmaterialer til lyd og lys. Lysets partikler, som er så små at vi ikke kan føle det, er en masse som omgir oss og binder oss sammen. I motsetning til språket har det ingen semantiske begrensninger, ikke noe som er innenfor eller utenfor. På samme måte bruker han lyd; fordi det menneskelige øre kun kan høre frekvenser mellom 20 hertz og 20 kilohertz, kan vi ikke høre ultrasoniske og infrasoniske lyder, men kroppen oppfatter det like fullt, som vibrasjoner som forplanter seg i den fysiske verden. Med lyd og lys som arbeidsredskap er Okuras miljøer en mulighet til å oppleve kunst uten bruk av språk og til utvide den menneskelige persepsjonen så vi kan oppleve en ny virkelighet som hittil har vært utilgjengelig for oss.

Lange, lyse netter

Magnus Martinsens malerier av horisontale, firkantede plan har en aura av det gode liv, somre uten slutt, luft, tid og en behagelig tomhet i seg. Drømmenes logikk farger denne serien bilder der mystiske likeartede objekter gjentar seg, litt forskjellige men alltid med en lignende orientering i rommet. Den grønne fargen varierer og manifesterer seg i ulike ting; bassenger, havet, skogen, brettet, en bane, himmelen, en maskin, en bygning; de tilhører alle samme dag, samme sted; jeg har vært der og ønsker meg tilbake. Gjennom alle motivene løper helt logiske linjer som ikke gjentar seg med samme intensitet, som ikke fullfører fortellingen til minste detalj, men som skifter retning midt i setningen, hopper over slutten og begynner forfra igjen. Dette er en sømløs konstruksjon; jeg kan hoppe inn i rammen og gå ut på banen; klokken er elleve og tennistimen er allerede i gang.

En alvorlig ung mann

Å reise verden rundt er en del av en ung manns oppdragelse, ja, en del av det å bli voksen. Are Blytt er som en veldig gammel mann og et barn i en og samme person. Arbeidene hans preges av eksistensielt alvor, av å ha erfart mange ting og å ha dratt lærdom av dette Tidligere generasjoners lærdommer tar han også med seg i sin erfaring; protestsanger, slogans, kassegitarer og andre hippietakter glir sømløst inn i denne hybride versjonen av samfunnsaktivisme. Samtidig er alvoret hans kamuflert i en lettsindig form; naboens katt, veldig mange stripete sokker, kjempestore bananer, tusjer i alle regnbuens farger, ting og tang i rosa og gult og turkis som han har plukket med seg på veien over jordkloden. De er souvenirer med sentimental verdi fra noen av hans eventyr. For jorda består ikke bare av undertrykkelse og urettferdighet og dårlig kunst; Fine glade ting gjør verden til et bedre sted å være.

se også Heartbeat 08

Kunstakademiet i Trondheim har ofte vært forbundet med pionervirksomhet innen teknologisk og digital kunst, men årets utstilling "Røyndom" bærer vel så mye preg av analoge teknikker, som tegning, maleri og papirklipperi.Mange av arbeidene bærer preg av at elementer "samples" fra omgivelsene og settes sammen til nye sfærer, eller nye virkeligheter.Derfor har utstillingen fått tittelen "Røyndom", det nynorske ordet for virkelighet.


De 15 bachelorstudentene er: Ane Fornes, Pernille Elida Fjoran, Anne Grefstad, Kristofer Henriksson, Marianne Husnes, Elisabeth Kjellesvik, David Lamignan Larsen, Rina Charlott Lindgren, Love Lundell, Robert Nilsen, Thomas Pedersen, Preben Solevåg, Ingvild Kjær Tofte, Kristin Tårnes og Anders Wighus.

Kurator er Mads Gamdrup (DK), professor i fotografi.

