Pyramids

 

I flere tusen år har vitenskapsfolk fra hele verden prøvd å forstå hvordan egypterne oppførte sine gigantiske pyramider. Nå mener en forsker i Trondheim at han har funnet oppskriften på en av verdens uløste gåter.

 Forskere har vært så opptatt av vekten på steinene at de ofte synes å glemme to sentrale problemstillinger: hvordan visste egypterne nøyaktig hvor de skulle legge de enormt tunge steinene? Og hvordan klarte arkitekten å kommunisere disse detaljerte planene, som krevde en svært høy presisjonsgrad, til en arbeidsstokk bestående av 10.000 analfabeter?

 Det var disse spørsmålene arkitekt Ole Jørgen Bryn ved Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU stilte seg da han begynte å forske på Khufus store pyramide i Giza.

Khufus pyramide, bedre kjent som Kheops-pyramiden, er 146,6 meter høy, og består av 2,3 millioner kalksteinsblokker med en gjennomsnittlig vekt på 2,5 tonn hver. Denne massive bygningen veier anslagsvis 5,9 millioner tonn, og var i nesten 4.000 år det høyeste bygget i verden.

Bryn mener å føre bevis for at oldtidens egyptere var de første til å skille bygningens presisjonssystem fra bygningens fysiske deler, og dermed innføres bygningstoleranse slik vi kjenner det innenfor ingeniør- og arkitektprofesjonene i dag.

Hans oppdagelse er et uutforsket område innenfor pyramidenes anatomi, og NTNU-arkitektens metode er å gjenskape prinsippene for pyramidekonstruksjonen gjennom selv å prosjektere detaljerte arbeidstegninger for pyramidene.

 Basert på egen erfaring som praktiserende arkitekt har Bryn studert planleggingen av pyramiden og gjenoppdaget presisjonssystemet som gjorde det mulig for egypterne å treffe pyramidens siste og høyeste punkt, Apex-punktet, med en imponerende grad av nøyaktighet.

 Ved å utforske planleggingen av pyramiden er det mulig å utarbeide en moderne prosjektdokumentasjon av, ikke bare én, men av alle pyramider fra en gitt periode.

- Så lenge arkitekten kjenner pyramidens hoveddimensjoner kan han prosjektere bygningen slik han ville gjort det med et moderne bygg, men med byggemetoder og måleenheter kjent fra oldtidens Egypt, sier Bryn.

I en vitenskapelig artikkel publisert i mai 2010 (Retracing Khufu’s Great Pyramid, i tidsskriftet Nordic Journal of Architectural Research, 1-2 2010), diskuterer Bryn denne oppsiktsvekkende oppdagelsen som kan forklare konstruksjonen bak en rekke egyptiske pyramider ved å ta utgangspunkt i byggegridet, og ikke selve den fysiske bygningen.

 Er prinsippene i Bryns tegninger korrekte, vil arkeologer få et nytt ”kart” å gå etter hvor pyramiden ikke lenger bare er en “haug med tunge stein med ukjent struktur”, men snarere et ufattelig presist byggverk.

 Ole Jørgen Bryns funn vil presenteres og forklares på utstillingen The Apex Point ved NTNU i Trondheim fra 13. september til 1. oktober. Utstillingen er en offisiell del av programmet til NTNU og Fakultet for arkitektur og billedkunsts 100-årsmarkering.

Om forfatteren:

Førsteamanuensis Ole Jørgen Bryn (f. 1965) er utdannet sivilarkitekt fra NTNU, tidl. partner i arkitektkontoret Ramstad & Bryn AS, siden 2000 tilsatt ved Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU.

Utviklingen av Bryns teorier om de egyptiske pyramidenes byggegrid har dratt nytte av et fruktbart samarbeid med Dr. Michel Barsoum, professor ved Department of Materials Science and Engineering, Drexel University, Philadelphia.

Nedlastbare fotografier og tegninger er til fri benyttelse (kun) når de brukes i tilknytning til denne saken.

 

Foto: Håvard Houen

Tegninger: Ole J. Bryn/NTNU