| Bedre arbeidsforhold for studenter og ansatte på begge hovedcampusene, og bedre læringsmiljø, står øverst på lista når NTNU-styret i neste uke fortsetter diskusjonen om campusutvikling. Et nytt bygg på Dragvoll har høy prioritet.
En viktig problemstilling under tidligere campusdrøftinger har vært arbeids- og læringsforholdene på Dragvoll. Torsdag 7. desember skal NTNU-styret igjen diskutere campusutvikling, denne gangen med konkrete forslag på bordet, til hvordan læringsmiljøet kan bedres. Tidshorisonten for planene er 8–10 år.
For begge campusene gjelder først og fremst tanken om at eksisterende bygningsmasse skal kunne utnyttes mer fleksibelt og effektivt. Samling av fagmiljøer, faglige synergieffekter og optimal bruk av lokalene skal gjøres mulig ved rokeringer og ombygginger. Men det er ikke nok. Styredokumentene inneholder også planer om nybygg både på Dragvoll og på Gløshaugen.
Fra det prinsipielle til det konkrete
Styret har tidligere vedtatt å arbeide med en tocampusløsning ut fra følgende prioriteringer (i kortform):
1. En bygningsmasse som gir tilfredsstillende arbeids- og læringsmiljø.
2. Bedre infrastruktur for laboratorievirksomhet.
3. Arealer til tverrfaglig virksomhet, nyskapingsvirksomhet, randsonevirksomhet og etter- og videreutdanning.
4. Større arealer for de kunstfaglige miljøene og formidlingsvirksomheten.
5. Arealer for ekspansjon.
Styredokumentene som nå legges ut på nettet, inneholder en lang rekke konkrete forslag som fyller denne prioriteringslisten med innhold. Forslagene er i stor grad basert på innspill fra ulike arbeidsgrupper som er engasjert i prosjektet, og de skal drøftes videre i tett dialog med fagmiljøene.
Satsing på læring og utdanning, musikk til byen og ”campushotell” på Dragvoll
Den første dominobrikken som kan sette i gang en ønsket kjedereaksjon på Dragvoll, er å samlokalisere Institutt for musikk med det tidligere Musikkonservatoriet, et sted i bykjernen. Dette er et ønske fra de ansatte selv; det er mulig innenfor et overskuelig tidsrom; og det vil frigjøre ca 2000 kvadratmeter.
NTNU har sterke fagmiljøer innenfor utdannings- og læringsforskning, og satsingen på Dragvoll innebærer at studier og forskning innen disse fagområdene løftes fram. Det blir foreslått å samle læringsmiljøene ved at forskningsenheten Voksne i livslang læring flyttes fra byen til Dragvoll. Dette vil også berøre prosjektet Læring med IKT, samt den etter- og videreutdanningsaktiviteten som er knyttet til Dragvoll-miljøene. Forslaget vil styrke det pedagogiske forskningsmiljøet ytterligere ved hele NTNU.
I nye bygg er det forslag om å etablere bibliotekfunksjoner og flerbruksarealer, samt en ressurs for hele NTNU og for Trondheim by: et såkalt campushotell. Det er et anlegg med fleksible romløsninger for konferanser, kurs, midlertidige arbeidsplasser osv.
Campushotellet og den tilhørende faglige aktiviteten vil kunne bli et nasjonalt kraftsentrum, for Dragvollfagenes etter- og videreutdanningsvirksomhet og andre eksterne relasjoner.
Rokeringer og laboratorier på Gløshaugen
Sentralt i planene står utviklingen av internasjonalt konkurransedyktige laboratorier. NTNU har i dag flere sentere for framragende forskning (SFF), sentere for forskningsbasert innovasjon (SFI) og Gemini-sentere. Flere kan komme, og det er av vital betydning at disse miljøene har gode arbeidsforhold og tilstrekkelig laboratoriekapasitet.
Utvikling av laboratorieinfrastruktur til høyt prioriterte satsingsområder står derfor høyt på lista. Det skal i første omgang skje ved rokeringer og ombygging av eksisterende lokaler på Gløshaugen, samt frigjøring av arealer ved et eventuelt nybygg i Hesthagen.
Innovasjonssenter
Det blir nemlig foreslått å samle innovasjonsmiljøene i et nytt bygg i Hesthagen. Bygget kan romme NTNUs egne innovasjonsmiljøer så vel som beslektede virksomheter. For eksempel kan Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT), fagmiljø som arbeider med systemorienterte fag, samt deler av Sintef Teknologi og samfunn, være mulige innbyggere. Senteret kan også romme et prosjekthotell der samarbeidspartnere kan etablere seg sammen med våre fagfolk i tidsavgrensede prosjekter. Dette bygget vil inneholde mye annet enn bare NTNUs kjernevirksomhet, og vil derfor kreve bare delfinansiering fra NTNU.
Hensikten med et slikt senter er å styrke innovasjonskapasiteten, fremme kultur for entreprenørskap, oppfinnelser og innovasjon – samt koble NTNUs og Sintefs fagmiljøer med næringsliv og offentlig forvaltning.
Økonomimiljøene ved IØT og HiSTs økonomiutdanning vev Trondheim økonomisk høgskole (TØH) har etablert gode samarbeidsrelasjoner, og kan tenkes å ville lokaliseres nær hverandre. Det finnes nærliggende tomter for TØH som vil gjøre dette mulig.
Samle vitenskapsformidling i sentrum
I tillegg til forslaget om å samle all musikkfaglig virksomhet i sentrum, blir det foreslått å videreutvikle området rundt Vitenskapsmuseet på Kalvskinnet. Ett konkret forslag er å hjelpe Vitensenteret, som i dag ligger på hjørnet av Kongens gate og Kjøpmannsgata, nærmere museet. En investering i et slikt senter vil ikke gjøres med NTNU-midler.
Minimumsløsning
Forslagene inneholder foreløpig lite om kvadratmeter og kronebeløp. De er på dette stadiet å betrakte som konsepter som styret skal gi sine reaksjoner på, og fagmiljøene skal utvikle videre.
Det er mange ønsker om utviklingstiltak fra fagmiljøene, og til sammen vil de nok overstige den verdirealisering som er mulig ved avhending av tomter på Dragvoll. Dersom utviklingsplanen skal kunne realiseres uten ekstra bevilgning, kan den måtte framlegges som et første byggetrinn som er en redusert løsning, og et neste byggetrinn som krever tilleggsfinansiering over statsbudsjettet..
|