Kurator Mads Gamdrup skriver i katalogen:

"Dette er en udstilling som virkelig tager fat i individualitet og forskellighed og retter fokus på vigtigheden af bevidstheden om det andet, de andre og afstanden her imellem. At bevæge sig rundt mellem forskelligheder og betragte de enkelte værker, som denne udstilling er bygget op på, udfordrer nysgerrigheden og kalder på det legende menneske. På en måde er bevægelsen stille i al sin pragt, og på en anden måde vild og voldsom, som en punker der synger opera. Det er mig en stor glæde at byde velkommen til Trondheim Kunstakademis BFA Udstilling 2008."



Litt om arbeidene som presenteres:

Rina Lindgren jobber i grenselandet mellom collage, maleri og tegning. Hun dekonstruerer motiver og setter sammen bruddstykkene til komposisjoner gjennom en improvisert prosess. Hun kombinerer gjerne et barnlig uttrykk med en naturalistisk stil, og viser en forkjærlighet for den nitidige, gjennomarbeidete blyanttegningen, i møte med røffe fargeflater.


Kristin Tårnes forteller i filmen "Vi vet ikke engang hvordan vi skal få slutt på denne elendigheten" historien om et mislykket gruppeprosjekt, der både komikk og alvor utløses av hverdagslige problemer.


Anders Wighus maler bilder der abstrakte former opptrer i rytmiske komposisjoner. Han lager også elektronisk musikk, og i utstillingen "Røyndom" møtes musikken og bildene i en rytmisk helhet.


Anne Grefstads maleri er inspirert av engelsk pop-art, der hun sampler ulike elementer sammen til fargesterke scenarier i et industrielt malerisk uttrykk. Ofte er unge mennesker en del av scenariet.Elementene i bildene kommer til gjennom en intuitiv prosess, og hun vet sjelden hvordan den endelige komposisjonen vil bli når hun begynner på et nytt bilde.


Elisabeth Kjellesvik og Pernille Elida Fjoran har samarbeidet siden 2006. De jobber med video og performance, gjerne begge deler samtidig i en romlig installasjon. Performancene oppleves ofte som klaustrofobisk teater uten manus, og grenser gjerne til det absurde.


Ingvild Kjær Tofte bruker visuelle elementer fra velkjente, hverdagslige fenomener og setter dem sammen på en uventet måte. Hun veksler mellom arbeidsformer som maleri, installasjon og performance for å sette ulike ideer ut i livet. På bachelorutstillingen viser hun installasjonen "Cliffhanger" i galleri KiTs utstillingsvindu, et apokalytisk scenario bestående av veggmaleri og papirklipperier.


Robert K. Nilsen maler kvadratiske bilder med firkanter som motiv. Ved å sette så klare grenser for sitt prosjekt, synliggjør han samtidig de utallige mulighetene som finnes innenfor en slik begrensning. Nøye planlegging av komposisjon og fargebruk er essensielt i arbeidsprosessen, gjerne med subtile optiske effekter som resultat.


Love Evan Lundell jobber med collagepreget maleri. Han bruker blant annet motiver fra gamle magasiner som enten males eller klistres på bildene. Han er inspirert av outsiderkunst og det naive, og til tider maniske uttrykket som ofte kjennetegner denne retningen.


Kristofer Henriksson arbeid strekker seg gjennom flere medier. Han tar ofte utgangspunkt i enkle fysiske fenomener, for derifra å knytte an til større temaer omkring naturen eller livet ? fra det håndgripelige og forståelige, til det ugripbare og komplekse.


Marianne Husnes omtaler seg selv som sultekunstner. Arbeidene hennes tar utgangspunkt i ekstrem kroppsfokusering, og tar for seg det smertefulle ved å strebe etter å oppfylle samfunnets krav til, og unaturlige fokus på slanking. Gjennom arbeidene reflekterer hun over den uutholdelige livssituasjonen slike krav kan skape.


David Lamignan Larsen jobber med video, maleri og musikk. Han berører temaer som identitet og antropologi, og tar ofte utgangspunkt i sin norsk-nigerianske bakgrunn.I mange av videoene iscenesetter han seg selv som hip hop-artisten Maestro, hvor han rapper og framfører egne låter. På bachelorutstillingen viser han "Gabon Diaries", en serie på seks filmer som er klippet sammen av videoopptak han gjorde da han bodde i Gabon i Afrika som tenåring.


