Hvordan kan historiefaget bidra til demokratisk dannelse? Cand. philol. Halvdan Eikeland (60) fra Fusa i Hordaland, nå bosatt i Tønsberg, stiller dette spørsmålet i sin avhandling som er innlevert til forsvar for graden dr. philos. ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU. Bakgrunnen for arbeidet har vært et ønske å belyse forsøk på å bruke historiefaget som redskap til å utvikle et demokratisk Tyskland etter andre verdenskrig.

Analysen gjelder arbeidene til to sentrale vesttyske didaktikere på 1970-- og 1980-tallet, Karl-Ernst Jeismann og Annette Kuhn. Deres arbeid er blant annet et oppgjør med en tradisjon der historiefaget ble brukt som middel til å rettferdiggjøre det rådende politiske system. Klare eksempler er måten historie ble brukt på i Tyskland i keisertiden og under Hitler. Etter 1945 var målet å bygge opp et "nytt" og demokratisk Tyskland, og historiefaget ble også der et viktig redskap. Synet på eleven var likevel det samme: Han/hun var et "objekt" som skulle formes.

Jeismann og Kuhns arbeid representerer også et brudd med dannelsestradisjonen fra de første etterkrigsårene. Utvikling av elevenes myndighet blir det sentrale målet: De skal utvikle evne til selvstendig og kritisk meningsdannelse, og dermed bli aktive deltakere i et demokratisk samfunn. For å vise hvordan skolefaget historie kunne bidra til å utvikle myndige samfunnsborgere, utviklet Jeismann og Kuhn i perioden 1972-87 teori, organiseringsmodeller og praktiske forslag knyttet til historieundervisning.
 
Det høye teorinivået som preger tysk historiedidaktikk, med vektlegging av sammenhenger  mellom teori og praksis, kan gi impulser til å videreutvikle nordisk historiedidaktikk og til debatten om demokratisk dannelse i en europeisk sammenheng, hevder Eikeland.
 
Avhandlingen har tittelen “Historieundervisning, historiebevissthet og politisk dannelse: Teori og praksis hos Karl-Ernst Jeismann og Annette Kuhn. En sammenliknende studie av historiedidaktiske konsepsjoner hos to sentrale vesttyske didaktikere i perioden 1972-1987." Den er utført ved Avdeling for samfunnsfag, Høgskolen i Vestfold, med førsteamanuensis Rolf Th. Tønnessen som hovedveileder. Arbeidet er finansiert av stipend fra Høgskolen i Vestfold og  Ruhrgas-Stipendium für Geschichte.

Halvdan Eikeland er cand. philol. fra Universitetet i Oslo. Han er ansatt som førsteamanuensis ved Høgskolen i Vestfold.

Disputasen vil finne sted 3. desember på NTNU.

Doktorgrader ved NTNU - kontinuerlig oppdatert

NTNU   Info.avd.

Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Teknisk ansvarlig: web@adm.ntnu.no