Preben Solevåg jobber med både musikk/lyd og visuelle utrykksformer som collage, tegning, film, installasjon og maleri. Med temaer som nihilsme, okkultisme, porno og seksualitet, balanserer ofte arbeidene mellom dystert alvor og galgenhumor.


Ane Fornes leker gjemsel med publikum. Hun bygger eventyraktige rominstallasjoner, inspirert av litteratur om skjulte verdener.Inngangen kan gjerne være vanskelig å finne, og denne gangen får publikum dessuten en gåte å løse. For å løse den, kan novellen "Gullbillen" av Edgar Allen Poe være til hjelp.


Thomas Pedersen maler bilder av minner. Både komposisjonene og de dempede fargene gir bildene en atmosfære av svunnen tid og stillhet. Innimellom har bildene også spor av spontanitet som kan virke som en kontrast til stillheten.

Last ned hele utstillingskatalogen her (pdf.)

Pressekontakt: Ingvild Kjær Tofte 91544847, Pernille Elida Fjoran 92410160, Elisabeth Kjellesvik 97437606

Freedom for the individual, privacy for the family, fresh air, sunlight and natural lighting for every home, equality of standards and service provision for every neighborhood, and flow management as a crucial component of regional planning - these were just some of the holistic objectives of the complete integrated city.

As Cerdà was to predict with daring foresight, the "new civilization", forged by harnessing steam power, would com to be characterized by mobility and communicativeness. These ideas, which shaped the 1859 Project for the Extension of Barcelona, were the very building blocks of Cerdà's 1863 General Theory of Urbanization. This plan and the theory were the two most outstanding achievements of Ildefons Cerdà, the civil engineer who devoted his whole life to the ideas and the practice of urbanism.

The unearthing of several key items of Cerdà's theoretical work, many of which had languished unknown for decades in archives across Spain, led to the mounting of retrospective exhibition Mostra Cerdà. Urbs i Territori which premiered in Barcelona from September 1994 to February 1995. Its purpose? To tell the world about a man who has been called the pioneer of modern urbanism, and its chief theoretician.

In the city of Barcelona for a century and half, his ideas have stood the test of time. Far beyond any undoubted historical interest in Cerdà's work, the real driving force behind recasting the exhibition as a traveling exhibit, ILDEFONS CERDÀ. THE VISIONARY URBAN PLANNER is the need to demonstrate in a variety of cities across the world, the current relevance and validity of Cerdà's ideas to the serious and growing problems facing urban, rural and metropolitan areas. His Extension Project, which was effectively a plan for a new city, made it possible for Cerdà's Barcelona to achieve and maintain - even today - an outstanding urban quality. The success of the 1992 Summer Olympics helped to spread growing recognition of this fact.

Shocking as it may seem that arguably the most important theoretician and practitioner in the history of urbanism could have fallen into oblivion, there are other historical precedents.

The greatest tribute we can pay to Ildefons Cerdà, a progressive thinker fired by the burning conviction that simple ideas can be the catalyst for great solutions, will be to revive interest, publicize his work and use it to help prevent disasters in an increasingly urbanized world.

Albert Serratosa

Commissioner of the Exhibition

Cerda travelling exhibition (PDF)

CERDÀ THE URBANIST

The first module of the exhibition enables us to assess the current relevance of Cerdà's work and his rightful place of pre-eminence in the history of urbanism. It includes a biography, Cerdà's background, his theories, and a comparison with other urbanist's.

CERDÀ'S PROJECTS

Presents house models, a holistic proposal for a complete, integrated city, the railway in the city and the development of Cerdà's proposals. Barcelona was both the object of Cerdà's analysis and the testing ground for the theories he developed to meet the needs of the new industrial city.

THE BARCELONA EXTENSION

The third module, analyzes Cerdà's urban planning instruments, the Barcelona Extension's phases of growth and a model urban fabric. The Extension (Eixample) is an urban area of the highest quality, which epitomizes the practical application of Cerdà's theories.